Arkiv artikkel fra den 29-07--1996 Isbjørnen beriker Svalbard Få og små konflikter mellom menneske og bjørn
— Selv om det er en stor økning i antall mennesker som er i felten og bestanden av isbjørn har økt, har det ikke vært noen økninger i antall ulykker; forteller Ole Hansen, naturvernkonsulent hos Sysselmannen på Svalbard.
—Ulykkene er konsentret til juli og august, når det er flest mennesker i felt, samt i vintermånedene. De fleste konfrontasjonene skjer ved camper, leirplasser og hytter. Årsaken til konfliktene er ofte at bjørnen tiltrekkes av matlukt, latrinelukt og søppellukt.
— Siden midten av -80 tallet er det en tendens til økning i antallet konfrontasjoner der forskere og turister er involvert. Lokalbefolkningen involveres i liten grad i konfrontasjoner fordi de har kunnskaper og trening i å unngå situasjoner og i oppføre seg riktig når situasjonene oppstår. Neppe noen gang jakt
— Isforholdene avgjør hvordan isbjørnen vandrer. I 1995 var det ekstraordinære forhold med is. Drivisen rundet Sørkapp, kom nordover og inn Isfjorden. På lasset fulgte isbjørnen. Andre år er det ikke en eneste bjørn å se på vestkysten i det hele tatt. I Juni år kom det en bjørn rekende på drivisen helt inn til Longyearbyen. Den lå på et isflak og spiste på en sel til glede for mange skuelystne, men slike sommerbesøk hører til sjeldenhetene. Tallet på isbjørn kan være omkring 2.000, men slike tall har store usikkerhetsmarginer. Til sammenligning er det minst 8.000 rein.
— En framtidig jakt på isbjørn er svært lite sannsynlig av flere årsaker. Den politiske faktoren er viktig. Isbjørnen er beskyttet av flere internasjonale avtaler.
— Innholdet av PCB og andre miljøgifter i morsmelk og fett er stort hos dyr så langt oppe i næringspyramiden. Ofte dør to av tre bjørnunger det første leveåret. Vi har ikke grunnlag for å hevde at isbjørnungene og reproduksjon er svekket av miljøgifter, men vi ser ikke bort fra at det kan bli en faktor om noen år.  | Ole Hansen med kraniet av den antagelig største bjørnen som er felt på Svalbard. Anslått vekt 800 til 850 kilo avlivet på Hopen i 1995 fordi den hadde tatt tilhold på stasjonen.
|
Folkemeningen: Isbjørnen beriker Svalbard
— Isbjørnen beriker Svalbardnaturen. Det er omkvedet blant de aller fleste fastboende. Den velkjente rovdyrhetsen fra ulve- og bjørneområdene på fastlandsnorge er nærmest ukjente på Svalbard. Bjørnen ses nesten utelukkende på som en positiv del av naturen, som krever og fortjener behørig respekt. Et av tiltakene som er med på å bygge oppunder denne positive holdningen er sysselmannens og polarinstituttets isbjørnkurs som gir teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter i isbjørnens adferd, bruk av våpen og om hvordan man unngår konflikter med isbjørn på turer og i hverdagen.
8 bjørner avlivet i 1995
Et 70 talls bjørner er avlivet i nødverge eller fordi bjørnen har tatt opphold ved bosetninger eller hytter siden den ble fredet i 1973.
— I 1995 ble det felt uvanlig mange bjørner på Svalbard, hele åtte stykker; forteller Ole Hansen. Det er alltid folk fra Sysselmannskontoret som står for avlivingen. Sysselmannen har våpen til slikt bruk. Om det er skikkelig kontrollerte forhold plasseres skuddet i nakken. Med såpass frisk redskap og sikre skudd går bjørnen greit ned. Disse dyrene ble felt i 1996 forteller | Legg merke til hvor smal hjernen er på en bjørn. Selv på denne bamsen som nærmer seg et tonn i kroppsvekt er pannebrasken bare omlag 10 centimeter bred. Skyt aldri hodeskudd på bjørn i selvforsvar!
|
Hansen: - En kjempebamse ble avlivet på Hopen fordi en ikke lot seg jage vekk og etterhvert representerte en fare for folk på stasjonen. Anslått vekt på omlag 850 kilo.
- På den polske forskningstasjonen Hornsund ble en bjørn skadet under forsøk på å skremme den vekk og den ble derfor avlivet.
