|
|
Arkiv artikkel fra den 12-03--1990
HUNDER HELT PÅ GRENSEN
Karlsen stikker hodet ut av døren. Blikket hans møter Bobby´s, som gjør
en svak bevegelse med halen. Det er hans hilsen fra hundegården utenfor
grensestasjonen. Han vet at om et kvarter starter en ny patrulje langs den
norsk - sovjetiske grense. Knudsen og Refsland klargjør patruljeutstyret,
og snart er de tre på vei langs patruljeløypa. De følger en sti som slynger
seg mellom enorme gammelfuruer, fra grensestolpe til grensestolpe langs
den norsk -sovjetiske grense. Når grenselinjen går over et høydedrag, byttes
furuskogen ut med gulnende høstbjørker. Av og til inspiserer de en gul grensestolpe.
Bare få meter unna, på andre siden av reingjerdet, står en tilsvarende rød
og grønnmalt stolpe. Det er Sovjet. Yrkessoldaten, schæferen Bobby, leder
ann de vernepliktige soldatene Karlsen og Refsland under patruljeringen
av NATO´s grense mot Sovjetunionen. Foruten Tyrkia er Norge eneste NATO
land med grense mot Sovjet.
 |
Norsk grensestolpe i forgrunnen og sovjetisk
grensestolpe i bakgrunnen. Det er 2 hundeførere til hver hund.
|
Grensen er 196 km lang. Pasvikelven, som mest ligner en flod, danner det
meste av grensen men, en stor del av grensen går også over tørt land, samt
langs bekker og små elver som man lett kan vasse over. Det er en del av
denne teigen de tre har ansvaret for. Hensikten med patruljeringen er å
kontrollere at grensen ikke krenkes verken fra øst eller vest. Under patruljene
er det ikke uvanlig å se både rein, elg, rev, skogsfugler og sjeldne sibirske
fuglearter. Uvanlig er det heller ikke å se spor etter bjørn, og årlig er
det flere grensesoldater som får møte dette store rovdyret på nært hold
under en patrulje.
|
|
Hundene og hundeførerne som patruljerer grensen.
Fra venstre:Morten Hustvedt, hunden Albin og Asle Gundersen. Dag
Karlsen, hunden Bobby og Arne Refsland. Bård Mossige, hunden Chako
og Lars Erik Mørkeset. Rune Nilsen, hunden Rambo og Ove Fredriksen.
|
LAKSEFISKE
Flere av bekkene og elvene som danner grensen, er gode lakse-eller ørretelver,
og fristelsen kan av og til bli for stor for entusiastiske vestlige sportsfiskere,
når en stor laks svømmer bare noen få meter lengre ute.
Kort før episoden ved Lasaruskulpen tidligere i år, hadde hadde hunden Albin
og fører Gundersen passert. Det varte ikke lenge før de var tilbake i området.
Hund og fører påviste med stor sikkerhet hvor det hadde gått mennesker,
og under etterforskningen i saken var dette verdifull informasjon.
Grense Jakobselv er en liten, men meget populær lakseelv. Det selges et
begrenset antall fiskekort i denne sårbare elven. Ettersom grensejegerene
følger elven under sine patruljer, er de blitt forespurt om de kan bistå
med kontroll av fiskekort. De fleste fiskerne har både fiskekort og utstyr
i orden, men av og til må Albin´s nese til for å finne en tjuvfisker, som
har gjemt seg langflat mellom store steiner i tykt bjørkekratt.
SYLSKARPE SANSER
En patruljehund skal med sin skarpe hørsel, syn og luktesans varsle
all slags aktivitet rundt seg. I tillegg skal den også finne utlagte eller
tapte gjenstander samt følge spor. Patruljehundene langs grensa brukes til
å varsle all slags menneskelig aktivitet. Ofte kan hundene varsle folk på
3-400 meters avstand, slik at patruljen kan nærme seg usett.
Grensekrenkelse fra vestlig side er ikke uvanlig. For det meste er det ivrige
sportsfiskere og fotografer som gjerne vil "litt nærmere", men mer alvorlige
krenkelser forekommer også. I sommer var noen turister på sovjetisk side,
og rev løs et riksvåpenskjold på en grensestolpe. Tyveriet ble oppdaget,
og tyvene tatt, når de forsøkte å krysse grensen mellom Norge og Finland
med det sovjetiske riksvåpnet gjemt under setet i bilen. Den synkende respekten
og viljen blant noen få turister og fastboende til å overholde grensbestemmelsen
er et økende problem. Jevnlige patruljer med bevæpnede soldater og hunder
har en betydelig preventiv virkning og er av stor betydning når det gjelder
å håndheve disse bestemmelsene. Allikevel håper alle på at vi i løpet av
få år kan få like avspent forhold til Sovjet som vi har til Finland og ikke
minst til Sverige.
|
|
Rune Nilsen og Ove Fredriksen på patrulje med
hunden Rambo. Norsk skilt og grensestolpe i forgrunnen og sovjetisk
grensestolpe i bakgrunnen. Dypeste punkt i elven danner grensen
mellom Norge og Sovjet.
|
SAVNEDE PERSONER
I Finnmark er det store øde områder, og når personer blir meldt savnet,
er det ofte disse rutinerte søkshundene som etter anmodning fra politiet
rykker ut. Flere ganger har forsvarets patruljehunder funnet mennesker som
har gått seg bort eller kommet til skade ute i denne romslige villmarken.
