|
| Arkiv artikkel fra den 30-10--1995 Magi rundt kaffebåletEn god historie hører liksom med rundt bålet. Gjerne også ei god skrøne. Ei skrøne så god at tilhørerne stusser litt på om historien kanskje likevel var sann. For å sette en spiss på historien og kanskje få tilhørerne til å bli enda mer i tvil om historien likevel ikke var historie, kan du bruke visuelle hjelpemidler. Her er tre visuelle triks du kan spinne inn i historien din: Hermetikkbokstrikset Slik gjør du: Legg langfingeren på ei bordplate, en stein eller annet hard underlag. En uåpnet hermetikkboks med, kjøttkaker i brun saus, fiskeboller, spagettigryte eller hva du nå har, tar du i den andre hånden. Løft boksen på strak arm over og bak hode og slå den med stor kraft mot fingeren. Akkurat som hovslageren smir en hestesko av glødende stål med en stor hammer. Etter bråstoppen mot bordplata — og fingeren lar du boksen ligge i ro. Tar liksom en kunstpause. Løft blikket og studerer ansiktene på tilhørerne, slik at du er sikker på at du deres fulle og hele oppmerksomhet, og at de har fått med seg hva du netopp har gjort. Deretter løfter du boksen sakte opp slik at alle kan se at fingeren er like hel og at boksen har fått en stor bulk. Du får en ekstra piff over trikset om du bruker et trebord eller planke under fingeren, fordi det blir stygge merker i treverket etter boksens sveisekanter. Det de andre ikke vet: Under forutsetning av at du treffer fingeren med midten av blikkboksen, ikke bunnen eller kanten, vil den massive boksen bøye seg rundt fingeren. Fingeren er helt uskadd, den blir ikke øm en gang. Visuelt er trikset dramatisk, med mye smell og action Gjør ikke som meg. Legg ikke fingeren på et stuebord av tre. Da blir det stygge merker i bordplata etter sveisen i blikkboksens topp og bunn. Trolig får du som meg en frisk overhøvling. Er du på ei hytte vinterstid må du ikke bruke en boks hvor innholdet er frossent, da knuser du fingeren. Ekstra effekt Om du er i et lystig lag og stemningen er den rette, kan du bruke en annen kroppsdel enn langfingeren. Bulken i hermetikkboksen gjøre da som regel et voldsomt inntrykk på publikum. Kaffetriks Smedfingre Dette trikset er en skogsversjonen av "løpe over glødende kull" trikset, som i flere kulturer blir knyttet til religiøs rettroenhet. DU behøver ikke tilhøre noe religiøst samfunn for gjennomføre dette trikset. Slik gjør du: Når kaffekjelen over bålet koker, stikker du raskt hånden under kjelen og legger håndbaken mot den delen som ellers er mot kokeplata. Så løfter du kjelen av pinnen og gir den til en annen som sitter ved bålet. Vedkommende tar tak i hanken på kjelen. Hanken er uhyre varm og vedkommende brenner seg. Konklusjonen de andre trekker er at må du være utrustet med overnaturlige egenskaper eller ha smedfingre som klarer å holde under bunnen av kjelen uten å få stygge forbrenninger. De andre ikke vet: Kjelen må være skikkelig sotet under. Jo tykkere lag, jo bedre. Sotet isolerer mot den varme kjelen og beskytter fingrene dine mot det varme metallet. Fyrer du med tyri (rot av furu) som inneholder mye tjære blir det rask et tykt sotlag under kjelen. Rå ved av gran, og furu soter også bra. Vent til det er et godt sotlag under kjelen. Bunnen av kjelen vil ikke bli vesentlig over 100 grader. Sotlaget beskytter deg mot forbrenninger og smerte lenge nok til at du med en viss ro kan løft kjelen av bålet og som den naturligste ting rekke den til noen andre, som sannsynligvis tar tak i hanken. Hanken er hverken isolert med et sotlag eller "nedkjølt" til 100 grader. Dette vil forsterke visualiseringen. Smart ikke sant? Kjelen som nesten aldri koker Her har du virkelig muligheten til å fortelle en god skrøne. Du kan også la være å si noe som helst og la de andre sitte å undre seg uten å forstå noe som helst. Slik gjør du: Sørg for at det er du som fyller de to kaffekjelene med vann. Uten at noen ser det lurer du en stein ned i den ene kjelen. Gjerne en som stor, flat og mørk, slik at den ikke blir oppdaget om noen tar av lokket og ser ned i kjelen. Kjelen uten stein vil koke som normalt, mens den andre trenger evigheter med oppvarming før den begynner å koke. Når den først koker, koker den lenge etter at du har tatt den av varmen. Uansett hva du gjør. Om du så avkjøler den mot snøen, holder den ned i en bekk, eller setter den til side. Det de andre ikke vet: Varmeoverføringen til steinen skjer vesentlig gjennom vannet, som aldri blir varmere enn 100 grader. Derfor tar det så lang tid å få vannet til å koke. Når vannet først koker er steinen kommet opp i over 100 grader og forsetter å avgi varme til vannet en god stund. Derfor koker kjelen selv om du legger den på snøen eller senker den ned i en bekk. Da jeg møtte huldra Det var en av disse frostmorgnene i slutten av november, når tåka ligger tykk over skogen. Jeg hadde gått langt og begynte å bli litt usikker på hvor jeg egentlig var. Men som jeg hadde regnet med lettet tåka utpå formiddagen og det ble en herlig dag for toppjakt. Et flortynt snølag på gammelfuruene gjorde at enhver tiur ville skille seg ut som en blekkflekk på et kvitt ark. På kilometers avstand ville tiuren være synlig. Det var nesten nødt til å bli tiur på meg på en dag som i dag. Etterhvert som tåka lettet helt, fikk jeg øye på en stor svart fugl seks til åttehundre meter unna. Helt etter boka. Fram mot der den satt var det en senkning i terrenget jeg kunne følge, slik at det var mulig å komme inn på under 150 meters avstand uten å kunne oppdages. Spennende var det et kvarter sener. Jeg lurte rifla opp mellom to lavkledde steiner i myrkanten. Sakt, sakte og helt lydløst. Tiuren har utrolig godt syn. Han måtte ikke få øye på det lille svarte rifleløpet. Lirka hodet forsiktig opp til kolben og fikk øye på tiuren mot hårkorset. Slo av sikringen, og holdt på å avslutte. Men noe holdt meg i igjen. Hva var det? Rød munn Tiuren satt med hodet nedover. Nebbet beveget? Hva var den så på? Hva gartet den til? Hårkorset fulgte stammen på den kronglete furua ute på myra. Hjertet gjorde et hopp. Jeg kjente hvordan haken gled nedover kolben i det jeg måpte mot det nydeligste gud måtte ha skapt av en kvinne. Der satt hun i lang fotsid stakk med ansiktet vent opp mot den sværeste tiuren jeg noen gang har sett. Gjennom kikkerten så jeg hvordan leppene på den røde munnen beveget seg. Hun sa et eller annet til tiuren. Tenk om jeg hadde skutt. Tenk deg overskriftene i Dagbladet, VG og Se og Hør! Sluttstykket på rifla i bakre stilling. Patronene ut av magasinet. Tok rifla over sekken og gikk fram. Jenta var så opptatt med å lage noen lyder mot tiuren, at hun ikke enset meg før jeg var på et titalls meter. Hun skvatt ikke. Hun satt bare et par vennlige kastanjebrune øyne rett i meg og nikket med et skjevt smil. Tiuren løftet halsen der den satt på toppen. Ikke det minste tegn til at den ville ta til vingene. Jenta hadde røde kinn og en lang ravnsvarte hestehale. De løstsittende ullklærne lyktes dårlig med å skjule konturene av en veldreid figur. Hun ble sittende mens vi snakket. – Vilmar - Tiuren altså, er bestekompisen min. Akkurat som dere har hunder. Vi er alltid i lag, forklarte hun med en myk smygende kvinnestemme. Hakeslepp Jeg stusset over ordet “dere”, men tenkte ikke mer over det — da. Vi snakket en stund, og da hun spurte måtte jeg innrømme at jeg egentlig var på tiurjakt og at det var på håret at jeg ikke hadde skutt Vilmar. Hun virket ikke overrasket. — Vilmar har sett slike som dere før han, men takk for at du ikke skjøt. — Tomhendt skal du likevel ikke komme hjem; sa hun og dro fram en meisløs vadmelsekk. Ut av sekken tok hun en litt sotet, men ellers glinsende kaffekjele i kobber. — Denne skal du ha; sa hun. Den koker kaffen din på en firedel av tiden. Jeg tok litt usikker i mot kjelen. Hun reiste seg. — Nå må jeg nok gå, sa hun med en unnskyldende smil. Hun snudde ryggen til meg og tok noen skritt framover. Det var da jeg fikk øye på noe som lignet på enden av ei kurumpe som lagde slepespor i snøen under stakken hennes. Nei, dette er for fantastisk tenkte jeg og løftet hodet for å se at tiuren virkelig satt der. Men treet var tomt. Jeg hadde ikke hørt kjempetiuren slå ut, men borte var den. Da jeg senket blikket fikk jeg hakeslepp for andre gang den dagen. Jenta var også borte. Det var fem fotavtrykk i snøen utover myra, men så var det ikke mer. Hadde det ikke vært for denne kaffekjelen som koker kaffen minst fire ganger raskere enn vanlige kjeler, hadde jeg trodd at hele greia var en hallusinasjon eller bare en drøm! Det de andre ikke vet: Før du begynner å fortelle denne skrøna har du fylt begge kjelene med vann og hengt dem over bålet. Midtveis i historien koker vannet i “hulder” kjelen og du passer på å slå på kaffe som den største selvfølgelighet, mens kjelen med stein i tar du av lokket på og stikker fingrene nedi for å konstatere at vannet fortsatt er kaldt. Når du er ferdig med historien skjenker du kaffe til tilhørerne samtidig som du bemerker at vannet på den ordinære kjelen fortsatt ikke koker. Kanskje vil noen av tilhørerne være usikre på om det likevel finnes tamme tiurer og vakre kvinner med kuhale. Påstand mot påstand Du kan også bruke dette trikset for å “bevise” at kaffen koker dobbelt så fort med furuved som med eksempelvis granved. Kan føre til mange artige situasjoner om det sitter noen påståelige eller kverulerende personer rundt bålet. Plastposekaffe Hell vann i en plastpose. Stikk åpningen inn på en pinne og hold posen over varmen. Vannet koker som i en vanlig kjele! Ta posen av varmen og hell på kaffe eller te som ellers. De andre ikke vet: Vannet avkjøler plasten slik at den aldri blir så varm at den smelter. Det du må passe på er at bålet ikke er for stort, eller at du holder posen så nære flammene at hanken og delene av posen over vannet blir så varme at de smelter. Bruk et lite eller middels bål. Du kan også bruke papirpose til dette. Peder Her er et forslag fra meg. Hva synes du om det? Har du noen trolltriks? Har du noen triks til bruk for å skape stemning rundt bålet? Slike som kan gjøre historiene og skrønene mer levende? |
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok anmeldelse Bok&Media Google |