|
| Arkiv artikkel fra den 08-07--1996 TAIGAENS BJØRNER del 1TAIGA ER JAKUTISK OG BETYR SKOG. TAIGAEN ER ET BARSKOGBELTE SOM VESENTLIG BESTÅR AV BJØRK, GRAN, OG FURU. DETTE JORDENS STØRSTE SAMMENHENGENDE BARSKOGBELTE STREKKER SEG FRA PASVIKDALEN (NORGE) OG ENARE (FINLAND) I VEST, GJENNOM SIBIR OG INN I NORDAMERIKA. FORUTEN SKOG BESTÅR TAIGAEN AV STORE MYRSTREKNINGER. I VEST INNGÅR OGSÅ OSP, MENS DEN ØSTLIGE DEL HAR LERK. I SØR GÅR TAIGAEN GRADVIS OVER TIL STEPPE, MENS I NORD GRENSER DEN ENTEN TIL ISHAVET ELLER GÅR OVER I TUNDRA MED PERMAFROST. DISSE ØDE OMRÅDENE HUSER EN LANG REKKE PATTEDYR. SOMMEREN ER KORT OG INTENSIV MED EN RIKT OG FRODIG FAUNA OG HER FINNES NOEN AV ASIAS SISTE STORE LIVSKRAFTIGE BESTANDER AV STORE ROVDYR.
 | Bjørnen graver i råtne stubber og trær på søk etter insektlarver og maur, men også for å få fibertilskudd. I denne stubben var det mye bjørnevitring som "tente" Akita Inu'en. |
«Fremskritt» Som resultat av lite økologisk skogsdrift og Sovjetisk tungindustri har en vestlige del av Taigaen mistet sitt særpreg. Store områder er forvandlet til sterile ørkner som følge av tungmetaller og radioaktivt nedfall, men ennå er store arealer upåvirket av våre «fremskritt». Ser vi bort fra industrisentraene er dette noe av verdens tynnest befolkede områder.
Det er utvilsomt bjørnen som klarer seg best av de store rovdyra. Ettersom den ligger i hi om vinteren kan den i liten grad jaktes med snøscooter. Ulv og jerv oppspores og felles lett med snøscooter, men bjørnen kommer som regel ikke ut av hiet før det meste av scooterføret er borte. De store rovdyra har størst jaktlykke etter rein på snøføre, og ettersom bjørnen ikke jakter om vinter er den også et forholdsvis mindre problem for reindriftsutøverne.
Pasvikdalen Den 120 km lange Pasvikdalen ligger som en kile mellom Finland og Sovjet og har en bjørnestamme på mellom 5 og 10 individer. Noen egentlig «stamme» kan man neppe snakke om ettersom dalen bare er noen få mil bred og en bjørn passerer fra Finland til Sovjet på noen timer.  | Bjørnespor er imponerende saker. Sporene etter en voksen hannbjørn kan bli opp mot 30 cm. Dette er framfotsporet etter en stor hannbjørn. |
Den Finske Taigaen Taigaen strekker seg et godt stykke inn i Finland og har sin nordøstligste begrensing ved Enaresjøen. Den finske bjørnestammen er på 400 - 500 dyr, og den største tettheten er ikke på Taigaen, men helt S.Ø i Finland mot Leningradområdet. I følge forskerne har stammen økt med 29,9% i løpet av -80 tallet. Forskerne hevder at det er en absolutt minimumsbestand i S.Ø Finland er 4 dyr pr. 1000 km², mens den finske delen av taigaen bare har 1.7 dyr som et absolutt minimum. I sammenligning regner man at de beste bjørnebiotopene i Sverige har en bjørnetetthet på 1 bjørn på 20km². Lapplands naturreservat på Kola, som ligger på omtrent samme breddegrad som Pasvikdalen og Enaresjøen, har 1,6 bjørner Pr 100 km². Utenfor reservat på Kola drives jakt og det antas at tettheten er noe lavere. Det er viktig å merke seg at dette er minimumstall. Bjørnen ferdes over store områder, har skarpe sanser og våre kunnskaper er mangelfulle.Særlig om våren men også om høsten vandrer bjørnen over store områder. Om sommeren er den betydelig mer stasjonær. Et sommerrevir i Lapplands Naturreservat er på mellom 20km² og 90 km². Murmansk fylke er på 145 000 km², men bare 23% er dekket av skog. Det er minimum 3-400 bjørner i disse skogene. Til tross for at bjørnestammen er glissen og dyrene vandrer over store areal er det ikke små dyr. En av de største som er skutt i N. Finland veide 220 kg flådd og oppstykket, men hannbjørner med levende vekt på opptil 250kg er ikke uvanlig.  | Denne fjorårskalven er drept for bare noen timer siden 27. april 1990. Bjørnen forsynte seg godt. Kua som ligger tyve meter unna er fortsatt helt urørt. |
Bjørn på Kola Lengre øst, mot Kola er bjørnene preget av de karrigere forholdene. Levende snittvekt for hanner er omlag 160 kilo, 100 kilo for hunner, mens unger veier 20 kg den første høsten og 40 kilo den andre høsten. Våren er kritisk I midten og slutten av april kommer bjørnen ut av hiet. Etter en lang vintersøvn med 8 hjerteslag i minuttet har bjørnen sakte vendt tilbake til normale kroppsfunksjoner. Det er aldri funnet bjørner som har dødd av naturlige årsaker, men det antas at en del individer dør under vintersøvnen. Den eldste bjørnen som er skutt i N.Finland var 45 år gammel. For å skaffe mat i april og mai må den ofte ut på lange vandringer. Etter vintersøvnen skriker kroppen etter proteinrik næring. Om bjørnen nedlegger et stort bytte spiser den seg god og mett over noen dager. Er det etter noen dagers etegilde fortsatt igjen noe, graves det ned og tildekkes med gress, mose, lyng og snø, for så senere, å bli tatt fram og spist videre på. Hensikten med tildekkingen kan være å preservere maten og holde åtselsfugler unna som kan røpe matfatet overfor andre store rovdyr. Fallvilt og kadaverfunn graves derimot ikke ned. Lykkes bjørnen ikke med jakten eller i å finne kadavre, spises mauregg i maurtuene, fjorårsbær, røtter av bjørnekjeks, grønt gress eller den graver i råtne stokker for å finn maur og insektlarver. Omkring sankthanstider parrer bjørnen seg, slik at perioden fra den forlater hiet om våren og ut juni kan bære preg av at den ustanselig er på farten. Frokostblanding De utgravde maurtuene og råtne stokkene er det mest iøynefallende sporene om bjørnens tilstedeværelse. Etter en skikkelig porsjon kjøtt spiser bjørnen gjerne fibermateriale for å holde fordøyelsen i orden. En slik «frokostblanding» kan bestå av greiner og bar av bartrær, maurtuemasse eller fibre fra råtne stokker. Bjørnen som ble observert spisende på en død hvalmage ved ishavet i 1979 fant seg en tønnestav som den spiste som flatbrød til kjøttet.  | 2 dager senere er det bare beinbiter igjen etter kalven. Skinnet er dratt opp til kua og dekket til med mose og lyng. |
Rekebjørner Når bærene blir modne i juli - august utgjør det hovedføden. Molter står øverst på listen og bjørn som er skutt midt i moltebærtiden har hatt molter bokstavelig talt opp i halsen. I år hvor bærhøsten slår helt feil, som i -68, klarer ikke alle bjørnene å bygge opp tilstrekkelig fettlag for vinterdvalen. En mager bjørn går ikke i hi om vinteren, men streifer mer eller mindre desperat omkring. Den bryter seg inn i hytter og hus, overfaller alle slags levende vesener, også andre bjørner. I -68 ble 3 slike rekebjørner skutt på Kola. Dersom rekebjørner ikke blir avlivet, dør de av sult. Av og til blir en bjørn skremt ut av hiet i løpet av vinteren. Som regel går den da tilbake til hiet når fredsforstyrreren er borte eller finner seg et nytt hi. I -89 ble en bjørn skremt ut av hiet i mars i Enareområdet. Det var et av forsvarets pansrede personellkjøretøy som kom kloss opp til hiet. Denne bjørnen gikk ikke i hi på nytt, men ble gående ute en hel måned før normalt. Imidlertid klarte den seg godt. Taigaens bjørner del 2 Taigaens bjørner del 3 |
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok anmeldelse Bok&Media Google |