|
|
Arkiv artikkel fra den 06-12--1995
Overleve om vinteren
Forutsetning
“Survival” -- å overleve i kritiske situasjoner er blitt et moteord. Det
kan bety alt fra å overleve etter en atomkrig til å bli overrasket av sterkt
vind og snø 300 meter bortenfor der du bor. Målet i begge i tilfeller er
å komme levende fra det. Om “survival”-- “å overleve” ikke blir plassert
innenfor definerte rammer, virker det mer forvirrede enn forklarende.
I denne artikkelen er rammene å:
uten egnet utstyr overleve i Norge inntil 10 døgn på snødekket mark
i tiden mellom september og mai
Hypotermi - senking av kroppstemperaturen
Hode
Går du uten lue i -15 grader bruker du 50% av varmeproduksjonen din til
å varme opp blodet som skal til hodet. Synker temperaturen i hodet med 1
-en- grad blir du sløv og mister mye av evnen til å ta avgjørelser og gode
vurderinger. Det behøver ikke være mange minusgradene før det kombinert
med vind kjøler ned skallen din tilsvarende 15 blå. Du merker nedkjølingen
i form av en gryende hodepine. Tar du på lue og dekker til hodet, vil hodepinen
gi seg nesten momentant.
Når du slutter å skjelve
En overlevelsessituasjon handler om en ting. Energiøkonomisering. Frysing
er sløsing med energi. Prioriter å holde deg varm og tørr. Selv mindre skader,
slik som en brukket arm, eller et kutt disponerer for generell nedkjøling.
Skjelving er kroppens måte å få opp varmen i legmet. Musklene settes i bevegelse
slik at den produserer mer varme. Når du slutter å skjelve har kroppen enten
lykkes med å gjenopprette temperaturbalansen -- eller den har gitt opp.
Har den gitt opp, er du ille ute. Du sløves mer og mer og glir etterhvert
inn i bevisstløshet. Er du oppmerksom på faren, er det ikke så ille, så
fremt du ikke er skadd. Er du skadd, brukket en arm med åpen brudd eller
har mistet en liter blod, er hypotermi - generell nedkjøling - en overhengende
fare som ofte koster liv.
Mestring av frykt og angst => “psyke ut”
For noen år tilbake ble et par på scooter I Nord-Sverige overrasket
av dårlig vær samtidig som scooteren stoppet. De ble funnet ihjelfrosset
inntil scooteren dagen etterpå. På scooteren var det 60 liter bensin!
I overlevelsessituasjoner er handlingslammelse og mangel på kunnskap alt
for ofte den indirekte dødsårsaken. Skal du overleve en kritisk situasjon
er det en forutsetning som må være til stede: Du må ville overleve. Høres
det paradoksalt ut? Usannsynlig? Dumt? Alle vil jo overleve - eller?
Resignasjon, det å gi opp, mental utmattelse, det å “psyke ut” er en vanlig
indirekte dødsårsak. Når du føler at det ikke finnes en gnist igjen av energi
igjen i kroppen, har du i realiteten bare brukt 40% av ressursene dine.
Si til deg selv - høyt - tydelig- klart. “Jeg skal klare det”. Skrik det
ut med dine lungers fulle kraft om nødvendig. Si aldri “jeg skal prøve å
overleve dette” - slike holdninger dreper deg. Den eneste lovlige holdningen
er “Vi / jeg skal klare det”.
Har du kommet så langt at du mestrer det mentale, at du erkjenner at du
har evne og vilje til å påvirke, kanskje til og med styre situasjonen, da
handler resten om å heve smerteterskelen, kunnskaper og teknikk.
Overlevelsesituasjoner handler gjerne om frykt / angst, smerte, sult og
det å fryse.
Fysiske reaksjoner på frykt og angst
De fleste av oss har en eller flere fysiske reaksjoner på frykt. Oppkast,
diare, “sommerfugler i magen”, kraftige smerter i magen, sterk svetting,
svettetokter, tap av tidsfølelse, frysetokter, leddsmerter, høy skingrende
latter, tynn stemme, aggresjon, irritabilitet, stamming, smerter i nakken,
smerter i hodet, følelsen av å være svært sliten. Disse fysiske reaksjonene
er helt ufarlige Det er kroppens måte å fortelle at ting ikke er som de
skal være. Det er først når disse reaksjonene ikke er der at noe er alvorlig
galt med deg. Du kan lære å mestre disse fysiske reaksjonene (psykosomatiske
reaksjoner) og mestre dem slik at du likevel kan fungere. Det er gjerne
disse fysiske reaksjonene på frykt som er med på å få oss til å handle irrasjonelt
i overlevelsessituasjoner.
Redusere virkningen av frykt og angst
Du kan bevist påvirke deg selv til å mestre frykten. Vi vet at de som
mestrer ekstreme påkjenninger best er de menneskene som sørger for å påvirke
sin egen situasjon. Selv om de ikke har kontroll over det som skjer har
de skaffet seg en posisjon slik at de kan påvirke hendingsforløpet. Slike
ting kan ved første blikk virke håpløse, men aktivitet skaper initiativ.
Initiativ skaper optimisme, stå-på-vilje og forteller underbevisstheten
at ”det nytter”. Dette gir igjen signaler om at du kan påvirke din egen
situasjon -- kontroll. -- det motsatte av resignasjon og håpløshet. Dette
reduserer effektivt frykt og angst.
Humør
Du kommer deg ikke ut av en overlevelsessituasjon uten fleip og humor.
Humøret hjelper deg å distansere deg fra situasjonen, sette ting i perspektiv.
Hjelper deg å overleve mentalt. Står du som leder i en overlevelsessituasjon
sammen med flere som ikke har like gode forutsetninger som deg, blir du
trolig verdsatt høyere for ditt gode humør, optimisme, og høytideligheten,
enn for ditt register av nøktern kunnskap.
Det at du klarer å fleipe, vise humoristisk sans, skape en glad tone og
positiv stemning gir signaler om at du mestrer situasjonen. Du signalerer
at du er så oppegående at du kan tillate deg å vise følelser -- positive
følelser. Situasjonen er ikke så kritisk likevel. Dette er signaler du sender
til din egen underbevisthet og til menneskene rundt deg. Uten humør og positive
signaler ligger du/dere dårlig an i en overlevelsessituasjon --- på alle
måter.
Humor, fleip og glede og er det viktigste overlevelses-hjelpemiddelet sammen
med hytteinnbrudd og kunnskaper om naturen.
Med hjelp av humor og fleip kan du skape en stemning og “gruppe-ånd” blant
dem som er med deg. Slik forebygger du følelsen av håpløshet, hjelpeløshet,
resignasjon, selvmordstanker, ut-psyking, “å gi opp” og tilsvarende smittsomme
og dødlige holdninger i overlevelsessituasjoner.
Det hjelper lite om du kommer ut av overlevelsessituasjonen med den fysiske
helsa i behold om hodet ditt slutter å fungere som det skal. Må det høyre
benet og den venstre armen din amputeres, kan du få proteser som setter
deg i stand til å leve ett bra liv etterpå. Skulle psykiske problemer sette
skallen din ut av funksjon finnes det ikke proteser, heller ikke medikamenter
som setter deg i stand til å leve et menneskeverdig liv etterpå. Humør,
optimisme, det å kunne spøke og fleipe i en overlevelsesituasjon er like
viktig som å finne mat
Varmt vann
Uten drikke klarer du deg ikke mer enn et par døgn. For Nansens ferd
over Grønland var vannmangelen den største plagen. Uten kokeapparat er vann
i vinterfjellet et kjempeproblem. Hvorfor? Du må ikke spise snø eller drikke
null graders vann fra elver, innsjøer eller myrer. I en overlevelsessituasjon
bør vann varmes opp før du drikker det. Hvorfor? Det krever mer energi å
smelte en slurk is/snø enn å varme samme vannmengde fra 0 til 99 grader!
Kroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg vann før det er varmet opp til 37
grader. Å varme opp vann krever energi. Energi som du trenger for å overleve.
Drikker du vann rett av bekken eller snø/is forbruker du mye mer vann og
energi til å varme opp vannet enn du får igjen i form av vann! Med andre
ord. Det finnes mer behagelige måter å dø på i en overlevelsessituasjon
enn å spise snø, is eller drikke null graders vann.
Har du litt bensin, white sprit, motorolje eller noe annet som brenner,
smelter du vann og varmer det opp til 40 grader før du drikker det. Mangler
du kokekar kan du bruke en plastpose, papirpose, plastbeger, ellers hva
du ellers har for hånden. Har du en beholder du ikke kan ha over åpen ild,
kan du varme opp steiner i et bål og legge varme steiner i beholderen.
Drikk 2 til 5 liter vann pr døgn. Har du tilgang til nok vann kan du klare
deg uten mat i over en uke om du er på marsj. Holder du deg i ro kan du
klare deg en måned uten mat. Det er smertefullt både fysisk og psykisk,
men du får neppe varige skader.
Det er ikke lett å drikke to, tre, fire liter vann pr døgn. For å få litt
mer smak på det kan du plukke skudd av gran eller furu og gi det ett oppkok
i vannet. Det gir vannet en frisk og god smak, slik at det er lettere å
drikke nok. Du kan også bruke knopper av bjørk, gamle tyttebær eller krekebær
som du finner under vidfall i skogen eller på snaublåst felter på fjellet.
Mat
En forutsetning for å komme seg ut av en overlevelsessituasjon er å
holde seg frisk. Noe av det verste som kan skje er at du spiser noe som
gir deg diare eller gjøre deg syk.
Spiser du for første gang noe du ikke er vant med å spise, så spis kun en
liten mengde, slik at du ikke blir ille syk. Har du ikke spist på mange
dager, må du kun spise små mengder på de første måltidene. Ellers kommer
alt sammen opp igjen. Dersom du har litt mat, så spis litt hver dag. Ikke
for å få næring, men for å holde magen i aktivitet. Dersom magen har vært
tom i mange dager, tar det en god stund før den på ny er i stand til å suge
til seg næring.
For en overlevelsessituasjon som varer opp til en uke klarer du deg utmerket
uten mat, selv om du går lange dagsmarsjer. Det er smertefullt, men du får
neppe varige skader. Bruk minimalt med tid og energi til å skaffe mat. Det
er viktigere å bruke tiden på å holde deg varm og frisk, samt å komme deg
til folk.
Spis det du “snubler over” av mat og som du er helt sikker på at ikke gjør
deg syk. Det er det psykiske ubehaget som kommer med det å ikke spise som
er verst, nest etter suget som kroppen har etter mat. Matmangelsmertene
kombinert med de fysiske reaksjonene du har som følge av redsel og angst
er den verste biten i en survivalsituasjon. Om du vet at dette ikke er farlig
og er en helt naturlig reaksjon fra kroppens side er du kommet et godt stykke
på vei. Mestring av smerte og fysisk ubehag er langt enklere når du vet
årsaken.
Vegetabilsk kost
Om vinteren er det lite å finne som gir deg næring av betydning. Hensikten
med å spise er å døyve smertene fra fordøyelsessystemet. Dessuten virker
det å spise angstdempende og beroligende. Det er en av årsakene til at vi
får mat på fly. I tillegg er det en viktig grunn til for å spise. Nemlig
å gi magen noe å jobbe med, slik at den er i stand til å utnytte næringsrik
mat når du kommer over det. Har magen vært tom en stund tar det tid før
den kommer i drift igjen og kan suge opp næring.
Du må ikke bruke mye energi og tid på å finne “vomfyll”. Spis det du kommer
over under veis, eller bruk ledig tid til å sanke. Ikke forsak viktige ting
for å finne vomfyll. Vomfyll kan være knopper på bjørk, den brune skjegglaven
på trær, ørelav og islandslav. Islandslav er som regel skjult under snø,
så den finner du neppe. Lav inneholder minimalt med energi og må kokes i
lut for å ikke gjøre deg syk. Skjegglav er arbeidskrevende å samle. Ørelav
kan spises i moderate mengder uten å lutes ut. Minner mye om å spise noe
mellom rått potetskrell og smergelpapir.
Hvordan finner de meg?
Etter et døgn vil det ofte bli satt i gang leteaksjon etter deg. Du
kan gjøre mye for du raskest mulig blir funnet.
Letemannskapene vil prioritere letingen slik:
¨ Langs den ruta du har oppgitt at du vil ferdes
¨ Veier, løyper og stier
¨ Hytter og tomme hus, buer gammer og høylåver
¨ Langs gjerder, kraftledninger og telefonledninger
¨ Langs vann og vassdrag
Ravn og kråke -- dine beste venner. Kadavre og “fordervet mat “
Dine viktigste venner i en overlevelsessituasjon er ravn og kråker. De forteller
deg med stor iver hvor det er mat å få. Du hører og ser dem på stor avstand.
Funn av kadavre, mat som andre har mistet, satt igjen på hytter du bryter
deg inn i er sikreste måten å skaffe seg mat på i en overlevelsessituasjon.
Ravn og kråker er dyktige veivisere når det gjelder å finne kadavre. Er
disse døde om vinteren og har frosset i løpet av timer etter at de har dødd,
kan du trygt spise det etter en times koking. Unngå å spise innvoller og
deler av kjøttet som har vært i kontakt med tarminnhold.
Spis det som ravnen og kråka ikke klarer
Hjernen er ofte en del av kadaveret som ikke kråker og ravn kommer så
lett til. Den inneholder mye fett og er grei næring. Selv om kadaveret er
helt reinspist av åtselsfugler, slik at det bare er beingrinda igjen er
det fortsatt mat til deg! Du kan spise beinmargen. Beinmargen finner du
inne i de store knoklene. Dit kommer som regel hverken rev eller åtselfugler.
Knus de store knoklene, pirk ut den geléaktige fettsubstansen og kok den.
Beinmargen er feit og næringsrik, gir deg en fin metthetsfølelse, hever
humøret, skaper optimisme og gir deg verdifull næring, selv om det egentlig
er karbohydrater du vil ha.
Kommer du over ferske eller urørte kadavre av hjortedyr, bør du koke vominnholdet
for å få tilgang til karbohydrater. Det er noe kroppen din virkelig trenger
i en overlevelsessituasjon.
I fjæra kan du finne matvarer som har drevet i land eller fiskeslo. Som
regel er dette spiselig etter en time eller to med koking. Unngå å spise
fordervede innvoller. Det kan gjøre deg syk selv etter lang koking. Fiskehoder
og særlig hjernen er fin mat.
Jakt, fiske og fangst
Jakt, fiske og fangst kan du nærmest se bort fra i en overlevelsessituasjon.
Du vet sikkert hvor vanskelig det å livberge seg på jakt, fiske og fangst
under ordinære forhold. Du kommer til å bruke ti ganger så mye energi på
å skaffe deg mat gjennom jakt som fangsten din kommer til å gi deg. Spesielt
om du prøver deg på snare- og fellefangst. Våre forfedre som drev med jakt
som en viktig del av levebrødet for å få mat konsentrerte dette til våren
og forsommeren. Da kan du lykkes, men ikke om vinteren. Forfedrene våre
drev med pelsdyrfangst om vinteren for å skaffe seg penger og byttemiddel.
Ikke matauk.
Fangstmennene som drev med snarefangst etter rype drev ikke med dette
for å få mat. De spiste ikke rypene! De fangstet for å bruke rypene som
byttemiddel og for å skaffe seg penger! Derfor bør du bruke energien din
til helt andre ting i en overlevelsessituasjon vinterstid. Dersom du er
jeger og har våpen med deg skal du selvfølgelig legge ned det som dukker
opp foran deg helt uavhengig av jakttider og jaktloven for øvrig. Det er
bedre å risikere å miste jaktretten i fem år, få våpnet beslaglagt og få
tyve tusen i bot -- enn å dø -- ikke sant?
Størst sjanse for å få vilt og fisk har du om du kommer deg ned til kysten.
Der kan du felle måker, ærfugl, skarv, haveller og andre uredde sjøfugler
det meste av vinteren. Her kan du også samle skjell på fjære sjø, finne
ørelav, og plukke tang og tare. På fjellet og i skogen skal du ha bra mye
flaks for å klare å dekke næringsbehovet ditt vinterstid.
I hytter du bryter deg inn i finner du ofte garn, line eller annet fiskeutstyr
du kan bruke til å fiske sandskrubb, småsei og flyndre. Som agn kan du bruke
skjell som du plukker på fjære sjø. Der det renner ut en bekk i en lun vik
finner du ofte skjell. Kok skjellene. Magen din tåler høyst sannsynligvis
ikke store mengder rå skjellmat. Vinterstid er det ikke farlig å spise skjell.
Spis bare små mengder kokt skjellmat de første dagene. Magen din trenger
tid til å venne seg til den nye kosten. Noen av oss er også allergiske mot
skjellmat og kan bli alvorlig syke.
Hytteinnbrudd
Vis meg det sted i Norge hvor det er mer enn 15 km i luftlinje til nærmeste
hytte, gamme eller hus. Slike steder finnes sikkert, men det er ikke mange
av dem. Særlig Nord for polarsirkelen er det rikelig med god utrustede buer,
hytter, koier og naust. Hytteinnbrudd er det viktigste og oftest det eneste
sikre hjelpemiddelet for å overleve vinterstid i Norge! Følg med i media
så ser du. De som overlever, har som regel kommet seg inn i ei hytte.
Gutta på skauen under 2. Verdenskrig, såvel som folk som må overleve under
ekstreme forhold i vår tid har et fellestrekk. De bruker innbrudd i hytter
som det viktigste “survival” hjelpemidlet. Å la være å bryte seg inn i en
hytte i en situasjon hvor det står om livet er som å sulte (fryse) ihjel
foran brødboksen.
I hytta er det som regel ovn, tørr ved, mat, redskaper, fiskeutstyr og alt
hva du trenger i en kritisk situasjon. I tillegg vil letemannskaper i en
tidlig periode i søket etter det se etter deg i alle hytter i området. Etisk
sett er dette helt akseptabelt under forutsetning av at du gjør opp for
deg etterpå.
Svært få av oss har vært i en situasjon der vi har behøvd å gjøre innbrudd
i ei hytte. Nå du gjør innbrudd er det viktig at du gjør det på en måte
som ikke reduserer hyttas funksjon. Etter innbruddet må du kunne bruke hytta
og fyre den opp slik at du kan hvile og holde deg varm. Letteste måte er
som regel å bruke kniven til å fjerne kitt eller lister som holder vindusglasset
på plass. Ta ut glasset, sett det forsiktig fra deg. Åpne vinduet, kryp
inn. Åpne døra og sett glasset på plass igjen i vindusrammen. Dersom du
knuser vidnuet, vil hytta ikke isolere så godt lengre og om det er uvær
kan hytta blir fylles av snø. Altså - når du gjør innbrudd, ødelegg hytta
så lite som mulig.
Har hytta vinduslemmer som er låst fra innsiden, har du et problem. Om du
ikke klare å løsne disse kan du prøve å løsna inngangsdøra fra hengslene,
gå inn gjennom gulvet eller inn gjennom ei loftsluke og så ned gjennom himlingen.
Det viktige er at du ikke påfører hytta så mye skade at du ikke kan få varmet
den opp skikkelig etterpå.
Når du først har kommet inn i hytta er det en livsviktig ting du må gjøre
før du fyrer opp i ovnen. Kontroller at det ikke er snø i pipa eller ovenpå
pipa. Om du fyrer opp med snø i pipa vil hytta bli fylt av røyk og være
ubrukelig inntil du har luftt ut og fjernet snøen. Det verste er om det
ligger snø oppå pipa. Det som da kan skje er at du får fyrt opp, laget mat
og sovnet i hytta. Plutselig raser snøen som har ligget oppå pipa ned i
pipa og tetter igjen, slik at hytta på minutter er fylt av røyk og karbonmonoksyd.
Dette dreper deg! Nesten hvert år dør hytteturister i slike tragiske dødsfeller.
La det ikke bli deg, når du først er kommet så nære redningen. Samme gjelder
selvfølgelig med bruk av gasskokeapperater eller prismuser som er i hytta.
Legg deg aldri til nå sove med kokeapparatet på.
Etter at du er kommet i sikkerhet tar du selvfølgelig kontakt med hytteeieren
og gjør opp for deg.
Blodsukkerkolaps
Kroppen bruker blodsukker som brennstoff. Om blodsukkernivået synker,
synker også prestasjonsevnen raskt. Dersom dette nivået synker for raskt,
og kroppens magasiner tømmes, kan du kollapse. Etter en stunds hvile og
om mulig noe å spise og drikke, produserer kroppen nye forråd av blodsukker,
og du er på hugget igjen. Om du ikke kjenner til denne funksjonen, kan det
skremme deg ille.
Overgang fra blodsukker- til fettforbrenning
Kroppen vil under store belastninger med middes belastning på ett eller
annet tidspunkt gå over fra å forbrenne sukker til å forbrenne fett. Desto
bedre trent du er, jo større intensitet klarer du å holde under fettforbreningen.
Aerobics handler om langvarige belastninger med midels intensitet for å
forbrenne fett. I en overlevelsessituasjon ønsker vi å utnytte samme effekten
med med motsatt hensikt. -Å få kroppen til å holde ut lengst mulig.
Mat-i-magen-depresjon
Når du har spist eller drukket mye, samles store blodmengder i bukhulen
for å fordøye og transportere næringen ut dit den trengs. Du begynner da
gjerne å fryse, føler deg skikkelig slapp, trøtt og ille til mote. Etter
en stund er den viktigste delen av fordøyelsesprosessen gjort og du føler
deg på ny opplagt og humøret kommer tilbake. Særlig om du har spist eller
drukket noe som er kalt samles det mye blod i mageregionen, slik at du føler
deg uvel.
Smerter i føtter og ledd
Når kroppen er i aktivitet mye av døgnet blir den øm og sliten. Du får
som regel alltid vondt i fotsålene, i leddene og ryggen. Dette er en normal
reaksjon. Redselen og frykten du opplever i en overlevelsessituasjon gjør
at du går og spenner deg. Det fører gjerne til smerter. Om du er kald kombinert
med stor aktivitet gir dette også smerter. Som regel er dette ufarlig, og
gir deg ikke varige men.
Fettet brenner i karbohydratenes flamme
De fleste av oss har rikelig med fettreserver rundt på kroppen. Næring
nok for mange uker. For å kunne nyttiggjøre seg fett trenger kroppen karbohydrater.
Kroppen har små karbohydratreserver. Derfor er karbohydrater første prioritet
næring. Karbohydrater finner vi alle typer kornprodukter. Brød, makaroni,
spaghetti, osv. Vi finner det ikke i fett, kjøtt, og andre matvarer som
vi skulle tro kroppen egentlig hadde trengt i en slik overlevelsessituasjon.
Huskeregelen er: “fettet brenner i karbohydratenes flammer”
Ved kysten
Det er kun en naturtype som alltid kan gi deg mat om vinteren - KYSTEN.
Her finner du ved til å gi deg varme, smelte vann og koke mat. Du kan plukke
skjell på fjære sjø. Blant søpla på stranda finner du ting som kan brukes
som kokekar, mer og mindre fordervet mat som har drevet i land. Med rett
utstyr kan du fiske sandskrubb, småfisk og flyndre. Plukke ørelav som gir
deg karbohydrater. Ørelav behøver du ikke lute ut slik du må med all annen
lav. Den bør likevel forvelles (gis et oppkok) slik at kroppen lettere kan
nyttegjøre seg næringen.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
