|
|
Arkiv artikkel fra den xx-xx--199x
PASVIK -- VILLMARKAS SISTE SKANSE.
LIKE LANGT ØST SOM VÅRE GAMLE HANDELSBYER PETERSBURG OG ISTANBUL, MEN
LIKE LANGT SØR SOM TROMSØ OG BARDUFOSS LIGGER NORGES STØRSTE URSKOG OG I
EN PERIODE STO OGSÅ VÅR STØRSTE FURU HER. SAMMEN MED SVALBARD ER DETTE EUROPAS
SISTE STORE URØRTE VILLMARKSOMRÅDE. HER STÅR OGSÅ VERDENS NORDLIGSTE BARSKOG,
HVOR DET DRIVES KOMMERSIELL TØMMERDRIFT.
 |
Bamsen har slått en elg og oppsøker plassen jevnlig
resten av sommeren. Kadaveret er dekket med lyng og torv og er synlig
på lang avstand. |
Pasvik er en 120 km lang dal som ligger som en kile mellom Sovjet og Finland.
Ene siden av Pasvikelva er Norsk, den andre sovjetisk. Når sant skal sies
virker "elv" noe malplassert for det er mer snakk om en bred flod eller
en samling store innsjøer som bukter seg etter hverandre. Øvre Pasvik har
siden siste istid fått stå relativt upåvirket av våre «fremskritt» og er
derfor i disse dager viet stor nasjonal og internasjonal interesse.
 |
Bjørnespor er imponerende saker. Sporene etter
en voksen hannbjørn kan bli opp mot 30 cm. Dette er framfotsporet
etter en stor hannbjørn. |
Det er i gang et utstrakt arbeid for å få vernet det meste av de 25 sørligste
kilometrene av dalen i 2 adskilte verneområder. Det største området er den
63 km² Øvre Pasvik Nasjonalpark som skal utvides til omlag 200 km². Dette
området består til det halve av urskog og resten er myr og vassdrag. Det
andre området er Fjervann natturreservat som trolig vil komme i ordnede
former i løpet av -92/93. Dette prosjektet markerer en milepæl i internasjonalt
naturvernarbeid. Her har Norske og Sovjetiske miljøvernmyndigheter gått
sammen om å verne et unikt våtmarks- og skogområde på 176 km² hvorav omlag
19 km² ligger på norsk side av elva.
 |
Gunnar Kalliainen med vakuumpakket sikfilet.
Årlig produksjon de siste tre år på 10 tonn og med 20 t som mål.
Norges største kvitfiskeksportør! |
Treriksrøysa Nasjonalpark?
Pasvik huser ikke bare vår største urskog, den er også den vestligste utstikker
av verdens største sammenhengende barskogbelte, den Sibirske Taiga. Taiga
betyr kort og godt skog på Jakutisk. Dennes skogtypen består vesentlig av
gran, bjørk og furu og strekker seg fra Pasvik og langt i inn i Nord Amerika.
Taigaens vestlige deler har osp, mens den østlige del har innslag av lerk.
I tillegg til skog består Taigaen også av insektrike våtmarker og myrer.
I sør går den gradvis over i steppe, mens i nord grenser den skiftevis til
Ishavet eller tundra med permafrost. Sørlige deler av Pasvik omsluttes av
det Finske Vätsäri ødemarksområde. Et vernet område på 1555km². Som om ikke
det er nok har Russland drøftet mulighetene for å opprette et verneområde
for å ta vare på det særegene dyrelivet i et 200km² stort område langs Pasvikelva
rett sør for treriksrøya.
 |
Fra 50 til 150 kilo sik tar Gunnar opp daglig
når fisket er på sitt beste. |
Hardangervidda Nasjonalpark er på 3422 km², Saltfjellet er på 1840 km² mens
den vernede og foreslått vernede furuskogen på Taigaen vil utgjøre omlag
2131 km². I Europeisk sammenheng er det derfor et gigantisk skogkledd område
hvor den opprinnelige artsrikdommen av både planter og dyr blir sikret for
kommende slekter.
Det er luftet tanker om å opprette et trenasjonalt verneområde ved å slå
sammen Øvre-Pasvik Nasjonalpark, Vätsäri og Zakaznyk verneområde til en
nasjonalpark med felles eller koordinert administrasjon. Man tenker seg
muligheten for at besøkende skal kunne vandre i hele området og fritt krysse
grensen til både Finland og Russland. I dag kan bygdefolket fritt krysse
grensen mellom Norge og Finland, mens utenbygdsboende er henvist til Pilolaporten,
et ubetjent passeringsted i det ene hjørnet av Øvre-Pasvik Nasjonalpark.
Det er også mulig å besøke Russland, men da kreves visum og grensepassering
ved Storskog ved Kirkenes. Blir Treriksrøysa Nasjonalpark til en realitet
vil det vitne om romsligheten som også preger naturen i disse områdene.
 |
Det er mer enn 2400 vann med fisk i Pasvik, og
dermed 3 vann til hver innbygger i dalen. Friluftsliv er en selvfølgelig
del av fritiden til Pasvikdølene. |
Tilrettelegging for friluftsliv
I takt med den økte fritidsferdselen har Statens Skoger kommet godt
i gang med merking av løyper, og restaurering av tidligere tiders fangstanlegg,
skjeftegresshesjer og andre spor etter tidligere tiders fangst, skogsdrift
og reindrift. Et nett av ødemarkskoier er satt i stand og står åpne for
alminnelig ferdsel. Hyttene er forsynt med ved, dekketøy, sengebrisker og
hyttebok. Dette nettet fortsetter inne i Vätsäri ødemarksområde og det er
tilrettelagt for virkelig lange fot og skiturer fra hytte til hytte over
Taiga i Norge og Finland.
De mest beferdete områdene, til Ellenvannskoia og Treriksrøysa, er til stor
del klopplagt for å redusere slitasje og skader på den sårbare naturen.
Sår etter kjøretøyer og slitasjeskader etter fotturister bruker 20-30 år
på heles, så det er en forutsetning at forvaltningen er føre var. På finsk
side har klopplegging vært gjort gjennom mange år, og de eldste kloppede
stiene er nå nermest råtnet opp og er modne for utskifting.
 |
Kanotur på Ellenvann |
De fire store
Sør-Varanger er trolig eneste kommune i Norge som huser bjørn, jerv,
ulv og gaupe. Pasvik ligger som en smal kile mellom Russland og Finland,
så det er vanskelig å snakke om noen egentlig Norsk stamme, men spor eller
direkte observasjon er gjort av alle de fire store i inneværende år. I Pasvik
antas det at det holder til 5-10 bjørner, og i Vätsäri regner man med en
absolutt minimumsbestand på 1.7 bjørner pr 1000km². Det er helt unntaksvis
at man får se de store rovdyra. Allikevel er det i noen områder ikke langt
mellom utgravde mauertuer om våren og halvveis fordøyde bærruker om høsten,
som vitner om bjørnens skyggeaktige tilstedeværelse.
 |
Skogsfugljakt med Finsk Spets, Taigaens egen
hunderase |
Konsekvenser for Pasvikdølene
800 mennesker har sitt liv og virke i Pasvik. 22 familier driver med
melkeproduksjon og har over 410 melkekyr. For disse skaper EØS- og senere
EF-tilpassingen usikkerhet om framtida. 8 familier har sitt utkomme fra
en reinsflokk på omlag 6000 dyr og omtrent 20 familier er knyttet til skogsdrift
innen avirking, lafting av hus og hytter samt produksjon av porter, materialer
og suvenirer. Ellers er det offentlige arbeidsplasser knyttet til kraftverk,
folkehøyskole og miljøsenter/forsøksgård samt pendlere til Kirkenes, som
danner rammevilkårene for bosetningen langs Europas lengste blindveg. Med
skogsdrifta som en sentral arbeidsplass, får endrede rammevilkår store konsekvenser
for det lille samfunnet. Myndighetenes ønsker om å mer en tredoble det vernede
området er møtt med massiv motstand. Det er vel å bra å ha unik natur utenfor
stuedøra, men satt opp mot arbeidsplasser, avfolking og perspektiver om
at bygda blir enda mer avsides, er det letter å se begrensinger og ulemper
enn muligheter og utfordringer.
 |
I urskogen er det mange generasjoner skog samlet
på samme område. Undersøkelser lengre sør viser at artsmangfoldet
er 4 ganger større i urskogen enn i «drevet» skog. |
 |
En svanefamilie i Øvre Pasvik |
 |
En Finsk Spets som drikker i et skogstjern i
Pasvik |
 |
Det sies at trærne har mer grener på sørsiden.
Det beviser denne gammelfurua på Grenserabben til fulle |
 |
Skogstjern i Pasvik. |
|
Bok anmeldelse
Google Books
|