|
|
Arkiv artikkel fra den 25-03--1993
Dornier DO 24 i Soldaterbukta
Sør-Varanger er skandinavias fremste dykkested for sportsdykkere med
interesse for vrakdykking. Under andre verdenskrig var Malta den by som
ble mest bombet i Europa, mens Kirkenes har en hederlig andreplass. Kirkenes
var forsyningshavn for Ishavsfronten og russerne satte store ressurser inn
på å svekke angriperen nettopp her. I Kirkeneseområdet kan man dra på vrakjakt
og ha gode forhåpninger om å finne noe. Det er registrert over 100 vrak
og enda finnes det trolig et stort antall ukjente. I sommer er det funnet
2 flyvrak og 4 skipsvrak. Det mest spennende funnet ble gjort av Gustav
Tollefsen og Ulf Larsen, som fant en helt intakt tysk flybåt. Både maskingeværene,
maskinkanonen og førstehjelpsutstyret er på plass i flyet som ligger på
20 meters dyp. Det finnes bare 3 originale fly igjen av denne typen.
29 juli var engelsksetteren Tarsan og Gustav Tollefsen fra Kirkenes Froskemannsklubb
på vrakleting et sted i Sør-Varanger. Gustav er en av de få dykkerne som
med ekkolodd systematisk leter etter vrak. Utpå ettermiddagen begynte Tarsan
å få nok av sjøluften i den lille åpne båten og demonstrerte høylytt at
han frøs. Gustav satte opp farten og kjørte til land for å sette Tarsan
i bilen. På veg mot bilen var ekkoloddet på og plutselig gjorde Gustav et
hopp på tofta. Et vrak avtegnet seg klart på skjermen. Gustav gjorde noen
runder over stedet for å bli helt sikker, tok ut noen gode landmerker og
plassert Tarsan i bilen.
Om formiddagen den 30. juli var småbåten ankret opp over vraket mens Gustav
Tollefsen og Ulf Larsen klargjorde dykkerutstyret. Mens de arbeidet fantaserte
de om hva som skjulte seg under dem. Gustav mente det kunne være en landgangspram,
mens Ulf følte seg sikker på at det var ei fiskeskøyte. Vel nede på 20 meters
dyp fikk de kontakt med vraket. Sikten var på under en meter, så det var
vanskelig å få oversikten. Gustav tenke først på den sagnomsuste u-båten
da han så det sigarformede halepartiet, overraskelsen var imidlertid stor
da de kom videre fram og fikk se store trebladede propeller og cockpiten
på et fly. Det måtte mange dykk til i det grumsete vannet for å finne ut
hvilken flytype det var snakk om, men flyet er nå identifisert som en DORNIER
DO 24-T.
Gustav hadde ved en tidligere anledning satt seg inn i lovverket omkring
vrakfunn og en korrekt vrakmelding ble innmeldt til politiet alt samme dag.
Deretter ble forsvarsmuseet kontaktet og gitt en grundig orientering. Så
ble det innført et generelt dykkeforbud på vraket, som fortsatt er gjeldende.
UHYRE GODT BEVART
Det store flyet er uhyre godt bevart tatt i betraktning at det har ligget
46 år i sjøen. Flyet ble trolig senket mens det lå i
for anker. Det er noen skuddhull i siden og et 30 cm stort hull et stykke
bak på skroget. Flyet ble trolig senket av tyskerne under evakueringen av
Finnmark. Kan hende manglet de flygere, muligens var det teknisk feil på
flyet eller det var mangel på drivstoff. Da flyet sank gjorde det en kolbøtte
slik at det nå ligger opp ned. Den myke mudderbunnen har tatt mykt i mot
for rygglandingen, og det er ingen skjevheter aller skader på flykroppen.
Flyet er av aluminium og har mot alle odds tålt årene i sjøen svært godt.
Det dårligste området på flyet er stagene mellom vingene og flykroppen.
Festepunktene for stagene har koordert en del. I nesen av flyet er det en
pleksiglasskuppel med et maskingevær av typen MG 15.
På flykroppen, rett bak vingen, sitter en annen pleksiglasskuppel med en
30 mm maskinkanon. Pleksiglasskuppelen og maskingeværet på halen ser imidlertid
ut til å mangle. Det ligger trolig i mudderet i nærheten av vraket.
