|
| Arkiv artikkel fra den 06-12--1995 Overleve om vinterenForutsetning
“Survival” -- å overleve i kritiske situasjoner er blitt et moteord. Det kan bety alt fra å overleve etter en atomkrig til å bli overrasket av sterkt vind og snø 300 meter bortenfor der du bor. Målet i begge i tilfeller er å komme levende fra det. Om “survival”-- “å overleve” ikke blir plassert innenfor definerte rammer, virker det mer forvirrede enn forklarende. I denne artikkelen er rammene å:
uten egnet utstyr overleve i Norge inntil 10 døgn på snødekket mark i tiden mellom september og mai
Hypotermi - senking av kroppstemperaturen
Hode
Går du uten lue i -15 grader bruker du 50% av varmeproduksjonen din til å varme opp blodet som skal til hodet. Synker temperaturen i hodet med 1 -en- grad blir du sløv og mister mye av evnen til å ta avgjørelser og gode vurderinger. Det behøver ikke være mange minusgradene før det kombinert med vind kjøler ned skallen din tilsvarende 15 blå. Du merker nedkjølingen i form av en gryende hodepine. Tar du på lue og dekker til hodet, vil hodepinen gi seg nesten momentant. Når du slutter å skjelve
En overlevelsessituasjon handler om en ting. Energiøkonomisering. Frysing er sløsing med energi. Prioriter å holde deg varm og tørr. Selv mindre skader, slik som en brukket arm, eller et kutt disponerer for generell nedkjøling.
Skjelving er kroppens måte å få opp varmen i legmet. Musklene settes i bevegelse slik at den produserer mer varme. Når du slutter å skjelve har kroppen enten lykkes med å gjenopprette temperaturbalansen -- eller den har gitt opp.
Har den gitt opp, er du ille ute. Du sløves mer og mer og glir etterhvert inn i bevisstløshet. Er du oppmerksom på faren, er det ikke så ille, så fremt du ikke er skadd. Er du skadd, brukket en arm med åpen brudd eller har mistet en liter blod, er hypotermi - generell nedkjøling - en overhengende fare som ofte koster liv. Mestring av frykt og angst => “psyke ut”
For noen år tilbake ble et par på scooter I Nord-Sverige overrasket av dårlig vær samtidig som scooteren stoppet. De ble funnet ihjelfrosset inntil scooteren dagen etterpå. På scooteren var det 60 liter bensin!
I overlevelsessituasjoner er handlingslammelse og mangel på kunnskap alt for ofte den indirekte dødsårsaken. Skal du overleve en kritisk situasjon er det en forutsetning som må være til stede: Du må ville overleve. Høres det paradoksalt ut? Usannsynlig? Dumt? Alle vil jo overleve - eller?
Resignasjon, det å gi opp, mental utmattelse, det å “psyke ut” er en vanlig indirekte dødsårsak. Når du føler at det ikke finnes en gnist igjen av energi igjen i kroppen, har du i realiteten bare brukt 40% av ressursene dine. Si til deg selv - høyt - tydelig- klart. “Jeg skal klare det”. Skrik det ut med dine lungers fulle kraft om nødvendig. Si aldri “jeg skal prøve å overleve dette” - slike holdninger dreper deg. Den eneste lovlige holdningen er “Vi / jeg skal klare det”.
Har du kommet så langt at du mestrer det mentale, at du erkjenner at du har evne og vilje til å påvirke, kanskje til og med styre situasjonen, da handler resten om å heve smerteterskelen, kunnskaper og teknikk.
Overlevelsesituasjoner handler gjerne om frykt / angst, smerte, sult og det å fryse. Fysiske reaksjoner på frykt og angst
De fleste av oss har en eller flere fysiske reaksjoner på frykt. Oppkast, diare, “sommerfugler i magen”, kraftige smerter i magen, sterk svetting, svettetokter, tap av tidsfølelse, frysetokter, leddsmerter, høy skingrende latter, tynn stemme, aggresjon, irritabilitet, stamming, smerter i nakken, smerter i hodet, følelsen av å være svært sliten. Disse fysiske reaksjonene er helt ufarlige Det er kroppens måte å fortelle at ting ikke er som de skal være. Det er først når disse reaksjonene ikke er der at noe er alvorlig galt med deg. Du kan lære å mestre disse fysiske reaksjonene (psykosomatiske reaksjoner) og mestre dem slik at du likevel kan fungere. Det er gjerne disse fysiske reaksjonene på frykt som er med på å få oss til å handle irrasjonelt i overlevelsessituasjoner. Redusere virkningen av frykt og angst
Du kan bevist påvirke deg selv til å mestre frykten. Vi vet at de som mestrer ekstreme påkjenninger best er de menneskene som sørger for å påvirke sin egen situasjon. Selv om de ikke har kontroll over det som skjer har de skaffet seg en posisjon slik at de kan påvirke hendingsforløpet. Slike ting kan ved første blikk virke håpløse, men aktivitet skaper initiativ. Initiativ skaper optimisme, stå-på-vilje og forteller underbevisstheten at ”det nytter”. Dette gir igjen signaler om at du kan påvirke din egen situasjon -- kontroll. -- det motsatte av resignasjon og håpløshet. Dette reduserer effektivt frykt og angst. Humør
Du kommer deg ikke ut av en overlevelsessituasjon uten fleip og humor. Humøret hjelper deg å distansere deg fra situasjonen, sette ting i perspektiv. Hjelper deg å overleve mentalt. Står du som leder i en overlevelsessituasjon sammen med flere som ikke har like gode forutsetninger som deg, blir du trolig verdsatt høyere for ditt gode humør, optimisme, og høytideligheten, enn for ditt register av nøktern kunnskap.
Det at du klarer å fleipe, vise humoristisk sans, skape en glad tone og positiv stemning gir signaler om at du mestrer situasjonen. Du signalerer at du er så oppegående at du kan tillate deg å vise følelser -- positive følelser. Situasjonen er ikke så kritisk likevel. Dette er signaler du sender til din egen underbevisthet og til menneskene rundt deg. Uten humør og positive signaler ligger du/dere dårlig an i en overlevelsessituasjon --- på alle måter.
Humor, fleip og glede og er det viktigste overlevelses-hjelpemiddelet sammen med hytteinnbrudd og kunnskaper om naturen.
Med hjelp av humor og fleip kan du skape en stemning og “gruppe-ånd” blant dem som er med deg. Slik forebygger du følelsen av håpløshet, hjelpeløshet, resignasjon, selvmordstanker, ut-psyking, “å gi opp” og tilsvarende smittsomme og dødlige holdninger i overlevelsessituasjoner.
Det hjelper lite om du kommer ut av overlevelsessituasjonen med den fysiske helsa i behold om hodet ditt slutter å fungere som det skal. Må det høyre benet og den venstre armen din amputeres, kan du få proteser som setter deg i stand til å leve ett bra liv etterpå. Skulle psykiske problemer sette skallen din ut av funksjon finnes det ikke proteser, heller ikke medikamenter som setter deg i stand til å leve et menneskeverdig liv etterpå. Humør, optimisme, det å kunne spøke og fleipe i en overlevelsesituasjon er like viktig som å finne mat Varmt vann
Uten drikke klarer du deg ikke mer enn et par døgn. For Nansens ferd over Grønland var vannmangelen den største plagen. Uten kokeapparat er vann i vinterfjellet et kjempeproblem. Hvorfor? Du må ikke spise snø eller drikke null graders vann fra elver, innsjøer eller myrer. I en overlevelsessituasjon bør vann varmes opp før du drikker det. Hvorfor? Det krever mer energi å smelte en slurk is/snø enn å varme samme vannmengde fra 0 til 99 grader!
Kroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg vann før det er varmet opp til 37 grader. Å varme opp vann krever energi. Energi som du trenger for å overleve. Drikker du vann rett av bekken eller snø/is forbruker du mye mer vann og energi til å varme opp vannet enn du får igjen i form av vann! Med andre ord. Det finnes mer behagelige måter å dø på i en overlevelsessituasjon enn å spise snø, is eller drikke null graders vann.
Har du litt bensin, white sprit, motorolje eller noe annet som brenner, smelter du vann og varmer det opp til 40 grader før du drikker det. Mangler du kokekar kan du bruke en plastpose, papirpose, plastbeger, ellers hva du ellers har for hånden. Har du en beholder du ikke kan ha over åpen ild, kan du varme opp steiner i et bål og legge varme steiner i beholderen.
Drikk 2 til 5 liter vann pr døgn. Har du tilgang til nok vann kan du klare deg uten mat i over en uke om du er på marsj. Holder du deg i ro kan du klare deg en måned uten mat. Det er smertefullt både fysisk og psykisk, men du får neppe varige skader.
Det er ikke lett å drikke to, tre, fire liter vann pr døgn. For å få litt mer smak på det kan du plukke skudd av gran eller furu og gi det ett oppkok i vannet. Det gir vannet en frisk og god smak, slik at det er lettere å drikke nok. Du kan også bruke knopper av bjørk, gamle tyttebær eller krekebær som du finner under vidfall i skogen eller på snaublåst felter på fjellet. Mat
En forutsetning for å komme seg ut av en overlevelsessituasjon er å holde seg frisk. Noe av det verste som kan skje er at du spiser noe som gir deg diare eller gjøre deg syk.
Spiser du for første gang noe du ikke er vant med å spise, så spis kun en liten mengde, slik at du ikke blir ille syk. Har du ikke spist på mange dager, må du kun spise små mengder på de første måltidene. Ellers kommer alt sammen opp igjen. Dersom du har litt mat, så spis litt hver dag. Ikke for å få næring, men for å holde magen i aktivitet. Dersom magen har vært tom i mange dager, tar det en god stund før den på ny er i stand til å suge til seg næring.
For en overlevelsessituasjon som varer opp til en uke klarer du deg utmerket uten mat, selv om du går lange dagsmarsjer. Det er smertefullt, men du får neppe varige skader. Bruk minimalt med tid og energi til å skaffe mat. Det er viktigere å bruke tiden på å holde deg varm og frisk, samt å komme deg til folk.
Spis det du “snubler over” av mat og som du er helt sikker på at ikke gjør deg syk. Det er det psykiske ubehaget som kommer med det å ikke spise som er verst, nest etter suget som kroppen har etter mat. Matmangelsmertene kombinert med de fysiske reaksjonene du har som følge av redsel og angst er den verste biten i en survivalsituasjon. Om du vet at dette ikke er farlig og er en helt naturlig reaksjon fra kroppens side er du kommet et godt stykke på vei. Mestring av smerte og fysisk ubehag er langt enklere når du vet årsaken. Vegetabilsk kost
Om vinteren er det lite å finne som gir deg næring av betydning. Hensikten med å spise er å døyve smertene fra fordøyelsessystemet. Dessuten virker det å spise angstdempende og beroligende. Det er en av årsakene til at vi får mat på fly. I tillegg er det en viktig grunn til for å spise. Nemlig å gi magen noe å jobbe med, slik at den er i stand til å utnytte næringsrik mat når du kommer over det. Har magen vært tom en stund tar det tid før den kommer i drift igjen og kan suge opp næring.
Du må ikke bruke mye energi og tid på å finne “vomfyll”. Spis det du kommer over under veis, eller bruk ledig tid til å sanke. Ikke forsak viktige ting for å finne vomfyll. Vomfyll kan være knopper på bjørk, den brune skjegglaven på trær, ørelav og islandslav. Islandslav er som regel skjult under snø, så den finner du neppe. Lav inneholder minimalt med energi og må kokes i lut for å ikke gjøre deg syk. Skjegglav er arbeidskrevende å samle. Ørelav kan spises i moderate mengder uten å lutes ut. Minner mye om å spise noe mellom rått potetskrell og smergelpapir. Hvordan finner de meg?
Etter et døgn vil det ofte bli satt i gang leteaksjon etter deg. Du kan gjøre mye for du raskest mulig blir funnet.
Letemannskapene vil prioritere letingen slik:
¨ Langs den ruta du har oppgitt at du vil ferdes
¨ Veier, løyper og stier
¨ Hytter og tomme hus, buer gammer og høylåver
¨ Langs gjerder, kraftledninger og telefonledninger
¨ Langs vann og vassdrag
Ravn og kråke -- dine beste venner. Kadavre og “fordervet mat “
Dine viktigste venner i en overlevelsessituasjon er ravn og kråker. De forteller deg med stor iver hvor det er mat å få. Du hører og ser dem på stor avstand.
Funn av kadavre, mat som andre har mistet, satt igjen på hytter du bryter deg inn i er sikreste måten å skaffe seg mat på i en overlevelsessituasjon.
Ravn og kråker er dyktige veivisere når det gjelder å finne kadavre. Er disse døde om vinteren og har frosset i løpet av timer etter at de har dødd, kan du trygt spise det etter en times koking. Unngå å spise innvoller og deler av kjøttet som har vært i kontakt med tarminnhold. Spis det som ravnen og kråka ikke klarer
Hjernen er ofte en del av kadaveret som ikke kråker og ravn kommer så lett til. Den inneholder mye fett og er grei næring. Selv om kadaveret er helt reinspist av åtselsfugler, slik at det bare er beingrinda igjen er det fortsatt mat til deg! Du kan spise beinmargen. Beinmargen finner du inne i de store knoklene. Dit kommer som regel hverken rev eller åtselfugler. Knus de store knoklene, pirk ut den geléaktige fettsubstansen og kok den. Beinmargen er feit og næringsrik, gir deg en fin metthetsfølelse, hever humøret, skaper optimisme og gir deg verdifull næring, selv om det egentlig er karbohydrater du vil ha.
Kommer du over ferske eller urørte kadavre av hjortedyr, bør du koke vominnholdet for å få tilgang til karbohydrater. Det er noe kroppen din virkelig trenger i en overlevelsessituasjon.
I fjæra kan du finne matvarer som har drevet i land eller fiskeslo. Som regel er dette spiselig etter en time eller to med koking. Unngå å spise fordervede innvoller. Det kan gjøre deg syk selv etter lang koking. Fiskehoder og særlig hjernen er fin mat. Jakt, fiske og fangst
Jakt, fiske og fangst kan du nærmest se bort fra i en overlevelsessituasjon. Du vet sikkert hvor vanskelig det å livberge seg på jakt, fiske og fangst under ordinære forhold. Du kommer til å bruke ti ganger så mye energi på å skaffe deg mat gjennom jakt som fangsten din kommer til å gi deg. Spesielt om du prøver deg på snare- og fellefangst. Våre forfedre som drev med jakt som en viktig del av levebrødet for å få mat konsentrerte dette til våren og forsommeren. Da kan du lykkes, men ikke om vinteren. Forfedrene våre drev med pelsdyrfangst om vinteren for å skaffe seg penger og byttemiddel. Ikke matauk.
Fangstmennene som drev med snarefangst etter rype drev ikke med dette for å få mat. De spiste ikke rypene! De fangstet for å bruke rypene som byttemiddel og for å skaffe seg penger! Derfor bør du bruke energien din til helt andre ting i en overlevelsessituasjon vinterstid. Dersom du er jeger og har våpen med deg skal du selvfølgelig legge ned det som dukker opp foran deg helt uavhengig av jakttider og jaktloven for øvrig. Det er bedre å risikere å miste jaktretten i fem år, få våpnet beslaglagt og få tyve tusen i bot -- enn å dø -- ikke sant?
Størst sjanse for å få vilt og fisk har du om du kommer deg ned til kysten. Der kan du felle måker, ærfugl, skarv, haveller og andre uredde sjøfugler det meste av vinteren. Her kan du også samle skjell på fjære sjø, finne ørelav, og plukke tang og tare. På fjellet og i skogen skal du ha bra mye flaks for å klare å dekke næringsbehovet ditt vinterstid.
I hytter du bryter deg inn i finner du ofte garn, line eller annet fiskeutstyr du kan bruke til å fiske sandskrubb, småsei og flyndre. Som agn kan du bruke skjell som du plukker på fjære sjø. Der det renner ut en bekk i en lun vik finner du ofte skjell. Kok skjellene. Magen din tåler høyst sannsynligvis ikke store mengder rå skjellmat. Vinterstid er det ikke farlig å spise skjell. Spis bare små mengder kokt skjellmat de første dagene. Magen din trenger tid til å venne seg til den nye kosten. Noen av oss er også allergiske mot skjellmat og kan bli alvorlig syke. Hytteinnbrudd
Vis meg det sted i Norge hvor det er mer enn 15 km i luftlinje til nærmeste hytte, gamme eller hus. Slike steder finnes sikkert, men det er ikke mange av dem. Særlig Nord for polarsirkelen er det rikelig med god utrustede buer, hytter, koier og naust. Hytteinnbrudd er det viktigste og oftest det eneste sikre hjelpemiddelet for å overleve vinterstid i Norge! Følg med i media så ser du. De som overlever, har som regel kommet seg inn i ei hytte.
Gutta på skauen under 2. Verdenskrig, såvel som folk som må overleve under ekstreme forhold i vår tid har et fellestrekk. De bruker innbrudd i hytter som det viktigste “survival” hjelpemidlet. Å la være å bryte seg inn i en hytte i en situasjon hvor det står om livet er som å sulte (fryse) ihjel foran brødboksen.
I hytta er det som regel ovn, tørr ved, mat, redskaper, fiskeutstyr og alt hva du trenger i en kritisk situasjon. I tillegg vil letemannskaper i en tidlig periode i søket etter det se etter deg i alle hytter i området. Etisk sett er dette helt akseptabelt under forutsetning av at du gjør opp for deg etterpå.
Svært få av oss har vært i en situasjon der vi har behøvd å gjøre innbrudd i ei hytte. Nå du gjør innbrudd er det viktig at du gjør det på en måte som ikke reduserer hyttas funksjon. Etter innbruddet må du kunne bruke hytta og fyre den opp slik at du kan hvile og holde deg varm. Letteste måte er som regel å bruke kniven til å fjerne kitt eller lister som holder vindusglasset på plass. Ta ut glasset, sett det forsiktig fra deg. Åpne vinduet, kryp inn. Åpne døra og sett glasset på plass igjen i vindusrammen. Dersom du knuser vidnuet, vil hytta ikke isolere så godt lengre og om det er uvær kan hytta blir fylles av snø. Altså - når du gjør innbrudd, ødelegg hytta så lite som mulig.
Har hytta vinduslemmer som er låst fra innsiden, har du et problem. Om du ikke klare å løsne disse kan du prøve å løsna inngangsdøra fra hengslene, gå inn gjennom gulvet eller inn gjennom ei loftsluke og så ned gjennom himlingen. Det viktige er at du ikke påfører hytta så mye skade at du ikke kan få varmet den opp skikkelig etterpå.
Når du først har kommet inn i hytta er det en livsviktig ting du må gjøre før du fyrer opp i ovnen. Kontroller at det ikke er snø i pipa eller ovenpå pipa. Om du fyrer opp med snø i pipa vil hytta bli fylt av røyk og være ubrukelig inntil du har luftt ut og fjernet snøen. Det verste er om det ligger snø oppå pipa. Det som da kan skje er at du får fyrt opp, laget mat og sovnet i hytta. Plutselig raser snøen som har ligget oppå pipa ned i pipa og tetter igjen, slik at hytta på minutter er fylt av røyk og karbonmonoksyd. Dette dreper deg! Nesten hvert år dør hytteturister i slike tragiske dødsfeller. La det ikke bli deg, når du først er kommet så nære redningen. Samme gjelder selvfølgelig med bruk av gasskokeapperater eller prismuser som er i hytta. Legg deg aldri til nå sove med kokeapparatet på.
Etter at du er kommet i sikkerhet tar du selvfølgelig kontakt med hytteeieren og gjør opp for deg. Blodsukkerkolaps
Kroppen bruker blodsukker som brennstoff. Om blodsukkernivået synker, synker også prestasjonsevnen raskt. Dersom dette nivået synker for raskt, og kroppens magasiner tømmes, kan du kollapse. Etter en stunds hvile og om mulig noe å spise og drikke, produserer kroppen nye forråd av blodsukker, og du er på hugget igjen. Om du ikke kjenner til denne funksjonen, kan det skremme deg ille. Overgang fra blodsukker- til fettforbrenning
Kroppen vil under store belastninger med middes belastning på ett eller annet tidspunkt gå over fra å forbrenne sukker til å forbrenne fett. Desto bedre trent du er, jo større intensitet klarer du å holde under fettforbreningen. Aerobics handler om langvarige belastninger med midels intensitet for å forbrenne fett. I en overlevelsessituasjon ønsker vi å utnytte samme effekten med med motsatt hensikt. -Å få kroppen til å holde ut lengst mulig. Mat-i-magen-depresjon
Når du har spist eller drukket mye, samles store blodmengder i bukhulen for å fordøye og transportere næringen ut dit den trengs. Du begynner da gjerne å fryse, føler deg skikkelig slapp, trøtt og ille til mote. Etter en stund er den viktigste delen av fordøyelsesprosessen gjort og du føler deg på ny opplagt og humøret kommer tilbake. Særlig om du har spist eller drukket noe som er kalt samles det mye blod i mageregionen, slik at du føler deg uvel. Smerter i føtter og ledd
Når kroppen er i aktivitet mye av døgnet blir den øm og sliten. Du får som regel alltid vondt i fotsålene, i leddene og ryggen. Dette er en normal reaksjon. Redselen og frykten du opplever i en overlevelsessituasjon gjør at du går og spenner deg. Det fører gjerne til smerter. Om du er kald kombinert med stor aktivitet gir dette også smerter. Som regel er dette ufarlig, og gir deg ikke varige men. Fettet brenner i karbohydratenes flamme
De fleste av oss har rikelig med fettreserver rundt på kroppen. Næring nok for mange uker. For å kunne nyttiggjøre seg fett trenger kroppen karbohydrater. Kroppen har små karbohydratreserver. Derfor er karbohydrater første prioritet næring. Karbohydrater finner vi alle typer kornprodukter. Brød, makaroni, spaghetti, osv. Vi finner det ikke i fett, kjøtt, og andre matvarer som vi skulle tro kroppen egentlig hadde trengt i en slik overlevelsessituasjon.
Huskeregelen er: “fettet brenner i karbohydratenes flammer” Ved kysten
Det er kun en naturtype som alltid kan gi deg mat om vinteren - KYSTEN. Her finner du ved til å gi deg varme, smelte vann og koke mat. Du kan plukke skjell på fjære sjø. Blant søpla på stranda finner du ting som kan brukes som kokekar, mer og mindre fordervet mat som har drevet i land. Med rett utstyr kan du fiske sandskrubb, småfisk og flyndre. Plukke ørelav som gir deg karbohydrater. Ørelav behøver du ikke lute ut slik du må med all annen lav. Den bør likevel forvelles (gis et oppkok) slik at kroppen lettere kan nyttegjøre seg næringen.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok
anmeldelse Bok&Media Google |
