Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand


Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Arkiv artikkel fra  den  23-09--1993

Hvalross på fastlands Norge

Hvalrossen blir stadig vanligere i Norge
Dette hevder en gruppe forskere som gjennom Norsk Polarinstitutt har gitt ut et småskrift om observasjoner av hvalross lang Norges kyst fra 67-92.
Hvalross er sett så langt sør som til kysten av Spania. Den har vært totalfredet i Norge siden 1952 og i Sovjet siden 1956. Bestanden har økt sterkt siden totalfredningen og teller i dag mer enn 1000 dyr på Svalbard.
På 67 år fra 1900 til 1967 ble det registrert minst 31 hvalrosser langs Norskekysten og av disse ble 18 observert på 17 år fra 1950 til 1967.
På 25 år fra -67 til -92 er det gjort 53 observasjoner av minst 34 forskjellige dyr. 21 av disse var trolig voksne, 9 var ungdyr og to av disse var hunner med unger og fire var uklassifisert.

En uke før påske i 1969 kom denne hvalrossen på besøk til den gamle hvalfanger plassen
Lanabukt i Jarfjorden. 72 år gamle Tharald Bye var framme og klappet på den godmodige
kolossen. Den hadde noen mindre sår i siden og man lurte på om den var blitt skutt på, men
etter ett døgn forsvant den igjen på havet. Foto: Martha Bye.


80% av hvalrossene som er sett i Norge mellom 1900 til 1992 er registrert etter 1950, og årsaken til dette mener forskerne kan skyldes en kombinasjon av bestands økning og klimatiske endringer.
3 av hvalrossene i rapporten er observert i Oslofjorden, men de fleste er likevel sett nord for Lofoten i tidsrommet januar og ut april, mens flest observasjoner er gjort i juli/august. Nærmeste faste oppholdssted for hvalross er Kolguev øst for Kvitsjøen og på Svalbard. For disse store dyrene er det en enkel sak å svømme fra Kvitsjøen og til N.Norge.
Økningen av hvalross besøk i Norge kan være enda større en skissert ettersom store deler av den nordnorske kysten er blitt avfolket etter -50 tallet samtidig som størrelsen på fiskebåt flåten er blitt betydelig redusert.Likevel konkluderer forskerne i sin rapport med at hvalrossen kommer til å bli stadig vanligere langs norskekysten i årene som kommer som følge av at bestanden i Barentshavet er i økning og at folk stadig blir mer oppmerksom og interessert i disse dyrene.

Tillitsfull gjest i Nervei
4 dager oppholdt hvalrossen seg rundt Nervei i Langfjorden, en sidefjord til Tanafjorden i  Øst Finnmark. Nervei er en liten fisker boplass med omlag 40 innbyggere, de fleste av sjø samisk  opprinnelse. Eneste kontakt med utenverdenen er telefon og lokalbåten som går 4 ganger i  uka. Søndag 3. februar -91 kom en hvalross freidig svømmende til kaia på Nervei og begynte å  beite fiskeslo. Ved nabo kaia ga den seg til å samle O-skjell som tok med opp i overflaten.
Skiftevis spiste den og skiftevis studerte den innbyggerne på Nervei, som etterhvert samlet seg på kaikanten.

Steinar Magnussen med fullt utviklet unge av grønlandssel skutt i Jarfjorden ved Kirkenes. Dette er første gang det er funnet grønlandssel som føder unger i Norge.


O-skjell, fiskeslo og frossen oppdrettslaks
Skjellene og fiskehodene holdt den mellom framsveievene mens den spiste. Hvalrossen var omlag 3 meter lang, hadde 2,5 cm tykke og 12-15 cm lange støttenner. Dyret var ungt, men trolig over 3 år. Vekten kan ha vært i underkant av ett tonn. Da Arnulf Pettersen klatret ned i leideren på kaikanten, svømte den raskt mot ham og strekte seg godt opp i vannet. Arnulf fant det best med en rask retrett. Den store skjellspiseren ble betraktet på 1½ meters avstand, og den virket tillitsvekkende og godmodig.
Innbyggerne på Nervei kastet ned frossen laks til vinter gjesten, som den villig fanget med fram sveivene og spiste i frossen tilstand.
Mens Eivind og Arnulf tilbrakte kveldene med å sløye fisk på fiskemottaket på kaia, kunne de høre hvordan hvalrossen ufortrødent beitet 2-3 meter under dem. Av og til var den oppe og harket, trakk frisk luft og betraktet de nysgjerrige tofotingene. For det meste beitet den imidlertid helt uanfektet og ignorerte alt og alle.