I cockpiten er alle instrumentene på plass. Begge stikkene og pilotsetene
er der selv om setetrekket er borte. På halen er hakekorsene fortsatt lett
synlige.
BRAKKVANN & MUDDER
Flyet ligger i område med mudder og brakkvann. Det er forklaringen på at
flyet har mestret påkjenningen av 46 år i sjøen på en slik unik måte. For
dykkerne er dette imidlertid en stor ulempe, Gustav Tollefsen og Ulf Larsen
måtte gjøre flere dykk på flyet bare for å påvise hvorvidt det er 2 eller
3 motorer på flyet. Mye av året er sikten mellom 30 cm og 1 1/2 meter i
området hvor flyet ligger, noe som gjør fotografering og kartlegging vanskelig.
HYSJ-HYSJ
Fram til for kort tid siden er det bare et lite antall historie-interesserte
og sportsdykkere som har vært orientert om Dornieren. Frykten for dykkere
med ønske om å ta med en liten suvenir har vært stor. Det er forsatt dykkeforbud
på Dornieren, og Gustav og Ulf vil nødig ut med den eksakte posisjonen på
flyet.
DE UBEMIDLEDE
Det er bevart 3 Dornier DO 24 flybåter i verden. I tillegg er det ett som
er satt sammen av deler fra en rekke fly.
I henhold til lov av 23 mars 1946 er alt fiendegods og krigsmateriell, unntatt
tyske sunkne skipsvrak, statens eiendom. Myndighetene har satt Forsvarsmuseet
til å forvalte krigsmateriell på vegne av Forsvarsdepartementet. Forsvarsmuseet
har delegert den videre faglige kontakten til Sør-Varanger Museum.
Både Forsvarsmuseet og Sør-Varanger Museum er uten ressurser til et slikt
omfattende bergings- og restaureringsprosjekt. Det er derfor ingen videre
planer med dette sjeldne flyet, blir det opplyst av Morten Skadsem, konservator
ved S.V.Museum.
Eneste håp er at en utenlands flyfabrikk eller krigshistorisk forening skulle
fatte interesse for flyet, slik at de i samarbeid med Norske myndigheter
kan berge og restaurere det. Slik situasjonen er i dag vil flyet bli liggende
på 20 meter og smuldre opp fram mot århundreskiftet.
VRAKPLYNDERE VENTET
Meldingen om at Dornieren ikke vil bli bevart er mottatt med skuffelse i
Kirkenes Froskemannsklubb. Det vil ikke være mulig å holde flyets posisjon
ukjent over tid. Man har tidligere sett at ting gradvis forsvinner fra dykkeratraksjonene
i Kirkenes området. Det beste eksemplet er det amerikanske jagerflyet i
Karpbukt i Jarfjorden. Dette er vårt desidert mest populære dykkermål, og
Kirkenes Froskemannsklubbs stolthet. Imidlertid forsvinner det hvert år
noen biter og deler fra flyet sier formann i Kirkenes Froskemannsklubb,
Gustav Tollefsen.
En MG15 mitraljøse, en 30 mm maskinkanon eller deler fra dashbordet fra
Dornieren er det sikkert mange "vrakforskere" som kan tenke seg å ha i samlingen.
Det er generelt dykkeforbud på flyet, men som kjent er det vanskelig å se
grenser under vann, og for entusiastiske sportsdykkere kan det være enda
vanskeligere å se forbud.
2 FLYVRAK & 4 BÅTVRAK
Sør-Varanger er det eneste sted i Skandinavia hvor man kan dra på vrakjakt,
og regne med å finne noe. Etterhvert som flere sportsdykkere begynner å
søke med ekkolodd, sonar, magnetometer og metalldetektor, vil langt fler
frak bli oppdaget. Vitneutsagn og historiene tyder på at de fleste vrakene
fortsatt er uoppdagede.
Dykkerne i Kirkenes Froskemannsklubb har i år funnet 2 flyvrak og 4 båtvrak.
Nye vrakfunn beskrives gjerne i klubbens medlemsblad. Det er også dykket
og lett etter et titalls andre indikasjoner på stridsvogner, våpen, biler,
fly og båter fra krigens dager. Nesten alle søk baserer seg på historier
og vitneutsagn fra folk som har sett eller hørt om ting som ble senket,
skutt ned eller dumpet under krigshandlingene eller under tilbaketrekkingen.
