|
|
Arkiv artikkel fra den 05-03--1993
MOLTEBÆRFEBER
Med faste skritt går Johan mot snekkerbua. I baklomma ligger brei vannfast
tusj som er kjøpt på Samvirkelaget. I bua henter han fram vannfast finer
på 50 x 30 cm som spikres på 1½" lekter. Med feit skrift skrives; "Adgang
forbudt - Privat".
Johan er rett i ryggen og stiv i blikket når han går ut på myra. Skiltet
plantes solid ned i piplende myrtorv. Hagla henger nypusset og oljet bak
kjøkkendøra. Det er kommet noen nye haglpatroner i år. Amerikanske og dyre,
men det er skjærandes godt driv i dem. Setter fart på en moltebærtjuv helt
ut til 300 meter.
Det forplikter å ha ei moltemyr!
Vidar ligger og myser på sportsrevyen mens han koker sammen årets moltebjørn-historie.
Ingen, nei ingen skal tørre å nærme seg godmyra i år.
Moltebærfeberen er i anmarsj. Den begynner når kronbladene på multeblomstene
faller av og blir bare verre og verre.
LANGE TRADISJONER
Molta har dype røtter i vår kultur. Vi har arabiske vitnesbyrd om at
nordmenn, som de møtte på Sicilia, førte tønnevis av molter med seg på skipene.
Molter inneholder store mengder C-vitamin og har vært brukt som skjørbukmiddel
meget langt tilbake. Skjørbuk var tidligere en meget alvorlig sykdom både
til lands og til sjøs. Så moltens popularitet opp gjennom tidene skyldes
ikke bare at den smakte godt. Molter fantes i store mengder i områder hvor
andre bær var sjeldne.
Av våre viltvoksende bær er det ingen som er så populær som molte. Molte
har en enorm utbredelse. Den finnes rundt hele Polarkalotten, unntatt Island.
Innenfor det meste av dette området er det ellers smått med spiselige bær
og frukter, men i gode molteår får folk og dyr rikelig kompensasjon.
USTABIL PRODUSENT
I Nordland, Troms og Finnmark er det beregnet at det kan høstes opptil
16 000 tonn molte i året!
Molteproduksjonen varier mye fra år til år. Særlig hunblomsten ødelegges
lett av dårlig vær under blomstringen. Hunblomsten trenger også muligens
en hvileperiode etter å ha båret rikt. Hannblomsten er større og gildere
enn hunblomsten og enkelte år finner en bare hannblomster i store områder.
Molte sprer seg i liten grad gjennom frø. I stedet brer den seg effektivt
gjennom utløpere som kan bli opptil 4 meter lange.
LOVVERKET
Molte er og har vært så viktig i vår økonomi at det gjelder andre og
strengere lovregler for allmennhetens rett til å utnytte moltemyrer på annen
manns mark, enn de regler som gjelder for vanlige ville bær.
FORSKNING
Siden 1920 har det vært forsket på hvordan vi bedre kan utnytte Norges
molte ressurser. Formålet med forskningen er bidra til en mer årsikker og
større bæravling.
Molteplantens røtter går 1-2 meter ned i bakken. Gjennom dypgjødsling kan
bæravlinga ytterligere økes med opptil 10 ganger!
Molta trives best i temperaturer på 12-18 grader og i fuktig jord/myr med
surhetsgrad med pH 3.5 -4.5. Undersøkelser har vist at skyggefulle myrer
gir de beste avlingene. Gode moltemyrer er relativt tørre. Allerede i 1904
opplyste Det Norske Myrselskapet at man ved å grøfte myrene kan få bedre
bærproduksjon. Et grunnvannsnivå på 30 cm synes å være optimalt.
FARGERIKT SEXLIV
Som en hovedregel kan en si at det finnes hann og hunblomster. Imidlertid
forekommer det kjønnskifte og tvekjønnede blomster. Her er både støvbærere
og grifler fullt utviklet i en og samme blomst. For øvrig finnes blomster
som verken har hannlig eller hunlige organer utviklet. På sett og vis kan
en si at molta har et fargerikt sexliv.
Hvordan molte bestøves er det forsatt usikkerhet om. De fleste heller til
den teori at bestøvning med insekter er mest effektivt, men at vindbestøvning
også kan ha en viss betydning. De fleste forskere virker likevel enig om
at vind, luftfuktighet og temperatur har stor betydning for bestøvning av
hunmolta.
Moltefrøet spirer oftest året etter og det tar 6-7 år før frøformerte molteplanter
blomstrer. En har foreløpig sett på stiklingsformering som den mest effektive
reproduksjonsmetoden for molte. Derved kan formering gå for seg nesten uavhengig
av dårlige bærår og vanskelige spiring- og oppvekstforhold. I England har
en funnet en enkelt plante som har dekket hele 300 m2 gjennom stiklingsformering.
Man kan faktisk risikere å finne ei myr full av hannblomster som stammer
fra samme plante. Normalt finner en flere hannplanter en hunplanter.
Det arbeides nå med utvikle metoder for å plante molter gjennom bruk av
stiklinger og utløpere. Også andre miljøeffekter enn klima og næringstilgang
kan virke inn på molteproduksjonen. På grunn av sterke angrep fra moltebillen
uteble blomstringen nesten totalt enkelte steder i Nord-Finland i årene
mellom -72 og -75.
Tiden fra begynnende modning til fruktmodning varierer fra 25-70 dager.
I Pasvikdalen tok det i 1974 bare 25 dager fra begynnende blomstring til
begynnende bærmodning.
MOLTAS STILLING I NORSK RETT AV PÅL JENSEN
I artikkelen "Moltebærfeber" i august nummeret av Villmarksliv blir det
satt fram tre på stander som ikke er helt i tråd med norsk lov:
- Det er ikke tillatt plukke molter på privateid myrer uten grunneierens
tillatelse.
- Moltene er forbeholdt finnmarkinger.
- Utlendinger og personer bosatt utenfor Finnmark må søke lensmannen
om tillatelse.
RETTSKILDEBILDET
- Ad 1 Denne påstanden er åpenbart så unyansert at den må karakteriseres
som uriktig. Man må i det videre skille mellom molte plukking på tre
steder i Norge, samt om bærene spises på stedet eller skal medbringes.
Reglene har tre forskjellige stedlige virkeområder: Nemlig uten og innenfor
Tromsø Stift Nordland. Troms og Finnmark, og på statens umatrikulerte
grunn i Finnmark. Utenfor Troms Stift, det vil si hele Sør Norge, må
hovedregelen tvert imot bli at man fritt kan plukke ville molter på
uinnhegnet sted. I Tromsø Stifts kan man ikke plukke molter mot eierens
uttrykkelige forbud eller mer enn det som spises på stedet. I Finnmark
kan alle fritt plukke molter som spises på stedet. Ønsker personer bosatt
utenfor Finnmark plukke med seg molter fra statens umatrikulerte grunn
i Finnmark, må man ha tillatelse fra lensmannen. Ifølge lensmannskontoret
i Sør Varanger (Kirkenes), var det ingen problemer forbundet med det
få tillatelse.
- Ad 2 Denne påstanden er riktig og gjelder hele landet, med mindre
fylkestinget har vedtatt noe annet.
- Ad 3. Dette er bare delvis riktig. Dersom moltene spises på stedet,
kan alle fritt plukke på statens umatrikulerte grunn. Først når man
vil plukke med seg moltene for senere fortæring, er man avhengig av
lensmannens tillatelse.
Pål Jensen
|
Bok anmeldelse
Google Books
|