|
|
Arkiv artikkel fra den 20-03--1993
Bedre med en hubro på taket
enn 10 kråker i skogsfuglskogen
Under krigen var en binders i knapphullet på vesten et patriottegn. Vil
en plasthubro i TV-antnea bli det samlende tegnet på viltstellsbeviste småviltjegere?
Effektivt er det i alle fall. Bor du litt landlig til, har en noenlunde
kråkestamme i omegnen og har en hubro. Da har du muligheten til selv å påvirke
småviltbestanden i jaktterrenget ditt. Med en plasthubro eller ugle montert
opp høyeste stedet i nærheten av huset den effektiveste måten å desimere
stammen på. Kråkestammene er kanskje ikke så stor nå som den var under bruk
og kast perioden på 70 og begynnelsen av 80 tallet, men den er fortsatt
så stor at den gjør et solid innhogg på småviltstammen.
Med hubroen stående permanent på taket tar du unna de lokale kråkene i begynnelsen,
men etterhvert er det mest kråker somkommer trekkende forbi som bryr seg.
De stasjonære kråkene blir fort lei av leken. Du vil ofte våkne av en stor
kråkekonsrt utenfor soveværelsesvinduene, og en kråke før frokost sammen
med skje tran til frokost, styrker både helsen, jaktlysten og viltbestanden.
En svensk undersøkelse viser at jakt med hubro er den mest effektive måten
å beskatte kråkebestanden, på lovelig måte.
Desverre er det bare kråka som det er tillatt å jakt på hele året. En fin
tid å sbeskatte kråkebestanden på er i mai/juni når kråkeungene akkurat
hjar forlattt redet. Da er de naive samtidig som agressiviteten mot rovfugler
er sterk. Her du heldig kan du lykkes å beskatte store deler av kullene
på denne måten. Fjern aldri roviltstammen helt. Rovdyrene gjør stor nytte
i jaktterrenget ditt, bare det ikke er for mye av dem. Etterhvert som du
tar vekk de lokale kråkene slik at gode revir blir ledige vil gjerne nye
revirløse ungkråker trekke inn i området og dermed er karusellen i gang.
Viltpleie er en kontinuerlig prossess. Det nytter lite med skippertak.
Settes opp høyt
Om ikke hubroen er montert opp over de høyeste trærn i området vil kråkene
ofte ignorere den. Om du legger ut døde kråker rundt eller henger opp i
klørne på den ser iokke ut til ågjøre så mye fra eller til. Derimot levende
og skadeskutte kråker som står opå baken under og kraaer, virker gjerne
opphissende på de som ennå er friske. Det er forbudt å ha ville dyr i fangenskap
uten søærskilt løyve, men ellers ville det vært en effektiv lokk i tillegg
til hubroen. Enkleste måten å få hubroen skikkelig høyut er å kjøpe en vinduspussestang
til noen hundre kroner. Disse er teleskopiske og 4- eller 5 delte og kan
bli 10-12 meer på det høyest. Klatrer du så høyt det går opp i et tre og
heiser oppstangen og hubroen, kan du deretter reise stangen slik at den
rager mange meter og over selv det høyeste tre i området.
Våpen
Bruk dine vanlige jaktvåpen
Lyddemper
Norge er nesten det eneste landet i Europa hvor dt ikke er forbudt å
eie eller bruke lyddemper, så kjenner vi myndighetyene rett, er det snart
slutt også med det. Tilpassing av våpenloven til de andre skandinaviske
landenen og til EØS og EF fordrer også at det blir forbudt å eie og bruke
lyddemper.TAKET
Lyddemperen har flere fordeler til avliving av kråke
Salonrifle
Rifle
Hagle
Slik jakter du
Som regel kommer kråkene og slår hakker og skriker stygt til kråkene. Da
har du beste sjansen til å ta dem med hagle, men bor du nermere naboen enn
400 meter er det ikke brått sikkert han vil godta slik oppførsel. Derfor
er det gjerne bedre åvente til de blir lei, og setter seg på mønet av uthuset
eller på et tre og fortsetter pipekonserten derfra. Da kan du plukke dem
ned med en lyddempet salonrifle. Ofte setter de seg i samme buska, og med
insutt salonrifle på den aktuelle plassen, kan du plukke dem ned sikkert
på hold ut til 130 meter. Det kraftigste smellet blir klasket når kula slår
inn i fjærpanseret.
De nettopp flyveferdige ungkråkene som vingler omkring utpå sommeren er
lette å legge ned. De nøyer seg med å sette seg i et tre og skjelle ut hubroen
etter noter. Skyter du med lyddemper på salonrifla er det ikke alltid de
skjønner hva som skjer og du kan plukke ned mange i samme kullet.
VILTPLEIE GIR RESULTATER
DN hevder: Rovdyrbekjempelse har lite for seg. Etter et par år er det like
mye kråker og rovdyr igjen. Dessuten er det neppe mer klråker nå enn før.
Utsagnet i seg selv er helt korrekt, men vinklingen er ganske underlig sett
utfra at ressursforvalningsmessig utganspunkt. Viltpleie gir nemlig beviselig
resultater. Uten resultater ville store grunneiere i Norge og jaktrettsinnehavere
i de mer tett befolkede områder av europa neppe brukt milliarder av kroner
på viltpleie. Viltpleie er en kontinuerlig prosess, som ikke kan gjøres
i skippertak. Bor du i nærheten av jaktterrenget ditt kan du gjennom kontinuerlig
og systematisk arbeid øke bestanden av vilt til mangedobbelte i begrensede
områder. Hvilke tiltak som du trår til med avhenger av hva du ønsker å øke
bestanden av. Er målsetningen å få fram en god stamme av hønsefugler roviltbeskatning
og biotopforbedring de beste viktigste virkemidlene.
Av rovvilt er det særlig ravn, kråke, skjære og nøtteskrike som må holdes
på et lavt nivå. En hubro tenner aggresjonene hos alle disse dyrene og det
beste lovlige hjelpemiddelet under forutsetning av at du er noenlunde til
å skyte. Reven er også en effektiv konkurrent som beskattes lettest i form
av åtejakt. Er det snakk om skogsfugl er måren blant dine dyktigste konkurrenter.
Når bestanden av de nevnte rovdyrene holdes lav kan det bli mer av hauker,
ørner og andre rovfugler, men disse er temmelig dårlige jegere.
I noen områder er en av de beste "rovdyrene" E-verket og Televerket. Telefontråder,
elektriske ledninger, hølyspentledninger, og gjerder er eventrylig dyktige
jegere som trolig jakter like godt hele året. Bruk viltnemda, miljøvernforeninger,
JFF og andre organisasjoner eller instanser som brekkjern og pådriver for
å få fjernet anlegg som ikke i drift. Prøv også å skaffe fram fakta om hvor
godt disse "fangstanleggene" fanger slik at du har noe å legge fram .
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
