|
Arkiv artikkel fra den 23-09--1993
Hvalross på fastlands Norge
Hvalrossen blir stadig vanligere i Norge
Dette hevder en gruppe forskere som gjennom Norsk Polarinstitutt har gitt
ut et småskrift om observasjoner av hvalross lang Norges kyst fra 67-92.
Hvalross er sett så langt sør som til kysten av Spania. Den har vært totalfredet
i Norge siden 1952 og i Sovjet siden 1956. Bestanden har økt sterkt siden
totalfredningen og teller i dag mer enn 1000 dyr på Svalbard.
På 67 år fra 1900 til 1967 ble det registrert minst 31 hvalrosser langs
Norskekysten og av disse ble 18 observert på 17 år fra 1950 til 1967.
På 25 år fra -67 til -92 er det gjort 53 observasjoner av minst 34 forskjellige
dyr. 21 av disse var trolig voksne, 9 var ungdyr og to av disse var hunner
med unger og fire var uklassifisert.
 |
En uke før påske i 1969 kom denne hvalrossen
på besøk til den gamle hvalfanger plassen
Lanabukt i Jarfjorden. 72 år gamle Tharald Bye var framme og klappet
på den godmodige
kolossen. Den hadde noen mindre sår i siden og man lurte på om den
var blitt skutt på, men
etter ett døgn forsvant den igjen på havet. Foto: Martha Bye.
|
80% av hvalrossene som er sett i Norge mellom 1900 til 1992 er registrert
etter 1950, og årsaken til dette mener forskerne kan skyldes en kombinasjon
av bestands økning og klimatiske endringer.
3 av hvalrossene i rapporten er observert i Oslofjorden, men de fleste er
likevel sett nord for Lofoten i tidsrommet januar og ut april, mens flest
observasjoner er gjort i juli/august. Nærmeste faste oppholdssted for hvalross
er Kolguev øst for Kvitsjøen og på Svalbard. For disse store dyrene er det
en enkel sak å svømme fra Kvitsjøen og til N.Norge.
Økningen av hvalross besøk i Norge kan være enda større en skissert ettersom
store deler av den nordnorske kysten er blitt avfolket etter -50 tallet
samtidig som størrelsen på fiskebåt flåten er blitt betydelig redusert.Likevel
konkluderer forskerne i sin rapport med at hvalrossen kommer til å bli stadig
vanligere langs norskekysten i årene som kommer som følge av at bestanden
i Barentshavet er i økning og at folk stadig blir mer oppmerksom og interessert
i disse dyrene.
Tillitsfull gjest i Nervei
4 dager oppholdt hvalrossen seg rundt Nervei i Langfjorden, en sidefjord
til Tanafjorden i Øst Finnmark. Nervei er en liten fisker boplass
med omlag 40 innbyggere, de fleste av sjø samisk opprinnelse. Eneste
kontakt med utenverdenen er telefon og lokalbåten som går 4 ganger i
uka. Søndag 3. februar -91 kom en hvalross freidig svømmende til kaia på
Nervei og begynte å beite fiskeslo. Ved nabo kaia ga den seg til å
samle O-skjell som tok med opp i overflaten.
Skiftevis spiste den og skiftevis studerte den innbyggerne på Nervei, som
etterhvert samlet seg på kaikanten.
 |
Steinar Magnussen med fullt utviklet unge av
grønlandssel skutt i Jarfjorden ved Kirkenes. Dette er første gang
det er funnet grønlandssel som føder unger i Norge. |
O-skjell, fiskeslo og frossen oppdrettslaks
Skjellene og fiskehodene holdt den mellom framsveievene mens den spiste.
Hvalrossen var omlag 3 meter lang, hadde 2,5 cm tykke og 12-15 cm lange
støttenner. Dyret var ungt, men trolig over 3 år. Vekten kan ha vært i underkant
av ett tonn. Da Arnulf Pettersen klatret ned i leideren på kaikanten, svømte
den raskt mot ham og strekte seg godt opp i vannet. Arnulf fant det best
med en rask retrett. Den store skjellspiseren ble betraktet på 1½ meters
avstand, og den virket tillitsvekkende og godmodig.
Innbyggerne på Nervei kastet ned frossen laks til vinter gjesten, som den
villig fanget med fram sveivene og spiste i frossen tilstand.
