|
| Arkiv artikkel fra den 20-03--1993 Bedre med en hubro på taket enn 10 kråker i skogsfuglskogen Under krigen var en binders i knapphullet på vesten et patriottegn. Vil en plasthubro i TV-antnea bli det samlende tegnet på viltstellsbeviste småviltjegere? Effektivt er det i alle fall. Bor du litt landlig til, har en noenlunde kråkestamme i omegnen og har en hubro. Da har du muligheten til selv å påvirke småviltbestanden i jaktterrenget ditt. Med en plasthubro eller ugle montert opp høyeste stedet i nærheten av huset den effektiveste måten å desimere stammen på. Kråkestammene er kanskje ikke så stor nå som den var under bruk og kast perioden på 70 og begynnelsen av 80 tallet, men den er fortsatt så stor at den gjør et solid innhogg på småviltstammen.
Med hubroen stående permanent på taket tar du unna de lokale kråkene i begynnelsen, men etterhvert er det mest kråker somkommer trekkende forbi som bryr seg. De stasjonære kråkene blir fort lei av leken. Du vil ofte våkne av en stor kråkekonsrt utenfor soveværelsesvinduene, og en kråke før frokost sammen med skje tran til frokost, styrker både helsen, jaktlysten og viltbestanden. En svensk undersøkelse viser at jakt med hubro er den mest effektive måten å beskatte kråkebestanden, på lovelig måte.
Desverre er det bare kråka som det er tillatt å jakt på hele året. En fin tid å sbeskatte kråkebestanden på er i mai/juni når kråkeungene akkurat hjar forlattt redet. Da er de naive samtidig som agressiviteten mot rovfugler er sterk. Her du heldig kan du lykkes å beskatte store deler av kullene på denne måten. Fjern aldri roviltstammen helt. Rovdyrene gjør stor nytte i jaktterrenget ditt, bare det ikke er for mye av dem. Etterhvert som du tar vekk de lokale kråkene slik at gode revir blir ledige vil gjerne nye revirløse ungkråker trekke inn i området og dermed er karusellen i gang. Viltpleie er en kontinuerlig prossess. Det nytter lite med skippertak.
Settes opp høyt Om ikke hubroen er montert opp over de høyeste trærn i området vil kråkene ofte ignorere den. Om du legger ut døde kråker rundt eller henger opp i klørne på den ser iokke ut til ågjøre så mye fra eller til. Derimot levende og skadeskutte kråker som står opå baken under og kraaer, virker gjerne opphissende på de som ennå er friske. Det er forbudt å ha ville dyr i fangenskap uten søærskilt løyve, men ellers ville det vært en effektiv lokk i tillegg til hubroen. Enkleste måten å få hubroen skikkelig høyut er å kjøpe en vinduspussestang til noen hundre kroner. Disse er teleskopiske og 4- eller 5 delte og kan bli 10-12 meer på det høyest. Klatrer du så høyt det går opp i et tre og heiser oppstangen og hubroen, kan du deretter reise stangen slik at den rager mange meter og over selv det høyeste tre i området.
Våpen Bruk dine vanlige jaktvåpen
Lyddemper Norge er nesten det eneste landet i Europa hvor dt ikke er forbudt å eie eller bruke lyddemper, så kjenner vi myndighetyene rett, er det snart slutt også med det. Tilpassing av våpenloven til de andre skandinaviske landenen og til EØS og EF fordrer også at det blir forbudt å eie og bruke lyddemper.TAKET
Lyddemperen har flere fordeler til avliving av kråke Salonrifle Rifle Hagle
Slik jakter du Som regel kommer kråkene og slår hakker og skriker stygt til kråkene. Da har du beste sjansen til å ta dem med hagle, men bor du nermere naboen enn 400 meter er det ikke brått sikkert han vil godta slik oppførsel. Derfor er det gjerne bedre åvente til de blir lei, og setter seg på mønet av uthuset eller på et tre og fortsetter pipekonserten derfra. Da kan du plukke dem ned med en lyddempet salonrifle. Ofte setter de seg i samme buska, og med insutt salonrifle på den aktuelle plassen, kan du plukke dem ned sikkert på hold ut til 130 meter. Det kraftigste smellet blir klasket når kula slår inn i fjærpanseret.
De nettopp flyveferdige ungkråkene som vingler omkring utpå sommeren er lette å legge ned. De nøyer seg med å sette seg i et tre og skjelle ut hubroen etter noter. Skyter du med lyddemper på salonrifla er det ikke alltid de skjønner hva som skjer og du kan plukke ned mange i samme kullet.
VILTPLEIE GIR RESULTATER DN hevder: Rovdyrbekjempelse har lite for seg. Etter et par år er det like mye kråker og rovdyr igjen. Dessuten er det neppe mer klråker nå enn før.
Utsagnet i seg selv er helt korrekt, men vinklingen er ganske underlig sett utfra at ressursforvalningsmessig utganspunkt. Viltpleie gir nemlig beviselig resultater. Uten resultater ville store grunneiere i Norge og jaktrettsinnehavere i de mer tett befolkede områder av europa neppe brukt milliarder av kroner på viltpleie. Viltpleie er en kontinuerlig prosess, som ikke kan gjøres i skippertak. Bor du i nærheten av jaktterrenget ditt kan du gjennom kontinuerlig og systematisk arbeid øke bestanden av vilt til mangedobbelte i begrensede områder. Hvilke tiltak som du trår til med avhenger av hva du ønsker å øke bestanden av. Er målsetningen å få fram en god stamme av hønsefugler roviltbeskatning og biotopforbedring de beste viktigste virkemidlene.
Av rovvilt er det særlig ravn, kråke, skjære og nøtteskrike som må holdes på et lavt nivå. En hubro tenner aggresjonene hos alle disse dyrene og det beste lovlige hjelpemiddelet under forutsetning av at du er noenlunde til å skyte. Reven er også en effektiv konkurrent som beskattes lettest i form av åtejakt. Er det snakk om skogsfugl er måren blant dine dyktigste konkurrenter. Når bestanden av de nevnte rovdyrene holdes lav kan det bli mer av hauker, ørner og andre rovfugler, men disse er temmelig dårlige jegere.
I noen områder er en av de beste "rovdyrene" E-verket og Televerket. Telefontråder, elektriske ledninger, hølyspentledninger, og gjerder er eventrylig dyktige jegere som trolig jakter like godt hele året. Bruk viltnemda, miljøvernforeninger, JFF og andre organisasjoner eller instanser som brekkjern og pådriver for å få fjernet anlegg som ikke i drift. Prøv også å skaffe fram fakta om hvor godt disse "fangstanleggene" fanger slik at du har noe å legge fram . |
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok anmeldelse Bok&Media Google |