Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand


Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Arkiv artikkel fra  den  05-03--1993

MOLTEBÆRFEBER

Med faste skritt går Johan mot snekkerbua. I baklomma ligger brei vannfast tusj som er kjøpt på Samvirkelaget. I bua henter han fram vannfast finer på 50 x 30 cm som spikres på 1½" lekter. Med feit skrift skrives; "Adgang forbudt - Privat".
Johan er rett i ryggen og stiv i blikket når han går ut på myra. Skiltet plantes solid ned i piplende myrtorv. Hagla henger nypusset og oljet bak kjøkkendøra. Det er kommet noen nye haglpatroner i år. Amerikanske og dyre, men det er skjærandes godt driv i dem. Setter fart på en moltebærtjuv helt ut til 300 meter.
Det forplikter å ha ei moltemyr!
Vidar ligger og myser på sportsrevyen mens han koker sammen årets moltebjørn-historie. Ingen, nei ingen skal tørre å nærme seg godmyra i år.
Moltebærfeberen er i anmarsj. Den begynner når kronbladene på multeblomstene faller av og blir bare verre og verre.

LANGE TRADISJONER
Molta har dype røtter i vår kultur. Vi har arabiske vitnesbyrd om at nordmenn, som de møtte på Sicilia, førte tønnevis av molter med seg på skipene. Molter inneholder store mengder C-vitamin og har vært brukt som skjørbukmiddel meget langt tilbake. Skjørbuk var tidligere en meget alvorlig sykdom både til lands og til sjøs. Så moltens popularitet opp gjennom tidene skyldes ikke bare at den smakte godt. Molter fantes i store mengder i områder hvor andre bær var sjeldne.
Av våre viltvoksende bær er det ingen som er så populær som molte. Molte har en enorm utbredelse. Den finnes rundt hele Polarkalotten, unntatt Island. Innenfor det meste av dette området er det ellers smått med spiselige bær og frukter, men i gode molteår får folk og dyr rikelig kompensasjon.

USTABIL PRODUSENT
I Nordland, Troms og Finnmark er det beregnet at det kan høstes opptil 16 000 tonn molte i året!
Molteproduksjonen varier mye fra år til år. Særlig hunblomsten ødelegges lett av dårlig vær under blomstringen. Hunblomsten trenger også muligens en hvileperiode etter å ha båret rikt. Hannblomsten er større og gildere enn hunblomsten og enkelte år finner en bare hannblomster i store områder. Molte sprer seg i liten grad gjennom frø. I stedet brer den seg effektivt gjennom utløpere som kan bli opptil 4 meter lange.

LOVVERKET
Molte er og har vært så viktig i vår økonomi at det gjelder andre og strengere lovregler for allmennhetens rett til å utnytte moltemyrer på annen manns mark, enn de regler som gjelder for vanlige ville bær.

FORSKNING
Siden 1920 har det vært forsket på hvordan vi bedre kan utnytte Norges molte ressurser. Formålet med forskningen er bidra til en mer årsikker og større bæravling.

Molteplantens røtter går 1-2 meter ned i bakken. Gjennom dypgjødsling kan bæravlinga ytterligere økes med opptil 10 ganger!
Molta trives best i temperaturer på 12-18 grader og i fuktig jord/myr med surhetsgrad med pH 3.5 -4.5. Undersøkelser har vist at skyggefulle myrer gir de beste avlingene. Gode moltemyrer er relativt tørre. Allerede i 1904 opplyste Det Norske Myrselskapet at man ved å grøfte myrene kan få bedre bærproduksjon. Et grunnvannsnivå på 30 cm synes å være optimalt.

