|
|
Arkiv artikkel fra den 16-08--1996
Bjørnestammen øker - en ressurs eller konkurrent?
4 års prosjekt
I -94 startet et bjørn/elgprosjektet i Orsa i midt Sverige. Det skal går
over 4 år og nå er den første feltsessongen over forteller bjørneforsker
Jon Swenson ved Norsk Institutt for naturforvaltning(NINA) i Trondheim.
Området hvor forskningen pågår er på 948 km² og har 4-5 elger og mellom
0,1 og 0,2 bjørner pr 10 km². Etter elgjakta er det mellom 20 og 50 elger
pr bjørn. Dette er i skandinavisk sammenheng en middels elgtetthet og høy
bjørnetetthet. De siste årene er det skutt 2,08 elg i områder med middels
bjørnetetthet og 2,09 elger i områder med høy bjørnetetthet pr 10 km².
Det er interessant å registrere at det er liten forskjell på avskytningen
i områder med middels og høy tetthet av bjørn. Kalveavskytningen har vært
på ca 31% de siste 10 år. Avskytningen var årlig 182 elg i tidsrommet -84
til -88. I tiden -89 til -93 har den vært på 130 dyr. I Sverige har det
vært en generell nedgang i elgbestanden, så det er lite trolig at det er
bjørnens skyld at avskytningen har sunket med 29%. På Orsa Besparingskog
arbeider Göran Cederlund som vitenskapelig koordinator på elg og Jon Swenson
og Finn Sandegren er prosjektledere på bjørn. Forskerne mener at spørsmålene
omkring relasjonene bjørn - elg er så viktige og interessante at man i de
tre gjenstående årene håper å kunne utvide prosjektet.
500 elgår uten tap til bjørn
På -80 tallet merket forsker Finn Sandegren 141 elger i Furudalen i
Sverige. Disse ble fulgt i 500 elgår (10 elger som følges i 3 år er 30 elgår).
Ingen av disse elgene kan Sandegren si med sikkerhet ble tatt av bjørn.
Dette området har en noe mer glissen bjørnebestanden enn Orsa.
Etter forskernes mening er det liten tvil om at elgstammen kan forvaltes
bedre og elgprosjektets målsetning er å bidra til en bedre lokal forvaltning.
Nøkkellen ligger i å ha kunnskaper om fruktbarhet, dødelighet, vandringer
og hvordan elgen bruker skogen. Jegerne i området vil være sterkt involvert
i prosjektet og forhåpentligvis kommer de til å få enkle, praktiske og holdbare
forvaltningsmodeller for en effektivere forvaltning av elgstammen som mat-
og opplevelsesressurs.
5 av 12 elgkalver tatt av bjørn på 9 døgn
I løpet av vinteren er det merket 42 elger innenfor et område på 5x10 km.
25 med radiosender og 17 med øremerke.
Hittil er 3 av disse radiomerkede elgene omkommet. 2 er drept av tog/bil
og den tredje ble funnet mens en bjørn spiste på den. Om elgen var drept
av bjørnen kan forskerne ikke si noe om.
15 av de merkede dyrene fikk kalv, og syv av disse tvillingkalver. Av de
22 kalvene ble 12 utstyrt med en “dødssender”. Dette er en radiosender som
begynner å sende når kalven har vært i ro i 3-4 timer. Innen 9 døgn ble
5 av kalvene tatt av bjørn, ytterligere to døde uten det er sikkert at de
ble tatt av bjørn. De to siste som ble funnet døde, var ikke drept av bjørn.
Bare 3 av 12 kalver fikk altså oppleve sommeren!
Med en kalvedødlighet på 75% og bjørnebeskatning på mellom 42% og 58% vill
det blitt smått stell med elg. Tallene er derfor mest å regne som vitenskapelig
bevis på at bjørn kan ta elgkalver og sier ikke noe om hvor dyktig bjørnen
er som elgjeger. For å kunne si noe om det må et langt større antall kalver
merkes over et langt større område og over flere år. I tillegg må også dødligheten
på umerkede kalver registreres.
I alle tilfeller er 12 radiomerkede elgkalver et alt for spinkelt materiale
til å si noe om i hvilken grad bjørnen er i stand til vesentlig å beskatte
en elgstamme. 1994 var et pilotår og først høsten -97 venter forskerne å
ha nok materiale til å kunne si noe om forholdet mellom bjørn og elgkalver.
Kalvene i Orsaprosjektet ble tatt innenfor et område med på 5x10 km, så
det kan tenkes at det kan være en eller flere bjørner som har spesialisert
seg på å ta elgkalv. Det kan kanskje være spesielle ernæringsforhold for
bjørnen våren -94 som har vært årsaken til at det i dette tilfellet ble
et så dramatisk resultat, eller bare “uflaks” med så få merkede kalver.
