Arkiv artikkel fra den 24-06--1993 NORSK KONGEKRABBE — FRAMTIDIG HJØRNESTEIN FOR BOSETNINGEN LANGS KYSTEN AV N.NORGE?Hva er en kongekrabbe? Krabben som ikke er noen krabbe, men i familie med krepsen ligner nesten til forveksling på vår kjente trollkrabbe. Den vokser sakte og blir trolig først kjønnsmoden ved en alder på 6-7 år. Da veier den omlag 2.5 kilo. I våre farvann kan den bli opp til omlag 14 kilo, 1.80 i diameter og 30 år gammel. I de beste områdene i sitt opprinnelsesområde skal den kunne bli opp til 6 meter i diameter. Den første registrerte kongekrabben ble tatt på kveitegarn i Klubbvika i Varangerfjorden i 1977. Den veide 6.3 kilo. I dag har den etablert en bestand i Kongsøyfjorden og spredte eksemplarer er tatt i Nordvågen ved Honningsvåg og utenfor Kuneset i Laksefjorden.
FOR AT FISKERNE SKAL HA NOE MER Å FANGSTE PÅ Allerede på -30 tallet begynte Russerne å forske og utrede muligheten for å sette ut Konge Krabbe i våre farvann. Likevel drøyde det helt fram til begynnelsen av -60 tallet før tanken ble omgjort til handling. Avgjørelsen ble tatt på høyeste hold i Det Sovjetiske Vitenskapsakademiet. Det var en del motforestillinger, særlig tungt veide argumentet om at kongekrabben ville konkurrere ut trollkrabben. Likevel så man så mange fortrinn med å berike faunaen med denne ressursen at man ved Murmansk Bilogiske stasjon fra 60-69 satte ut 10.000 individer på 1-3 år, 3000 voksne individ på 6-16 år og 1.5 millioner larver. Denne utsettningen har vart ved fram til 1986. Russerne har fram til nå ikke drevet fiske på Konge Krabben Det er fort gjort å utrydde Konge Krabben ettersom den vokser så sakte. Derfor fangstes det kun på kjønnsmoden hanner. Alle hunner og ikke kjønnsmodne hanner må settes ut igjen uskadd. Ellers bryter stammen raskt sammen. For å sikre at disse kan settes uskadd ut igjen fiskes det utelukkende med ruser eller teiner. Under yrkesfiske med garn skjer det altfor lett at krabben skades og ikke kan settes uskadd ut igjen. FISKE ETTER KONGEKRABBE Letteste måte å ta Konge Krabbe på er å sette et rognkjeks eller torskegarn i en halvsirkel og senke ned en sekk med oppmalt fiskeslo eller kjøttavfall i midten. Krabben lukter maen må lang lei og kommer til og går seg fast i garnet. Du kan også la garnet stå ute 3-5 dager slik at krabben kommer for å spise av den døende fisken i garnet. Det tas store mengder kongkrabbe i rognkjeksgarn. Mange kaster krabbene i en haug på land eller kaster ut igjen ille skadde krabber. Slikt er sløsing med ressurser. Det er ikke vanskelig å ta krabben ut av et grovmasket garn, slik det er med trollkrabbe. SLIK LAGER DU SNACKS AV KONGEKRABBEN Har du fått noen Konge Krabber som er for ille skadd til å kunne settes ut igjen kan du tilberede dem slik: - La krabben gå 30-40 minutter i ferskvann. Da blir den bedøvd og nermest bevistløs.
- Du kan nå iført et par hansker trekke ut de 6 bena og 2 klørne på krabben.
- På 10 liter vann bruker du 1/2 liter salt og 3- 8 spiseskjeer dill.
- Når vannet fosskoker hiver du opp 10 -15 krabbeben pr 10 liter vann.
- Etter 20 minutter er det ferdig kokt og med en saks klipper du opp bena og du er klar for et festmåltid av de sjeldne.
Når bena kokes skifter de farge til en delikat kvit underside og lyserød overside. Vil du ha et blikkfang på et større bord kan du koke krabben hel. Når krabben er bedøvd i ferskvann gjør du et U-formet snitt i buken på den og tar ut innvollene. De vil ellers komme ut i kokevannet som et brun udelikat velling. Sett en hyssing rundt buken på krabben slik at den oppsnittede fliken holdes igjen og kok deretter krabben i 20 minutter som beskrevet. Serveres med pariserloff, majones, sitron, salat osv. SLIK SER DU FORSKJELL PÅ TROLLKRABBE OG KONGE KRABBE Kongekrabber mindre enn halvannen kilo kan lett forveksles med trollkrabbe. Kjennetegnet du ser først er at spydet i panna på trollkrabben er todelt, mens Kongekrabben har bare et spir. Neste sikre kjennetegn er at trollkrabbens bakkropp. Den bæres brettet inn under buken. På trollkrabben består den av en hel plate, mens Konge Krabben har en femdelt bakkroppflik. SLIK SER DU FORSKJELL PÅ HANNER OG HUNNER Kjønnsmodne hunnkrabber bære på svart eller brun rogn i 11 mnd, men det sikreste kjennetegnet er at hannkrabben har en symetrisk bakkroppflik som er brettet under buken BÆRER ROGNEN I ELVE MND SKIFTER SKALL I JANUAR - MARS En eller gang mellom januar og mars kommer Konge Krabbene inn på helt grundt vann. Ofte bare 5-6 meters dyp og går ut av sitt gode skall. Det nye skallet er helt mykt og krabben har trolig vanskelig for å bevege seg, samtidig som den er svært utsatt for rovfisk og andre fiender. Fram til mai er det nesten ikke mat i Kongekrabben og den er helt myke i skallet. I midten av mai og utover sommer og høst har den ofte mye mat og skallet er fast og hardt. KRABBEN MOT STRØMMEN Kort før skallskiftet gyter Konge Krabben. De små dyrene som ikke har noen som helst likhet med Konge Krabbe driver nord østover med strømmen i 2 mnd. I løpet av denne tiden gjennomgår den flere forvandlinger og etter to mnd får den form som en liten krabbe og synker til bunns. Om forholdene der den lander er gunstige vokser den opp der. I løpet av de neste årene skifter den skall en rekke ganger og fram til den veier omlag en kilo ligner den til forveksling en trollkrabbe. Man har enda ikke lykkes å finne noen slik baby-KongeKrabbe, og forskerne er følgelig svært nyfikne på hvilken type oppveksbiotop Kongekrabben foretrekker i vår verdensdel. Etterhvert som kongekrabben vokser til begynner den instinktivt å vandre mot strømmen, og ringen er sluttet. Krabben vandrer mot strømmen og yngelen driver med strømmen. Enda vet vi ingenting om kongekrabben gyter på dypt eller grundt vann. |