|
|
Arkiv artikkel fra den 07-09--1993
Isklatring
De gale har det godt tenker du når du ser bildene av bolde unge kvinner
og menn som håner naturen og dens krefter gjennom å klatre i mer eller mindre
vertikal is.
Mange har oppdaget sjarmen med brevandring. Turistforeningen utdanner årlig
flere hundre til et nivå slik at de med rimelig sikkerhet skal kunne ferdes
på våre breer.
Langt færre er de som våger seg ut på frosne sig og fosser på vinterføre.
Sesongen varer fra slutten av desember til april - mai, da isslottene raser
sammen med dunder og brak.
Hele vinteren er fossene frosset fast til fjellet og det er da "de frelste"
utfolder seg.
Is er en hverdagslig trivialitet for enhver nordboer, men i denne versjonen
blir isen en dy dimensjon av farger og former.
Klatring i frosne sig og fosser er oftes hverken så kalt eller vått som
man skulle tro. Med varme og hensiktsmessige klær ligger forholdene ti rette
for en ganske spesiell opplevelse.
Klatringen foregår etter samme prinsipp som fjellklatring når det gjelder
bevegelsesteknikk og sikring-
For å komme opp de glatte og bratte is-templene bruker vi små korte is-økser,
en i hver hånd. På de helt stive støvlene sitter det en videreutviklet versjon
av gangbrodden- Den har fått 10 fire fem cm lang brodder under foten og
to som peker rett fram. I denne utrustningen ser man ut som en stridsmaskin
fra en fjern framtid eller fortid..
Når isen blir bratt står man på fronttagggen og vekselvis flytter et ben
eller en hånd.
Det er alltid tre punkter som er i isen. Enten to sett rontagger og en isøks
eller to isølkser og et sett fronttagger.
En isøks som sitte i god blåis, det vil si is som ikke er blandet med snø,
tåler en belastning på 800 kilo nedover.
Den fysiske kontkten med isen er gjennom isøksne og fronttaggene. Stegjernene,
de 12 taggete gangbroddene og isøksene må være sylskarpe for å kunne trenge
inn i sprø og kald blåis. Fall under isklatring forekommer nesten ikke.
Med isøkser i isen skal det mye til for å falle og med mange skarpe gjenstander
på kroppen kan et fall lett få en permanente konsekvenser.
Isen er hard og sprø ved -15 grader og kalderre. Mellom -5 og -10 grader
gir ofte de beste forholdene. Isen er mykere, slik at verktøyet glir lett
inn og det renner heller ikke så mye vann over isen.
Norge har utrolige mengder ubestegne isformasjoner. Isen vokser gjennom
mye av vinteren. Et sig en levende formasjon som skifter karakter år til
år og måned til måned. alt ettersom vind¨, nedbør og temperatur former den.
Noen fosser ligger helt inntil vegen. Da sikrer vi den første taulengden
i i tilhengerfeste på bilen. Like ofte må en stønnende og perspirerende
vasse opp bratte dalsider for å komme til innsteget, der isen begynner.
Ofte har annmarsjen væørt like tung som selve klatringen
Hvert år blir stadig flere nordmenn "frelst". De fleste har bakgrunn fra
klippeklatring, men en del kaster seg rett på.
Isklatring har ikke preg av samme akrobatiske gymnastikkøvelser som klippeklatring.
Akrobatikken begrense av at belastninger på fronttagen og isøkser bør være
neder, slik at kontakten med isen beholdes.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
