|
| Arkiv artikkel fra den xx-xx--199x Bisamen etablert i Norge.Hva nå? BESTAND Bestanden av bisam i Sør-Varanger ser ut til å øke meget sterkt. Antageligvis huser kommunen en bestand på flere titalls tusen individer. Bisamen er forplantningsdyktig allerede første leveår og kan få opp til tre kull med 11 unger i hvert kull under sørligere forhold. Dermed kan en hunn gi opphav til 33 bisam pr år. Gjelder det samme her? Om sommeren beiter de på rotdelen på vannplanter, insekter og hva de ellers kommer over. Kanskje også fisk. Om vinteren bor de i stor huler i strand- eller elvebredden. På plasser med vannplanter bygger de store såter som de er oppe og hviler i, tygger vannplanter som de henter under isen og trekker luft i. Jeg tror ikke det er vanlig at de overvintrer i disse såtene. Det er vanlig at de er på land og vandrer i vinterhalvåret. Fra nyttårstider og utover vinteren -93 har mange i Pasvik hat besøk av bisam rundt huset og inne på låven. Slike besøk blir sikkert vanligere etterhvert som stammen blir større. SPREDNING I Sverige sprer bisamen seg med en fart på 7 kilometer pr år. Allerede nå ser det ut til å være bisam i alle vassdrag i Finnmark med rik forekomster av vannplanter. Bisamen kvier seg ikke for saltvann og det er flere ganger sett svømmende bisam ytterst i Jarfjorden i Sør-Varanger,. Det er mange kilometer fra nærmeste naturlige vassdrag og mer enn en kilometer fra land. Det sies at det skal være bisam på Skogerøya utenfor Kirkenes. For å komme dit må den svømme flere kilometer i saltvann. Store områder av Sverige har sterke bisam bestander. Derfor er det trolig bare snakk om få år før andre deler av landet har dette dyret på artslisten.
MINK, MÅRHUND OG BISAM Disse tre dyrene kommer alle fra et annet kontinent. De to førstnevnte fører lite godt med seg. Hvilke konsekvenser får en sterk bisam stamme for den sårbare naturen i Finnmark? Vil den overbeite vannplantene i noen områder slik at det går ut over gress endene? Hvordan vil en rik bisam stamme virke inn på reve bestanden? Vil reven få lettere for å komme seg gjennom vinteren slik at revestammen øker raskt og beskatter andre arter på andre tider av året? Jakter de store rovfuglene bisam? Mårhund og bisam kommer fra samme kontinent. Vil tilstedeværelsen av bisam gjøre at mårhundene klarer seg bedre?Hvilke konsekvenser har en stor bisam stamme for fisk? Hvilke problemer har man hatt med bisam andre steder i Europa og i Russland? I midteuropa har de beitet på dyrket mark slik at man har måttet ansette profesjonelle bisam jegere for å unngå store avlingskader. Hvilken posisjon vil dette dyret skaffe seg i den sårbare naturen i Finnmark? Kan den spre sykdommer? BESKATNING AV MENNESKER Jakttiden på bisam går fra august og til 15 mai. Den 15 mai er det bare ganske få områder i Finnmark som er isfrie, og da partier med sterk strøm. Bisam trives best i områder med mye vannplanter og er dermed lite tilgjengelig for jegerne. I august er det mørkt om natten og ettersom bisamen er natt aktiv og holder seg mye i ro om dagen er det ikke mulig å drive noen effektiv form for beskatning på bisam i Finnmark. I august er det også jakt på gås og and og da foretrekker de fleste jegere disse artene fram for den lille bisamen som sjelden veier over en kilo og har langt mindre mat verdi. Skal det være mulig å kunne beskatte og regulere bisamstammene må høstingsperioden flyttes til en tid da de er tilgjengelige. Det bør også være mulig å klassifisere den som skadedyr der bestanden blir overtallig, noe som er sannsynlig for Sør-Varanger i løpet av -95/-96. SLAKTING, FLÅING, KJØTT OG SKINN Bisamen er lett og rask å flå. Klipp av alle benene med en saks. Gjør et ovalt snitt rundt hale, anal- og kjønnsåpningen. Deretter dras skinnet av. Det er gjort på et halvt minutt. Det er bare lår og bekken som har nevneverdig med kjøtt. Resten kan kokes til hundemat eller suppe. Sverige og Finland har etterhvert gode tradisjoner og ivrige bisam jegere, men i Finnmark er det knapt noen som viser interesse for å beskatte dette viltet.
KONKLUSJON * Ettersom bisam ser ut til å være etablert som en ny art i norsk fauna, * at den snart vil komme fra Sverige og etablere seg i andre deler av Norge, * at den sprer seg med opp til 7 km pr år, * at den under gunstige forhold kan få 3 kull a 11 unger pr år og er kjønnsmoden første år, * bør myndighetene også her følge sin egen "føre var" linje. TILTAK Mulige virkemidler kan være:
1. Utrede hvilke konsekvenser er stor bisam stamme vil ha for fauna og flora i N.Norges sårbare natur. 2. Utvide jak tidsrammene slik at bisamen kan beskattes mens den er tilgjengelig. I dag er den i praksis nesten utilgjengelig for beskatning. 3. Arrangere kurs for å gi opplæring i beskatning og ressursutnytting av bisam (kjøtt og skinn) 4. Utgi informasjonsmateriell om bisam, jakt på bisam, slakting, kjøtt og skinn behandling i form av ferdige undervisningsopplegg, foldere, hefter, lysbilde serier og video.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok anmeldelse Bok&Media Google |