|
|
Arkiv artikkel fra den 25-03--1993
Pasvikdalen ?
 |
Saimakoia, en fredfylt plass med et uvanlig naturfenomen.
Her renner vannet begge veger og danner dermed et tydelig vannskille
mellom Skjellbekkvassdraget og Mallbekkvasssdraget
|
I 1927 ble Bouvetøya i Sydishavet annektert av Norge og ble dermed Norges
siste landvinning. Den landfaste del av vårt land fikk imidlertid sin siste
tilførsel så sent som i 1826. Det var vårt nordøstlige hjørne Sør-Varanger.
En kommune på størrelse med Vestfold fylke med omlag 9000 innbyggere. Lengst
i øst ligger Pasvikdalen. Den smale dalen strekker seg som en buffer mellom
Sovjet og Finland. Lengden tilsvarer Oslo -Hamar og dalen har omlag 800
innbyggere. Pasvikdalen ligger sør for Tromsø men like langt øst som Leningrad
og Istanbul. I Pasvik står solen i sør kl 1030. Pasvikdalen er 120 km lang
og opp til 35 km bred. Naboskapet på den andre siden av Pasvikelva har gitt
fxolket i Pasvikdalen verdenshendingene helt opp i fanget. Den Russiske
Tsar, den Russiske revolusjon, den finske vinterkrigen, Østfronten, den
kalde krigen, Tsjekkoslovakia 1968 og glasnost i dag. Dette er hendinger
som har grepet inn i en Pasvikdøls hverdag.
 |
Den værbitte Jossuikoia ved Storspurven har opplevd
mye. Området rundt Spurven brukes mye av Pasvikdølene.
|
Fram til 1826 tilhørte Pasvik det nordiske fellesdistrikt og ble forvaltet
av østsamene. At Pasvik i det hele tatt ble Norsk henger kanskje sammen
med et gjensidig ønske om gode og vennskapelig forhold mellom kong Karl
Johan og Tsar Alexander. Etter grenseoppgangen ble østsamene fordrevet eller
tvangsintegrert og Pasvikdalen er i dag til største delen befolket av etterkommere
av nybyggere fra Østerdalen og Finland.
 |
Over store områder i Pasvik er det aldri drevet
skogsdrift og tørrfuruene står som boliger for et variert dyreliv.
|
Da istiden gikk på hell for ca 7 500 år siden kom de første innflytterne
til et eldorado av vilt, havpattedyr, salt- og ferskvannsfisk. Helt fra
denne tiden har Pasvikområdet vært et møtested.
Her møttes steinalderkulturer fra øst, vest og syd. De utvekslet moter,
kunnskaper,teknikker og erfaringer. For 4000 år siden ble det handlet med
kamkeramikk fra Finland, ravsmykker fra Baltikum, flintpilespisser fra Russland,
stridsøkser og barberkniver fra Sverige, ski og båter fra Norge. I dette
grenselandet mellom øst og vest møttes kulturer og gav hverandre nye impulser.
Miljøet har vært kreativt og teknologisk langt fremme når vi vet at jernet
kom til disse traktene 800 - 1000 år før det ble kjent i Sør-Skandinavia.
 |
Pasvik har flere fiskevann enn innbyggere. Fisk
er det alltid nok av.
|
I dag er disse traktene igjen i fokus med glasnost og forurensing som hovedtema.
Her finner vi den siste europeiske rest av urørt og jomfruelig furuskog.
Her måles fortsatt distanser på barmark i antall dagsmarsjer, for veier
finnes ikke i de store skogene i grenseområdet. Pasvik er den østligste
utstikker av den sibirske Taiga, en grov oversiktlig barskog mye lik den
vi finner i Femunden og langs svenskegrensa i Trysil. Her er tyttebær, blåbær,
mygg og klegg i mengder som én ellers bare møter i gode skrøner. I disse
romslige skogene streifer fortsatt de store rovdyra naturlig omkring. Bjørnebestanden
er god selv om ulv og jerv er mer sjelden. Elg, gjess, svaner og storfugl
er tallrike, mens rådyr, bisam og mårhund hører til den mer eksklusive del
av faunaen. Her finnes en liten museart som lever av furubar og i løpet
av en vinter kan en familie snauspise en stor furu. Det flate terrenget
huser flere tusen rike fiskevann med ørret, røye, abbor, gjedde, sik, harr,
lake mm. Her finner botanikere en rekke planter som hører hjemme i Asia
og ikke i Europa. Dalen huser også restene av en sibirsk granskog som dominerte
mer i tidligere tider.