Er bjørnen en ressurs?
Et spørsmål forskerne ønsker svar på i Orsaprosjektet er hvor viktig
elgen er for bjørnen
Den Skandinaviske bjørnestammen øker med omlag 2% pr år til tross for en
årlig Svensk avskytning på 5½%. Stammen tåler omlag 50% mer enn tilsvarende
nordamerikanske bestander. En av årsakene til dette kan tenkes å være at
elgkjøtt utgjør et viktig proteintilskudd.
Med dagens utvikling i bjørnestammen kan vi i overskuelig framtid forvente
en jaktbar bjørnestamme i Norge. I Pasvikdalen i Øst-Finnmark kanskje allerede
om ganske får år. Kanskje holder bjørnen på å bli en jaktlig ressurs med
en verdi som langt overstiger det den tar ut av elgkjøtt.
Mer enn 500 bjørneår
Siden 1984 har 150 bjørner vært radiomerkede og forskerne har fulgt
norske og svenske bjørner mer enn 500 “bjørneår”. Tidlig i -94 hadde 70
bjørner radiosender om halsen og høsten -94 er det fortsatt 60 individer
med radiosender. Noen av de merkede bjørnene har årsunger, slik at det i
realiteten er et langt høyere antall bjørner som blir fulgt. I løpet av
10 år har det vært nesten 3000 syns observasjoner av radiomerkede bjørner
og dette store materialet er nå under bearbeiding. Man ønsker mer kunnskap
om hvilken betydning bjørnens jakt på rein/elg og beiting elg/reinkadavre
har i de forskjellige perioder av livet og under vekslende forhold. Dermed
håper forskerne på å kunne si noe om noen bjørneindivider eller kjønns/aldersklasser
er mer “skadebjørner” enn andre.
Prosjektet er et samarbeid mellom Svenska Jägerforbundet, Sveriges “Naturvårdsverket”,
WWF-Sverige, Direktoratet for Naturforvaltning og NINA. Det er altså til
stor del penger fra jegerne det forskes for. Prosjektet sysselsetter 3 heltidsarbeidende,
2 deltids og mange frivillige.
Rådyr og elgkalver
Svenske undersøkelser på rådyr viser at i områder uten rev overlever 90%
av kalvene, mens i områder med gode revebestander overlever bare 80%-60%.
Å sette rev og rådyr opp mot bjørn og elg er neppe rettferdig for bjørnens
vedkommende, men at bjørnen under noen forhold kan ha betydning som predator
er det liten grunn til å tvile på.
Erik S. Nyholm ved Kuusamo rovdyrforskningstasjon i Finland har inntrykk
at i områder med store bjørnebestander er tilveksten i elgbestanden markert
mindre.
I Svaningen i nordvestre Jämtland, ikke langt fra Lierne i N.Trøndelag,
har jaktlaget ført statistikk og mener å kunne påvise at om det er mye bjørn
om våren, blir det nesten ikke skutt kalver om høsten. Dersom det har vært
felt bjørn om høsten, øker også kalveavskytningen året etter.
Tidligere ble elgbestanden regulert av jegere, beiteforholdene. I noen områder
har også kollisjoner mellom biler og tog også betydning. I følge et stort
antall elgjegere er nå bjørnestammen så stor at den også er en faktor som
må tas med når årets kvote skal fastsettes. I Kopparberg og Värmland i Sverige
er elgkvotene redusert de senere år. En del jegere hevder at det er en konsekvens
av den raskt økende bjørnestammen, og krever mer avskytning av bjørn. Likevel
har også en del områder med lav eller sporadisk bjørnestamme fått mindre
elg. Fram til nå mangler vi dokumentasjon på om bjørnen har noen reell innvirkning
på elgstammen.
Bjørnen er en alteter, ikke bare rovdyr
Bjørnen har i likhet med grevling et svært variert menykart i motsetning
til rene rovdyr som ulv, jerv og gaupe. Forsker Erik S. Nyholm ved Kuusamo
rovdyrforskningstasjon i Finland forteller at de fleste bjørner har perioder
hvor de spiser kjøtt og perioder hvor de holder seg til vegetabilsk kost
selv om de har stor mulighet til å lykkes med elgjakt. Derfor behøver ikke
en sterk bjørnestamme vær en vesentlig trussel mot elgstammen. Bjørnen vil
spise elg som har død av sykdom eller skader og elg som er så svake at de
likevel ville bukke under. Dermed kan det tenkes at netto konkurransen mellom
elgjegere og bjørn er så liten at det jegerne kan ta ut i form av jakt på
bjørn langt overstiger det som går tapt.
I samme skogen i årtusener
Bjørn og elg har levd side om side på den Skandinaviske halvøya siden
siste istid. Derfor er det grunn til å være forsiktig med å dramatisere
bjørnens betydning for elgstammen forteller Jon Swenson ved NINA i Trondheim.
