|
Arkiv artikkel fra den 25-03--1993
BISAM I SØR-VARANGER
Vårsolen tar så det virkelig kjennes.Den første myggen har fått seg noen
drabelige slurker blod fra nakken min. Det er en varm vindstille ettermiddag
som tiner knoppene på bjørka og får naturen til å kraftsamle mot en ny sommer.
Loken, ved Svanvik, ligger blank som et nybonet dansegulv.
 |
Kjetil Rasmussen tar løs Bisamen som er gått
i en Conibear felle.
|
Helt uten varsel er han der. Han svømmer langs sivkanten, glir lydløst framover,
bare en liten baug-bølge røper den lave profilen. Hvor han kom fra så vi
ikke. Han bare var der. Den svømmer rett forbi oss bare 3-4 meter unna.
Med halen er den over en halv meter lang. I det han dykker ser vi en lang
bred skjellkledd hale. Det er ingen tvil. Det er enda en bisam av samme
sort som vi nettop fikk i fellen. Innlandsfiskeren Kjetil Rasmussen har
sett mange av dem. Han har både fått dem i ruse og sett dem i sivet. Kjetil
setter pris på denne lille gnageren. Bisamen hindrer Loken i å gro igjen
av vannplanter og av skinnet blir det flotte luer.
Sør-Varanger er muligens det eneste område i Norge som har en bisamstamme.
Bisamens anonyme levesett gjør at få har sett den selv om store deler av
kommunen har en livskraftig stamme.
|
|
Bisamrotta glir lydløst over vannspeilet. I vannet
ser den ut som en minibever. En artig kar som spiser røtter av vannplanter
og derved hindrer vann og tjern å gro igjen.
|
Bestanden vurderes til å være så stor at det er åpnet for jakt på den. Jaktiden
er fra 21 august til 15 mai. Det er neppe noen i Norge som målbevisst jakter
bisam. Størst sjangse for å få se bisam har en fra isløysinga og framover
i mai. Da bruser det i blodet på ham og han er på farten både sent og tidlig.
Om ettermiddagen på varme vårdager er bisamen i størst aktivitet. I Finland
omsettes det årlig 500 000 bisamskinn. I Sverige ligger skinnprisen på ca
20,- og i Finland omtrent det dobbelte.
En voksen bisam veier 1-2 kg og det er følgelig lite kjøtt. I sammenligning
veier en voksen bever over 20 kg og de største kan bli over 30 kg i Norge.
Bisamen er ikke særlig sky og når han først finner det for godt å svømme
i overflaten kan han komme på kloss hold. Det er lett å forveksle svømmende
bisam og mink.
Bisamen ble innført fra USA. Den ble oppdrettet og satt ut for skinnets
skyld. Den har tilpasset seg meget godt og nå sprer den seg for egen maskin.
Spredningen skjer vår og høst og med en fart på 3-4 km pr år. Bisamen spres
både gjennom vassdrag i ferskvann og langs kysten. I Sverige har man registrert
en spredning på 7.5 km pr år langs kysten.
Bisam finnes i to utbredelse områder; Fra Frankrike og til Romania og i
Russland, Finland, Sverige og mellomeuropa. I det sydligste området kan
hunnen få 2-3 ungekull i året med inntil 10 unger i hvert kull. I våre nordlige
områder går forplantingen betydelig saktere. Bisamen bygger en hytte av
kvister og vannplanter i sivområder og på flytemyrer. Hytta er opptil 30-40
cm høy og kan bli et par meter lang. Inngangen på hytta ligger under vann.
Bisamen finner maten under vann og er kun i overflaten for åtrekke luft,
"varme seg" i solen og stelle pelsen. Bisamen lever derfor et meget anonymt
liv og et tjern kan ha en god bisambestand uten at en ser noe særlig til
dyrene.
|
|
Ansiktet preges av store fortenner og lange værhår. |
I Sverige ser én på Bisamen som en nyttig liten kar som redder vann og vassdrag
fra å gro igjen av vannplanter. Derved blir forholdene bedre for fuglelivet
og fiskebestanden. Bisamen lever av vannplanter. Den spiser bare rotdelene
slik at resten flyter opp og kan danne matter av råtnende vannplanter. Av
naturlige fiender har bisamen mink og rev , men det ser ikke ut til at disse
begrenser stammens spredning nevneverdig. Bisamen er nok kommet til Sør-Varanger
for å bli.
|