FARGERIKT SEXLIV
Som en hovedregel kan en si at det finnes hann og hunblomster. Imidlertid forekommer det kjønnskifte og tvekjønnede blomster. Her er både støvbærere og grifler fullt utviklet i en og samme blomst. For øvrig finnes blomster som verken har hannlig eller hunlige organer utviklet. På sett og vis kan en si at molta har et fargerikt sexliv.
Hvordan molte bestøves er det forsatt usikkerhet om. De fleste heller til den teori at bestøvning med insekter er mest effektivt, men at vindbestøvning også kan ha en viss betydning. De fleste forskere virker likevel enig om at vind, luftfuktighet og temperatur har stor betydning for bestøvning av hunmolta.
Moltefrøet spirer oftest året etter og det tar 6-7 år før frøformerte molteplanter blomstrer. En har foreløpig sett på stiklingsformering som den mest effektive reproduksjonsmetoden for molte. Derved kan formering gå for seg nesten uavhengig av dårlige bærår og vanskelige spiring- og oppvekstforhold. I England har en funnet en enkelt plante som har dekket hele 300 m2 gjennom stiklingsformering. Man kan faktisk risikere å finne ei myr full av hannblomster som stammer fra samme plante. Normalt finner en flere hannplanter en hunplanter.
Det arbeides nå med utvikle metoder for å plante molter gjennom bruk av stiklinger og utløpere. Også andre miljøeffekter enn klima og næringstilgang kan virke inn på molteproduksjonen. På grunn av sterke angrep fra moltebillen uteble blomstringen nesten totalt enkelte steder i Nord-Finland i årene mellom -72 og -75.
Tiden fra begynnende modning til fruktmodning varierer fra 25-70 dager. I Pasvikdalen tok det i 1974 bare 25 dager fra begynnende blomstring til begynnende bærmodning.

MOLTAS STILLING I NORSK RETT AV PÅL JENSEN

I artikkelen "Moltebærfeber" i august nummeret av Villmarksliv blir det satt fram tre på stander som ikke er helt i tråd med norsk lov:

  1. Det er ikke tillatt plukke molter på privateid myrer uten grunneierens tillatelse.
  2. Moltene er forbeholdt finnmarkinger.
  3. Utlendinger og personer bosatt utenfor Finnmark må søke lensmannen om tillatelse.

RETTSKILDEBILDET

  • Ad 1 Denne påstanden er åpenbart så unyansert at den må karakteriseres som uriktig. Man må i det videre skille mellom molte plukking på tre steder i Norge, samt om bærene spises på stedet eller skal medbringes. Reglene har tre forskjellige stedlige virkeområder: Nemlig uten og innenfor Tromsø Stift Nordland. Troms og Finnmark, og på statens umatrikulerte grunn i Finnmark. Utenfor Troms Stift, det vil si hele Sør Norge, må hovedregelen tvert imot bli at man fritt kan plukke ville molter på uinnhegnet sted. I Tromsø Stifts kan man ikke plukke molter mot eierens uttrykkelige forbud eller mer enn det som spises på stedet. I Finnmark kan alle fritt plukke molter som spises på stedet. Ønsker personer bosatt utenfor Finnmark plukke med seg molter fra statens umatrikulerte grunn i Finnmark, må man ha tillatelse fra lensmannen. Ifølge lensmannskontoret i Sør Varanger (Kirkenes), var det ingen problemer forbundet med det få tillatelse.
  • Ad 2 Denne påstanden er riktig og gjelder hele landet, med mindre fylkestinget har vedtatt noe annet.
  • Ad 3. Dette er bare delvis riktig. Dersom moltene spises på stedet, kan alle fritt plukke på statens umatrikulerte grunn. Først når man vil plukke med seg moltene for senere fortæring, er man avhengig av lensmannens tillatelse.

Pål Jensen

Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de

kan bli enda bedre

Dette nettstedet er et utdrag av boka "Friluftsliv året rundt"
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her

ISBN nummer:
9788292520017


Bestill boka fra
din bokhandler her

Bokkilden

Natur
Magasinet

Vossevangen
Libris

HaugenBok

Norli

BokKlubben

Libris

Studia

Gnist

Ark
bokhandel

Bok
anmeldelse

Bok&Media

Google

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Liker du innholdet på denne nettsiden ?
Liker du artiklene og sakene her? Kunne du ønske deg  mer og bedre innhold?
Vil du ha mere tekst, flere foto, video, podcaster, e-bøker, lydbøker og flere nyttige tjenester?
Send gjerne tips om hva du kunne ønske at blir gjort for å videreutvikle denne tjenesten.
Bruk gjerne kontaktskjemaet for å gi tips, råd og forslag til temaer, saker og artikler.

Takk for at du gir noe tilbake.
Du kan gjerne:
- Handle domenenavn og andre IT-tjenester i nettbutikken
- Bestille papirversjonen av boken "Friluftsliv året rundt" gjennom din bokhandel eller direkte.
- Gi en sum gjennom å bruke "Donate" knappen nederst til høyre på siden.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724

Direkte chat: Chat med en brukerstøtte tekniker direkte nå

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen
FaceBook  |  Twitter  |  LinkedIn  |  Xing  |  MySpace  |  RSS  |  Plaxo  | 

Ring oss med Skype: Ring oss med Skype og få svar på din henvendelse med en gang
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre