|
|
Arkiv artikkel fra den xx-xx--199x
Bisamen etablert i Norge.
Hva nå?
BESTAND
Bestanden av bisam i Sør-Varanger ser ut til å øke meget sterkt. Antageligvis
huser kommunen en bestand på flere titalls tusen individer. Bisamen er forplantningsdyktig
allerede første leveår og kan få opp til tre kull med 11 unger i hvert kull
under sørligere forhold. Dermed kan en hunn gi opphav til 33 bisam pr år.
Gjelder det samme her? Om sommeren beiter de på rotdelen på vannplanter,
insekter og hva de ellers kommer over. Kanskje også fisk. Om vinteren bor
de i stor huler i strand- eller elvebredden. På plasser med vannplanter
bygger de store såter som de er oppe og hviler i, tygger vannplanter som
de henter under isen og trekker luft i. Jeg tror ikke det er vanlig at de
overvintrer i disse såtene.
Det er vanlig at de er på land og vandrer i vinterhalvåret. Fra nyttårstider
og utover vinteren -93 har mange i Pasvik hat besøk av bisam rundt huset
og inne på låven. Slike besøk blir sikkert vanligere etterhvert som stammen
blir større.
SPREDNING
I Sverige sprer bisamen seg med en fart på 7 kilometer pr år. Allerede
nå ser det ut til å være bisam i alle vassdrag i Finnmark med rik forekomster
av vannplanter. Bisamen kvier seg ikke for saltvann og det er flere ganger
sett svømmende bisam ytterst i Jarfjorden i Sør-Varanger,. Det er mange
kilometer fra nærmeste naturlige vassdrag og mer enn en kilometer fra land.
Det sies at det skal være bisam på Skogerøya utenfor Kirkenes. For å komme
dit må den svømme flere kilometer i saltvann. Store områder av Sverige har
sterke bisam bestander. Derfor er det trolig bare snakk om få år før andre
deler av landet har dette dyret på artslisten.
MINK, MÅRHUND OG BISAM
Disse tre dyrene kommer alle fra et annet kontinent. De to førstnevnte fører
lite godt med seg. Hvilke konsekvenser får en sterk bisam stamme for den
sårbare naturen i Finnmark? Vil den overbeite vannplantene i noen områder
slik at det går ut over gress endene? Hvordan vil en rik bisam stamme virke
inn på reve bestanden? Vil reven få lettere for å komme seg gjennom vinteren
slik at revestammen øker raskt og beskatter andre arter på andre tider av
året? Jakter de store rovfuglene bisam? Mårhund og bisam kommer fra samme
kontinent. Vil tilstedeværelsen av bisam gjøre at mårhundene klarer seg
bedre?Hvilke konsekvenser har en stor bisam stamme for fisk? Hvilke problemer
har man hatt med bisam andre steder i Europa og i Russland? I midteuropa
har de beitet på dyrket mark slik at man har måttet ansette profesjonelle
bisam jegere for å unngå store avlingskader. Hvilken posisjon vil dette
dyret skaffe seg i den sårbare naturen i Finnmark? Kan den spre sykdommer?
BESKATNING AV MENNESKER
Jakttiden på bisam går fra august og til 15 mai. Den 15 mai er det bare
ganske få områder i Finnmark som er isfrie, og da partier med sterk strøm.
Bisam trives best i områder med mye vannplanter og er dermed lite tilgjengelig
for jegerne.
I august er det mørkt om natten og ettersom bisamen er natt aktiv og holder
seg mye i ro om dagen er det ikke mulig å drive noen effektiv form for beskatning
på bisam i Finnmark. I august er det også jakt på gås og and og da foretrekker
de fleste jegere disse artene fram for den lille bisamen som sjelden veier
over en kilo og har langt mindre mat verdi.
Skal det være mulig å kunne beskatte og regulere bisamstammene må høstingsperioden
flyttes til en tid da de er tilgjengelige. Det bør også være mulig å klassifisere
den som skadedyr der bestanden blir overtallig, noe som er sannsynlig for
Sør-Varanger i løpet av -95/-96.
SLAKTING, FLÅING, KJØTT OG SKINN
Bisamen er lett og rask å flå. Klipp av alle benene med en saks. Gjør
et ovalt snitt rundt hale, anal- og kjønnsåpningen. Deretter dras skinnet
av. Det er gjort på et halvt minutt.
Det er bare lår og bekken som har nevneverdig med kjøtt. Resten kan kokes
til hundemat eller suppe. Sverige og Finland har etterhvert gode tradisjoner
og ivrige bisam jegere, men i Finnmark er det knapt noen som viser interesse
for å beskatte dette viltet.
KONKLUSJON
* Ettersom bisam ser ut til å være etablert som en ny art i norsk fauna,
* at den snart vil komme fra Sverige og etablere seg i andre deler av Norge,
* at den sprer seg med opp til 7 km pr år,
* at den under gunstige forhold kan få 3 kull a 11 unger pr år og er kjønnsmoden
første år,
* bør myndighetene også her følge sin egen "føre var" linje.
TILTAK
Mulige virkemidler kan være:
1. Utrede hvilke konsekvenser er stor bisam stamme vil ha for fauna og flora
i N.Norges sårbare natur.
2. Utvide jak tidsrammene slik at bisamen kan beskattes mens den er tilgjengelig.
I dag er den i praksis nesten utilgjengelig for beskatning.
3. Arrangere kurs for å gi opplæring i beskatning og ressursutnytting av
bisam (kjøtt og skinn)
4. Utgi informasjonsmateriell om bisam, jakt på bisam, slakting, kjøtt og
skinn behandling i form av ferdige undervisningsopplegg, foldere, hefter,
lysbilde serier og video.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|