- En 88 kilo tung isbjørn som drepte en ung Oslokvinne på Platåfjellet bare får kilometer fra => 88 kilo
- Hos fangststasjonen på Austfjordneset på Svalbard ble det avlivet en bamse som var på vei inn i gangen på bolighuset.
- En bjørn avlivet på fangststasjonen Polheim i Moselbukta
- En årsunge som var forlatt av moren tok bolig på Isfjord radio og ble drept av hunden på stasjonen.
- På Kiepertøya ble en islos drept og en lege skadet. Bjørnen ble avlivet på grunn av skuddskader fra en revolver i kaliber 22 LR
- En bjørn tok bolig på Hopen og lot seg ikke jage vekk.
— Pr august 1996 er ingen isbjørner blitt felt på øygruppen; forteller Ole Hansen. Fire drept på 15 år
— Isbjørn representerer er relativt liten fare for mennesker, sammenlignet med andre trusler i Svalbardnaturen, såfremt man utviser normal forsiktighet.
— På femten år, fra 1971 til 1996, har det vært fire konfrontasjoner med dødelig utgang. Felles for alle drepte og hard skadde er at de helt elementære reglene ikke ble fulgt. Ofrene manglet helt våpen eller brukte skytevåpen som ikke hadde stor nok effekt på bamsen. 1971 En meteorolog drept under feltarbeid på Bjørnøya.
1977 En Østerriker Magdalenafjorden
1995 Ung jente drept Platåfjellet like ved Longyearbyen
1995 Norsk islos drept på Kiepertøya. Hadde kun en 22 LR revolver. Bjørnen ble truffet av skudd 3 skudd i hodet 2 i hoftepartiet, uten nevneverdig virkning.
Fire konfrontasjoner med alvorlige skader
1975 En Russer på arbeid ble hardt skadd av et isbjørnanngrep ved den Russiske bosetningen Barentsburg. Han fikk store hodeskader og mistet hørselen, men ellers uten varige mén.
1978 En Polsk forsker angrepet og hard skadet på forskningstasjonen i Hornsund. Han fikk varige skader i den ene armen og er i dag delvis ufør
1987 To nederlandske forskere angrepet på Kapp Lee på Edgeøya. En ung bjørn gikk til angrep på gummibåten som lå utenfor hytta. De var ubevæpnet. Den ene gikk ut med fakkel som våpen. Han ble angrepet momentant og ble ille tilredt. Kameraten gikk ut med en ny fakkel og distraherte bjørnen, slik at den andre kom til hektene og kom seg i sikkerhet inne i hytta.Bjørnen gikk umiddelbart til angrep på den andre som klarte å frigjøre seg og komme seg i sikkerhet inne i hytta. Den ene ble nærmest skalpert. Den andre hadde bittskader i baken og i ryggen.Det tok tre dager gikk det før de fikk kontakt med omverdenen og ble hentet av sysselmannens helikopter. Bjørnen angrep sysselmannens helikopter og ble avlivet. Nederlenderne var pasifister og ville ikke ha våpen. De ønsket å møte en eventuell bjørn på bjørnens egne premisser. Begge ble behandlet på Longyearbyen sykehus og er i dag uten varige mén.
1995 En svensk lege på Kiepertøyas som var i følge med den drepte islosen ble hardt skadd. | Bjørnen beriker Svalbard. Lokalbefolkningen ser sjelden på bjørnen som et problem slik mange fastlandsbygder gjør. Bilde av Tor Grindhaug. Bjørn i forgrunnen og scooter som passerer i bakgrunnen. |
Rabies
— I 1980 ble rabies påvist på Svalbard for første gang. Derfor er det i restriksjoner på å ta med hunder til og fra Svalbard. Det er hele tiden polarreven som er smittereservoaret og som smitter rein og kanskje også sel. Fram til nå er ingen mennesker smittet av rabies på Svalbard. I tidsrommet 1980 til 1987 er 817 rever undersøkt for rabies, uten at det er påvist rabies hos noen av de som ble levert inn for prøvetaking. Jegere, fangstmenn og fastboende på øyriket blir vaksineres når det ansees nødvendig. Statistikken ser slik ut:
1980 6 avlivet og 3 funnet døde. Påvist hos 3 rein og 1 ringsel.
1981 1 rev
1987 2 rev
1990 1 rev
1992 1 rev
1987 1 rein. | 