Pasvik er grenseland på mer en én måte!
 |
Kaffebål hører med til alle skogsturer i Pasvik.
|
Gjennom tre generasjoner vi drevet rovhugst, slik at den helt urørte del
av taigaen er redusert. Alikevel står det mer enn 100 km med "ekte" villmark
i et belte langs grensen mot Finland. Dette siste store urørte barskogområde,
fordelt mellom Norge, Finland og Sovjet, er sammen med Svalbard europas
siste store urørte naturområder. Det unike med Taigaen i Pasvik er barskogen
og dens fauna. Et stort sammenhengende barskogsområde lite påvirket av vår
"utvikling" i form av hytter, skogsbilveier, merkede stier, søppel og skogsdrift.
Dette området ligger så langt fra de norske og sovjetiske industriområder
at det fram til nå ikke er påvirket av forurensing. Pasvik har typisk innlandsklima
med lite nedbør. Sommertemeperaturer på over 30°
C og stabilt kaldt vinterklima med passe mye snø gjør dalen til et
spennende mål for fot- og skiturer. I kanten av Taigaene står en rekke tømmerkoier
som var i bruk under tømmerdriften. Disse står åpne og kan brukes av folk
på tur. Mange er ikke vedlikeholdt, men noen er satt i stand og benyttes
flittig av Pasvikdølene under turer, bærsanking eller jakt. Andre hytter
er satt i stand av Statens Skoger, Kirkenes og står åpne eller leies ut
til fordelaktige priser. Til tross for at det ikke er noe organisert tilbud
er forholdene åpne for hytte til hytte turer på den Sibirske Taiga i Pasvik.
Ingen av hyttene har mat, men de fleste har vedovn, sengebrisker og hyttebok.
Noen har også ved. Taigaen fortsetter på Finsk side av grensegjerdet. Grensen
kan krysses gjennom Pilolaporten i NV-hjørne av Øvre Pasvik Nasjonalpark.
Dette er det eneste stedet i Pasvik hvor grensen til Finland kan krysses.
På Finsk side finnes et nett av selvbetjeningshytter som muliggjør videre
fottur til Enaresjøen og mellomriksveien. Fra mellomriksveien går det buss
tilbake til Kirkenes.
 |
Den Sibirske Taiga er ypperlig for skiturer.
|
Tilreisende besøker gjerne Øvre-Pasvik Nasjonalpark. Det er bilvei til Sortbrystjern
og en velbrukt sti inn til Ellenvannskoia i kanten av Nasjonalparken. Lokalbefolkningen
starter gjerne turen fra Spurven ved Nordvestbukta, fra Skjellbekken ved
Elgryggen eller fra Sametti. Pasvikdalen er stor nok til alle og det er
mange gode alternativ til Nasjonalparken i høysessongen. En fredfylt plass
med et uvanlig naturfenomen er Saimakoia. Her renner vannet begge veger
og danner dermed et tydelig vannskille mellom Skjellbekkvassdraget og Mallbekkvasssdraget.Navnet
Skjellbekken kommer fra den vernede og ytterst sårbare bestand av ferskvannsmusling
som vassdraget huser.
Fra Kirkenes kommer man lettest til Pasvik med buss eller taxi. Bussen går
en gang pr dag. Til Kirkenes er fly oftest rimeligste alternativ og Oslo-Kirkenes
tur/retur kommer ofte under 2000,-.
 |
Bålstemning tidlig om våren i Pasvik.
|
Det er et prosjekt i gang for å sette et betydelig antall hytter i Pasvik
i stand. Prosjektet er fortsatt på ideè-stadiet og det kan gå noen år før
tilbudet er reelt.
Forutsetningen for tiltakene er at de retter seg mot det lokale friluftslivet
som ferdes til fots eller på ski. Alle hyttene ligger et stykke unna det
eksisterende løypenettet for snøscootere. Viser ellers til vedlagte skriv.
 |
Fra april av er det lyst det meste av døgnet
i Pasvik og nå er det tid for turer med bål og overnatting under
åpen himmel. |
Eksisterede tilbud som kan ha interesse for DNT er Svanvik:
Kafe & Camping med hytter og rom beliggende på Svanvik. Ca 40 sengeplasser.
Edith Randa`s Sommerkafe på Vaggetem. Utleie av sykler, kano, nistepakker,
turproviant. Kulinariske Pasvikspesialiteter og båttur på Pasvikelva. Utleie
av Statens Skogers hytter. Fra 90/90 kommer hun i gang med utleie av kampinghytter.
Nyttig kontakt før turer i Ø.Pasvik.
Statens Skoger v/ Hoffmann. All øde natur i Pasvik forvaltes av Statens
Skoger. Mange av hyttene leies ut direkte av Statens Skoger. Noen av hyttene
er leid ut til lokale næringsdrivende i Pasvik som igjen leier ut hyttene
videre. Statens Skoger formidler kontakt med disse. Skogsdriften i Pasvik
trappes suksesivt ned og skogsarbeiderne sysselsettes med å sette i stand/vedlikeholde
hytter, forsyne hyttene med ved mm.
Nyttige addresser: Edith Randa, 9927 Vaggetem, Tlf:
|
Bok anmeldelse
Google Books
|