Forsvarets patruljehunder i østfinnmark utgjør en betydelig styrking av
det redningsapparatet politimesteren kan bruke for å finne savnede personer.
Patruljehunden er primært en hund som stille og anonymt skal varsle og finne
mennesker eller gjenstander. Hundene er også trent til å forsvare hundeføreren
i kritiske situasjoner. Sammenlignet med en geværkule har hunden både angrefrist
og påfører angriperen langt mindre skade, en egenskap som er uvurderlig
i fredstid.
BEST I MØRKE
Under rent militære øvelser er også hunden til stor nytte. Særlig i
mørke er hundene til uvurderlig hjelp. Da tennes hunden gjerne litt ekstra
og varsler fienden på lang avstand slik man unngår å gå i bakhold, samtidig
som man hele tiden vet hvor fienden er uten at man selv blir oppdaget.
Hundeførerene kunne ønske seg at befalet hadde større kunnskaper om praktisk
utnyttelse av den ressurs som en dyktig patruljehund er langs grensen og
ikke minst underøvelser.
RABIESFARE?
Pasvikdalen med sin grense mot Sovjet ligger like langt øst som Leningrad,
men lenger sør enn Tromsø. Det er ikke påvist rabies i Murmansk fylke. Veterinærene
på Kola og i Sibir er svært oppmerksomme på rabiesfaren og tar kontinuerlig
prøver fra fall- og felt vilt.
Når grensejegerne møter løse hunder, rever med revskabb eller andre sykdomstegn,
som krysser grensen til Norge, har de ordre om å jage hunden eller reven
tilbake. Dersom dette ikke lykkes, skal dyret avlives. Noen kilometer inne
på sovjetisk område har russerne et høyt og meget velholdte sperregjerde
som i utgangspunktet skal hindre grensekrenkelse fra øst. Dette sperregjerdet
er så omhyggelig satt opp at det knapt er mulig for dyr eller mennesker
å passere. Vest for Pasvikdalen ligger Finland. I Finland har det ikke vært
rabies på over 2 år og trolig er det bare et tidsspørsmål før Finland igjen
blir erklært rabiesfritt.
|
|
Morten Hustvedt, Asle Gundersen og hunden Albin
på patrulje i høstmørke uten annet lys en et kaldt blått skjær fra
månen. Da er det godt med en hund som hører og værer alt innenfor
300 meter. |
EN HARD SKOLE
For å kunne utnytte hunden maksimalt stilles store krav til hundeføreren.
Hundeførerne ved grensen har gjennomgått en tøff utdanning hvor mange er
silt fra. Først gjennomføres en ordinær 2 mnd rekruttskole hvor de kontinuerlig
blir vurdert av befalet. Av disse blir bare noen få tatt ut og gitt sjanse
til å prøve seg på en 2 mnd hektisk og krevende hundeutdanning. Etter 4
mnd intensiv opplæring går ferden til grensestasjonen hvor hundeføreren
skal praktisere det han har lært. De som ikke holder mål blir hele tiden
silt ut.
MØTER KOLLEGAER
Under de mange patruljene langs grensen skjer det ikke sjelden at østlige
og vestlige grensesoldater passerer hverandre. Da stopper man opp på respektive
sider av grensen, og uten at det sies noe, hilses det korrekt militært før
ferden fortsetter.
De sovjetiske grensevaktstyrkene, som sorterer direkte under KGB, har langt
flere hunder enn sine norske kollegaer.
Flere steder langs den 196 km lange grensen kan man høre gneldring fra de
store kennelene. Russerne bruker forskjellige raser, trolig mest schæfer,
men også noe som kan se ut som en kryssing mellom schæfer og laika. Denne
kombinasjonen er kanskje mer robust mot de lave vintertemperaturene enn
schæfer.
SOM EN ÅPEN BOK
De vernepliktige soldatene tjenestegjør 8 mnd ved grensestasjonene.
Hund og fører møtes på forsvarets hundeskole i Drøbak og i løpet av 2-3
uker lærer den nye ekvipasjen hverandre å kjenne. Etter kort tid kan hundeføreren
lese hunden som en åpen bok. Er det menneske eller dyr foran oss? Har den
sovjetiske patruljen bak haugen med seg hund? Er det ett eller flere mennesker?
Er dette mennesket i bevegelse eller står det i ro? Alt slik og mer til
kan en trenet hund og fører gi av opplysninger, selv om avstanden er mange
hundre meter. Hunden fungerer uavhengig av batterier, høye eller lave temperaturer,
regn eller vind. Ikke minst er han en utsøkt god kamerat, som hjelper til
å holde humør og innsatsvilje på topp, når det røyner på under arktiske
forhold langs den norsk-sovjetiske grense.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