Graver med neseryggen
Det eneste den ikke likte var når Arnulf lyste på den med lommelykten. Da lukket den øynene og dykket. Når den var fornøgd med oppryddingen under kaia, bega den seg til ankertauene til båtene på havna og trossene som forankret mærene i fiskeoppdrettet. Det kunne ses hvordan det rykket i fortøyningene etterhvert som hvalrossen renset dem for skjell.Mens hvalrossen beitet på bunnen kunne man fra kaia se hvordan den trakk baksveivene innunder seg og gikk omkring på 4 med fram og bak sveiver. Mat som lå nede i sand og mudder ble rotet fram med neseryggen. Denne vinter gjesten holdt seg i området ved Tanafjorden i omlag 3 mnd, før den trolig svømte tilbake mot Russland eller Svalbard.

Hydraulisk skjell spiser
Hvalrossen spiser for det meste skjell som den henter fra dybder helt ned til 80 meter. Forskerne vet svært lite om hvalrossen. Man tror at den åpner og tar ut innholdet i skjellene hydraulisk, ved at skjellene tas i munnen og suges åpne. Deretter suges innholdet ut.

Totalfredet koloss
Hvalrossen er totalfredet og kan bli godt over 3.5 meter lang og veie over 1.5 tonn. Støttennene kan bli over 30 cm. Som regel overser den mennesker helt, men det går historier om at de kan være olme. Det berettes historier om hvalrosser som legger støttennene over båtripa i ren nysgjerrighet. Løsningen er da å ta tak i tennene og løfte dem tilbake til rett side av ripa. Dette går bra dersom man har votter på hendene. Tar du i hvalross tennene med varme hender, blir hvalrossen redd og kan velte båten, forteller historiene. Spørsmålet er heller om man er kaldblodig nok til å gjøre noe som helst med en så stor kar tett innpå.

Variert spisekart.
Hvalrossen er ikke bare skjell spiser. I en dyrehage hvor man hadde både hvalross og ringsel i samme basseng opplevde man at en stor hvalross lukket gapet over hodet på ringeselen og sugde ut hjernemassen gjennom toppen av hodeskallen. Omtrent på samme måte som den åpner skjell. Svenske forskere i arktis har også fotografert hvalross som har spiddet ringsel på
støttennene, tatt den med opp på isen der den har holdt den døde selen mellom fram sveivene og flenset den i passende remser med støttennene som den senere har fortært.
På Grønland observerte man en stor gammel hvalross som solte seg på et isflak i det en flokk spekkhoggere kom forbi. Det store dyret veltet seg i havet og etter en stund kom den til overflaten med støttennene solid forankret i en ung død spekkhogger. Det er derfor ikke uten grunn at hvalrossen er det dyret som eskimoene frykter mest.

Jakt i Norge
Hvalrossen har trolig vært jaktet på i Norge i tidligere tider, mens bestandene på Svalbard og i Russland var store og livskraftige. I vårt århundre kjenner vi kun til tre tilfeller av felte hvalrosser. Et omlag 80 kg stort eksemplar som ble skutt på -30 tallet på Reinøya utenfor Kirkenes, et eksemplar i Gamvik på -60 tallet og et ungt eksemplar utenfor Hammerfest 24 mars 1973. Hvalrossen har vært totalfredet siden 1952.

Isbjørn og grønlandssel
Hvalrossen er ikke alene om å trekke til fastlands Norge om vinteren. I 1955 skjøt Ingvald Bogdanof en ung isbjørn på 200 kilo som var 240 lang på Lille Ekkerøy ytterst i Varanger fjorden og i 1890 ble en annen skutt i Vest-Finnmark. I 1986 ble en isbjørn sett langt inne i Varangerfjorden.
De fleste kjenner sikkert også til at grønlandsselen trekker ned langs norskekysten, men først i 1993 er det funnet Grønlandssel som yngler i Norge.

Bok anmeldelse

Google Books

 

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen