|
|
Arkiv artikkel fra den 26-03--1993
HUND + SAU når den angriper sauen.
Vi skulle virkelig gjøre storinnhugg den dagen. I midten av november
er haren kvit, mens det langs kysten er fritt for snø, slik at harene jumper
omkring som kvite refleksbrikker i fjernlys. Per og Bjørn gikk utover med
en engelsksetter som tar stand på trykkende harer, mens jeg med mine støtende
spisshunder gikk i motsatt retning.
 |
Når hunden tar sau oppstår en svært tragisk situasjon
som kan koste hunden livet og gjør et betydelig innhugg i den private
økonomi.
|
Forventningene var skrudd høyt, for i dette terrenget er det tidligere gjort
bra fangster. Etter 2 timer uten annet resultat enn minner om en vakker
høstdag, la jeg kursen mot toppene i håp om å finne hare på snøflekkene
der. Hundene var hele tiden like i nærheten og søkte effektivt gjennom det
knudrete terrenget. Kursen ble satt oppover lia, men etter en stund ble
hundene søkk borte. 20 minutter forløp uten kontakt og jeg søkte meg mot
et høydedrag for å lytte, jo ganske riktig, de hadde full los et par kilometer
unna.
Jeg småløp til jeg var 200 meter fra, og grunnet hele tiden på hva hundene
hadde oppbrakt i dette helt ubevokste og småkupperte terrenget. Gjettet
på at det kunne være en hare eller en rev som hadde søkt tilflukt under
en sten, eller en mink som var klatret opp i en krypende fjellbjørk. Forsiktig
snek jeg meg fram og oppdaget at Finsk Spetsen skjellte mot noe kvitt på
bakken mens den andre hunden lå rolig og voktet byttet.
Du verden så lang jeg ble i maska. Mitt mellom hundene lå et paralysert
værlam. Den ene testikkelen hang utenfor pungen, og pelsen var litt blodig
rundt haleroten, men ellers var lammet uten synlige skader. Det lå helt
apatisk og paralysert.
Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det gikk sau på beite i midten
av November. Bare noen mil unna var all sauen sanket for over en måned siden
og snart ferdig slaktet. Ikke nok med det. Naboen min har sau som begge
hundene omgås daglig og i fire år har jeg jaktet med spetsen i terreng med
mye sau uten problemer.
Mer fortvilt som jeger og hundeeier er det knapt mulig å bli. Jeg satte
meg ned og tenkte en stund. Resten av saueflokken på 20 dyr sto og glodde
50 meter unna. Hundene ble satt i bånd og jeg slaktet lammet. Det var en
ubeskrivelige trist opplevelse. Hva vil saueieren si? Vil han kreve hundene
avlivet? Hva koster opplevelsen? Hva vil de andre i bygda si? Fortvilelsen
seg innover meg. Jeg slaktet sauen ferdig og hengte den opp i et tre så
ikke ravnen skulle komme til.
 |
Mer fortvilet som jeger og hundeeier er det knapt
mulig åbli, når en kommer tilbake fra en jakttur med en død sau. |
Deretter gikk vi med tungt sinn tilbake til bilen hvor vi skulle møtes og
spise lunsj sammen. Ved bilen kom det faste spørsmålet;"Ble det noe?". Med
bøyd nakke måtte jeg medgi at det var det.
Vi kjørte til området hvor slaktet lå. Skrotten ble hentet og vi oppsøkte
eieren. Det var ingen annen utvei enn å fortelle det som det var og beklage
det inntrufne på det sterkeste. Heldigvis var sauebonden uvanlig forståelsesfull
og jeg slapp med å erstatte det tapte dyret. Harejakten som vi alle hadde
gledet oss til gjennom hele uken, ble en tragisk opplevelse, men heldigvis
slapp hundene med livet.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|