Mens Eivind og Arnulf tilbrakte kveldene med å sløye fisk på fiskemottaket
på kaia, kunne de høre hvordan hvalrossen ufortrødent beitet 2-3 meter under
dem. Av og til var den oppe og harket, trakk frisk luft og betraktet de
nysgjerrige tofotingene. For det meste beitet den imidlertid helt uanfektet
og ignorerte alt og alle.
Graver med neseryggen
Det eneste den ikke likte var når Arnulf lyste på den med lommelykten. Da
lukket den øynene og dykket. Når den var fornøgd med oppryddingen under
kaia, bega den seg til ankertauene til båtene på havna og trossene som forankret
mærene i fiskeoppdrettet. Det kunne ses hvordan det rykket i fortøyningene
etterhvert som hvalrossen renset dem for skjell.Mens hvalrossen beitet på
bunnen kunne man fra kaia se hvordan den trakk baksveivene innunder seg
og gikk omkring på 4 med fram og bak sveiver. Mat som lå nede i sand og
mudder ble rotet fram med neseryggen. Denne vinter gjesten holdt seg i området
ved Tanafjorden i omlag 3 mnd, før den trolig svømte tilbake mot Russland
eller Svalbard.
Hydraulisk skjell spiser
Hvalrossen spiser for det meste skjell som den henter fra dybder helt ned
til 80 meter. Forskerne vet svært lite om hvalrossen. Man tror at den åpner
og tar ut innholdet i skjellene hydraulisk, ved at skjellene tas i munnen
og suges åpne. Deretter suges innholdet ut.
Totalfredet koloss
Hvalrossen er totalfredet og kan bli godt over 3.5 meter lang og veie
over 1.5 tonn. Støttennene kan bli over 30 cm. Som regel overser den mennesker
helt, men det går historier om at de kan være olme. Det berettes historier
om hvalrosser som legger støttennene over båtripa i ren nysgjerrighet. Løsningen
er da å ta tak i tennene og løfte dem tilbake til rett side av ripa. Dette
går bra dersom man har votter på hendene. Tar du i hvalross tennene med
varme hender, blir hvalrossen redd og kan velte båten, forteller historiene.
Spørsmålet er heller om man er kaldblodig nok til å gjøre noe som helst
med en så stor kar tett innpå.
Variert spisekart.
Hvalrossen er ikke bare skjell spiser. I en dyrehage hvor man hadde
både hvalross og ringsel i samme basseng opplevde man at en stor hvalross
lukket gapet over hodet på ringeselen og sugde ut hjernemassen gjennom toppen
av hodeskallen. Omtrent på samme måte som den åpner skjell. Svenske forskere
i arktis har også fotografert hvalross som har spiddet ringsel på
støttennene, tatt den med opp på isen der den har holdt den døde selen mellom
fram sveivene og flenset den i passende remser med støttennene som den senere
har fortært.
På Grønland observerte man en stor gammel hvalross som solte seg på et isflak
i det en flokk spekkhoggere kom forbi. Det store dyret veltet seg i havet
og etter en stund kom den til overflaten med støttennene solid forankret
i en ung død spekkhogger. Det er derfor ikke uten grunn at hvalrossen er
det dyret som eskimoene frykter mest.
Jakt i Norge
Hvalrossen har trolig vært jaktet på i Norge i tidligere tider, mens
bestandene på Svalbard og i Russland var store og livskraftige. I vårt århundre
kjenner vi kun til tre tilfeller av felte hvalrosser. Et omlag 80 kg stort
eksemplar som ble skutt på -30 tallet på Reinøya utenfor Kirkenes, et eksemplar
i Gamvik på -60 tallet og et ungt eksemplar utenfor Hammerfest 24 mars 1973.
Hvalrossen har vært totalfredet siden 1952.
Isbjørn og grønlandssel
Hvalrossen er ikke alene om å trekke til fastlands Norge om vinteren.
I 1955 skjøt Ingvald Bogdanof en ung isbjørn på 200 kilo som var 240 lang
på Lille Ekkerøy ytterst i Varanger fjorden og i 1890 ble en annen skutt
i Vest-Finnmark. I 1986 ble en isbjørn sett langt inne i Varangerfjorden.
De fleste kjenner sikkert også til at grønlandsselen trekker ned langs norskekysten,
men først i 1993 er det funnet Grønlandssel som yngler i Norge.
|