Den mest spennende indikasjonen er et vitneutsagnet fra en tysk statsborger.
Under krigen var han matros på en tysk ubåt. U-båten la fra kai i Kirkenes.
Ett stykke utenfor Kirkenes åpnet besetningen bunnventilene og gikk fra
borde. Historien forteller også at det skal være Kirkenesværinger som med
sikkerhet kan påvise hvor u-båten ligger. Ved Kiberg på andre siden av Varangerfjorden,
er det også historier om en ubåt. Denne ubåten skal inneholde en del verdisaker.
Det er derfor ikke uten grunn at Kirkenes Froskemannsklubb hevder at Sør-Varanger
er best på undersiden.
10 ÅR IGJEN
Terje Danielsen har krigshistorie i Sør-Varanger som sin store interesse,
og i følge ham vil mesteparten av vrakene og krigs-etterlatenskapene gå
i oppløsning i løpet av ti års tid. I følge Danielsen er korrosjonen kommet
så langt at den nå vil akselerere raskt. Dermed er det meste av det krigshistorisk
materialet i fjordene tapt før århundreskiftet.
OVER 100 REGISTRERTE VRAK
De finnes en oversikt over omlag 100 vrak i Kirkenesområdet. Denne listen
er imidlertid ikke offentlig, slik at sportsdykkerne selv må gjenoppdage
vrakene. Listen er langt fra komplett og denne flybåten stod neppe på denne
listen.
DORNIER DO 24
I 1935 fikk den Nederlandske flyfabrikken Dornier i oppdrag av regjeringen
å bygge et sjøfly for bruke av marinen i de nederlandske koloniene i Vest-India.
Flyet skulle kunne ta av fra sjøen uten bruk av katapult og kunne lande
og ta av selv i grov sjø. Flyet skulle hovedsaklig brukes til sjøredning
og fjernoppklaring.
Fløyet fløy for første gang 3. juli 1937 og første serieproduserte fly ble
levert samme år. Dornier 24 var i tjeneste i spania fram til 1967, hvor
det ble brukt i sjøredningstjenesten.
Med sin store rekkevidde ble de også brukt til rene transportoppdrag og
bombing. Flyet har 12 fester for 50 kilos bomber og kunne dermed medbringe
600 kg bomber.
7 vanntette skott gjør at den til et en meget sikker flybåt,og det må til
mange og store hull i skroget før den synker.
De ble skutt ned mellom 2500 og 6000 fly i Varangerområdet under krigen.
De fleste av disse ble skutt ned over åpent hav, så det er ingen tvil om
at Dornieren hadde nok å gjøre med å redde flygere langs ishavsfronten.
Dornieren ble også brukt til å spore opp og overvåke de alliertes konvoier
til Murmansk, og mange norske krigsseilere kan bekrefte at for dem var Dornieren
en ulykkesfugl. Så snart flyet hadde lokalisert en konvoi, ble posisjonen
meldt over radio og ikke lenge etter gikk tyske bombefly, ubåter eller krigsskip
til angrep på den allierte konvoien.
Dornierens svakhet er halepartiet. Under landing i tung sjø forekom det
at den siste tredjedelen av halen brakk av. Dermed var flyet uten mulighet
til å manøvrere. Dersom mannskapet var raske med å skalke lukene i flyets
7 vanntette skott, holdt flyet seg flytende.
TEKNISKE DATA
Type: 3 motors oppklarings- og sjøredningsflybåt.
Vingespenn: 27 meter
Lengde: 22 meter
Høyde 5.75 meter
Egenvekt: 10 750 kg
Nyttelast: 7 650 kg
Vekt med full last: 18 400 kg
Besetning: 6 mann
Byggematerialer: Flykroppen er av sjøvannsbestanding aluminium, mens vingene
er av duraluminium
Motor: 3 stk BMV-BRAMO, 3000 hk
Marsj hastighet: 295 km/t
Maks hastighet 340 km/t
Maks høyde: 5900 meter
Rekkevidde: 2 950 km
Bevepning: 2 stk mitraljøser kal 7.92 mm og 1 stk 30 mm MK101 mitraljøse.
Fester på undersiden av vingene for 12 stk 50 kilos bomber.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
