|
| Arkiv artikkel fra den 16-08--1994 Bjørnerittet Araberhingsten Blue Shatan var en hårsbredd fra å bli årets første kjøttmåltid for “Bjørn Strand”. Det var trolig bare ett tykt foret dekken som hindret bjørnen fra å få skikkelig tak og avgjøre kampen. Bjørnen har nok fått en frisk ridetur før den fyrige araberhingsten lyktes å kaste ham av og unnslippe.  | Til tross for at det er fire uker siden, er sårene etter bjørneklørne fortsatt synlige på siden av den 10 år gamle araberhingsten Blue Shatan. |
Det regnet og sluddet om hverandre de siste dagene i mai, så bonde Line Margrethe Fredriksen på Strand mente det var best at den 10 år gamle araberhingsten Blue Shatan gikk med dekken. Det var trolig det som reddet livet hans.
Ingen vet hva som egentlig skjedde før syv om morgenen i slutten av mai, men da Line kom tilbake etter et ærend sto alle sauene, oksene og hesten og trykket seg mot våningshuset på gården. De var tydelig oppspilte og redde. Dekkenet som skulle verne hesten mot den kalde Finnmarksvåren var bare filler og den stolte araberhingsten hadde stygge sår på siden etter bamsens klør. De lange klørne hadde boret seg gjennom dekkenet og inn i siden på hesten.
I ukene etter brøt stadig oksene seg ut av innhegningen og sto å trykket mot våningshuset. Sauene nektet å gå ut på jordet og det tok flere dager før hesten turde å forlate stallen. Det er tydelig at bjørnen har hatt småbruket under oppsikt en stund, i håp om å skaffe seg ferskt kjøtt. Etter en måned tørr sauene fortsatt ikke gå ut på beitet, men holder seg rundt huset. Araberhingsten Blue Shatan ser imidlertid ut til å ha kommet seg etter skrekkopplevelsen, og er igjen ute på jordet og gresser, men med jevne mellomrom løfter han brått hodet og speider omkring seg. Forsvarte flokken?
For en del år tilbake ble en fjording kloret opp av bjørn i Jarfjorden omlag 45 km unna. Denne fjording forsøkte å beskyttet flokken mot den kjøtthungrige bjørnen. Kanskje var det også foranledningen til at araberhingsten Blue Shatan ble skadd. Kanskje gikk han mot bjørnen og forsøkte å jage den vekk for å beskytte de andre dyrene på gården. Sauene og de små oksene som gikk sammen med hesten er utvilsomt er et langt enklere bytte for en utmagret bjørn. Ettersom bjørnen ikke har gjort flere forsøk på å skaffe seg ferskt kjøtt hos Linda Margrethe Fredriksen, må araberhingsten ha lyktes med jobben som flokkleder og bodyguard.
Holder bjørnene på å sulte ihjel?
En mulig årsaken til at så mange bjørner er blitt så “husvarme” kan være at en del av bjørnestammen i området er på randen til å sulte ihjel. Mai juni er den vanskeligste kneika for bjørnen, og de dyrene som overlevere fram til midten av juli får da et rikt matbord å høste av. For elg, rådyr og småfugler er det ettervinteren som er kneika, og det er vanlig at disse trekker inntil husene på denne tiden. I denne perioden kan elg og rådyr være så tamme at de spiser av hånden, men når høsten kommer er de like ville og sky som mer “normale” dyr.
I år er det lite kadavre, fjorårsbær og de fleste mauertuene er gravd opp tidligere år. Så snart næringstilgangen i naturen blir bedre, vil de trolig igjen trekke til skogs og bli like “ville” som vi forventer at bjørner skal være.
Når det blir lite mat i et område ordner naturen det gjerne slik at en del dyr legger ut på vandring og befolker andre områder. Forhåpentligvis vil dette også skje i Pasvik. Ellers kan vi vente oss enda mer nærkontakt til neste år. Stadig mindre redsel for mennesker
En bjørn er ikke noe spesielt “intelligent” dyr. I likhet med en hund har den evnen til å lære og tilpasse seg miljøet den lever i, og dens “intelligens” er nok et hakk skarpere enn hos hunden. Når vi legger til at den eldste ville bjørnen som er skutt i N.Finland var 47 år, er det lett å tenke seg at tilpassingsevnen kan bli bedre enn lokalbefolkningen kan leve med.
Pasvik er et kjerneområde for bjørn og bjørnen er en truet art i Norge. Jakt eller avliving er derfor neppe noen sannsynlig løsning. Når vi vet at en bjørn i løpet av en sommer kan vandre mer enn 100 mil eller fra Østersjøen til Vestlandet, så er heller ikke flytting til “øde” områder aktuelt. En bjørn vandrer over 60 km i døgnet og i Europa finnes det ikke lenger “bjørnebiotoper” hvor bjørn kan settes ut, uten at den kan kommer seg tilbake til folk i løpet av et par døgn. Geværselektering
Bjørnen har gjennom lange tider vært på det nærmeste utryddet over store deler av Skandinavia som følge av hard beskatning. Bjørner med mest angst for mennesker hadde naturlig nok størst sjanse til å overleve beskatning. Dermed fikk vi en selektiv avl på dyr med stor respekt for mennesker. Nå er det etterhvert blitt mange bjørnegenarsjoner siden vi har hatt regulær jakt i Norge. Når vi vet at bjørnen kan bli gammel og lære ting like bra eller bedre enn en hund, er det kanskje ikke så rart at vi stadig får dem nærmere innpå livet. Kanskje er det beskatningen og gevær selektering av bjørnestammen som gjør at vi har "dressert" dyrene slik at de oppfører seg slik vi tror er "naturlig" oppførsel for en bjørn.
Ser vi bakover i historien til de dager før geværene kom eller før gevær i alle fall var tilgjengelig for folk flest, måtte folk leve i en viss sameksistens med bjørnen enten de ville eller ikke. Ofte var det langt mellom folk med tilstrekkelig ferdighet og mot til å felle en bjørn. Leve i lag med bjørnen
Bjørnen er ingen trussel for mennesker. I likhet med mange hunder er det ikke alltid den godtar at fremmede kommer for nære matfatet eller ungene, men ellers er det sjelden det behøver å være konflikter med andre interesser enn sau.
Det er en allmenn oppfatning at bjørn fra naturens side har samme frykt for mennesker som elg og andre storviltarter, men det er etter min mening feil. Kanskje er det beskatningen og gevær selektering av bjørnestammen som gjør at vi har "dressert" dyrene slik at de oppfører seg slik vi tror er "naturlig" oppførsel for en bjørn. Ta livet av påtrengende bjørner og unngå mat i nærheten av folk
I alle områder i Europa, Asia og Amerika hvor det er en naturlig og sunn bjørnestamme, er “halvtamme” bjørner vanlig forekommende. Antallet “tamme” bjørner kan reduseres vesentlig gjennom å sørge for at den ikke finner mat i nærheten av hvor det bor mennesker og skyte de mest påtrengende individene. Men en del bjørner vil aldri ha skyhet for mennesker, og det er noe vi må lære å leve med dersom vi ønsker å ha en livskraftig bjørnestamme i landet vårt. Vi må imidlertid sette en grense for hvor lite skyhet vi kan akseptere før vi velger å avlive bjørnen.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok
anmeldelse Bok&Media Google |