Forskere og jegere i bjørnetette områder observerer jevnlig bjørn og elg
som beiter gress og geitrams på samme hogstflate. Likevel kan det tenkes
at elgen bruker terrenget på en annen måte i områder med stor bjørnetetthet.
Elgen flytter ikke ut av bjørneterrenget
En oppfatning er at elgen kan flytte ut av terreng med mye bjørn forteller
Swenson. Vi har ikke forskningsdata på om elgen endrer adferd når et kommer
bjørn inn i et nytt område. 10 års forskning i Norge og Sverige indikerer
at ei bjørnebinne bruker et område på 250 km² til 750 km², mens hannbjørner
i spredte bjørnebestander bruker opp til 8.000 km². I de store områdene
som en bjørn bruker vil det være meningsløst for elgen å prøve å stikke
av. Det vil i stedet være bedre å bruke terrenget på en sikrer måte, mener
Swenson.
Hvor mange elger er en bjørn verdt?
Ved et jaktuttak på 5½% av bestanden vokser den Norsk-Svenske bjørnestammen
med 2% pr år. Årlig skyter svenskene omkring 35 bjørner fra en kvote på
et halvt hundre dyr. Med andre ord er det mulig at vi i en ikke altfor fjern
fremtid kan ha en jaktbar bjørnebestand i Norge. En bjørnebestand som det
jaktes på vil også være langt skyere for mennesker. Bjørner med lite frykt
for mennesker og bufe holder på å bli et betydelig problem i Østfinnmark
og i N.Trøndelag.
I Europa har vi i dag en gigantisk overproduksjon av kjøtt. Det er derfor
neppe bare på grunn av kjøttet at elgjakt er så populært i Norge og Sverige.
Jaktopplevelse, kameratskap, spenning og utfordring er kanskje vel så viktig
som hvor mange kilo kjøtt fryseren får tildelt. For mange storviltjegere,
undertegnede medregnet, vil utsiktene til å kunne legge ned en bjørn sette
en ekstra spiss på høstens store eventyr. Hvor mange elger er du som storviltjeger
villig til å redusere kvoten med for å få fellingsløyve på en bjørn?
Bildetekst
1. Bjørnen kan være en effektiv elgjeger. Han er både en dyktig jeger og
kan kunsten og slakte. Dette kalveskinnet har bjørnen flådd nesten som det
skulle vært gjort med kniv.
2. Elgku slått av bjørn et par timer før bildet er tatt.
3. Elgku slått av bjørn et par timer før bildet er tatt.
4. Elgku slått av bjørn et par timer før bildet er tatt.
5. Voksen elgku slått av bjørn og dekket til med lyng og torv.
6. Voksen elgku slått av bjørn og dekket til med lyng og torv.
7. Voksen elgku slått av bjørn og dekket til med lyng og torv.
8. Enda varm fjorårskalv slått og halvveis oppspist av bjørn. Det antas
at noen bjørner spesialiserer seg å ta nyfødte kalver. I Finland og Sverige
er elgavskytingen redusert i mange områder. Fra jegerhold hevdes det at
en av årsakene til mindre kvoter er at bjørnen tar en del av kaka.
9. Enda varm fjorårskalv slått og halvveis oppspist av bjørn. Det antas
at noen bjørner spesialiserer seg å ta nyfødte kalver. I Finland og Sverige
er elgavskytingen redusert i mange områder. Fra jegerhold hevdes det at
en av årsakene til mindre kvoter er at bjørnen tar en del av kaka.
10. Bjørnespor
11. Bjørnespor
12-22 Mange ser på bjørnen som en konkurrent til elgjegeren, men bjørnen
ser også ut til å kunne bli
en fremtidig ressurs for norske storviltjegere. I Sverige er det et jaktuttak
på 5½%. Likevel øker bestanden årlig med 2% Det gjør den omlag 50% mer produktiv
enn tilsvarende nordamerikanske bjørnestammer. Det kan se ut til at vår
hjemlige bjørnestamme kan bli en jaktlig kjøtt-, skinn- og ikke minst opplevelsesressurs
som langt overstiger det den tar ut av elg.
Ingress
Det er en kjent sak at bjørnen tar elg, men hvor mye? Et forskningsprosjekt
på Orsa har som mål å finne ut av dette. Av 12 merkede nyfødte elgkalver
innenfor et område på 5x10 km tok bjørnen 5, kanskje 7 i løpet av de 9 første
levedagene.
I moderne tid har ikke bjørnebestanden vært så stor som nå, og den øker
raskere enn andre sammenlignbare bjørnestammer i nordlige strøk. Er bjørnen
en konkurrent og et problem eller en fremtidig ressurs?
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
