|
Arkiv artikkel fra den
28-06--1991
RUSSISK KOLONISERING AV VARANGERFJORDEN
Russerkrabbe, kongekrabbe, Russian King
Crab eller Chatka (Paralithodes camtschatica) hører egentlig hjemme i nordlige
deler av stillehavet hvor det drives kommersiell fangst på den. Krabbekjøttet
selges i middels velassortert dagligvare-forretninger i hermetisk form under
navnet Russian King Crab eller bare Chatca.
Allerede i -30 årene begynte russerne forskning
på kongekrabbe i Moskva. Denne forskningen førte ikke fram før i begynnelsen
av -60 årene. I tiden 1960 - 1969 satte russerne ut 10 000 individer
på 1-3 år, 3000 voksne individer i alderen 6-16 år og 1.5 million larver
på Kola.
Krabbelarvene ligner overhode ikke på krabber,
men driver fritt omkring i havet som dyreplankton. Først senere i utviklingen
blir den et bunndyr. En del av Russerkrabbene i Varangerfjorden kan være
ført hit av havstrømmer fra Kola.
I januar 1977 ble den første kongekrabben
tatt i Norge. Den hadde gått seg fast i et kveitegarn i Klubbvika i Varangerfjorden.
Eksemplaret veide 6.3 kg. Kongekrabben ligner mye på vår vanlige Trollkrabbe.
Kongekrabben har langt kortere og buttere pigger og benene er kortere og
tykkere i forhold til kroppen enn hos trollkrabben.
Kongekrabben kan bli over 1.5 meter i diameter
og veie 12 kg. Den vokser langsomt og blir først kjønnsmoden i en alder
på 10-12 år men kan til gjengjeld bli opp til 30 år gammel. Kongekrabben
trives på dybder fra 5 til 300 meter og i vanntemperaturer på 2 til 7 grader.
Allerede i 1977 gjorde Russerne en henvendelse overfor havrettsminister
Jens Evensen om at Kongekrabben burde bli beskyttet mot kommersielt
fiske, noe den også er blitt. Etter det vi vet er kongekrabben / russerkrabben
ikke sett andre steder i Norge enn i Varangerfjordområdet.
Meget spesielt at grønlandselen kaster i
området.
RUSSERKRABBE
30 grader i skyggen flere dager på
rad. Folk i Pasvik og Kirkenes tilbringer tiden i solveggen og lar seg steke
i temperaturer som normalt er unevnelige i Finnmark. Det sibirske innlandsklimaet
har slått til for fullt.
Det er en utrivelig varm opplevelse å
iføre seg tørrdrakt, 4 lag varmt tø y, flaskesett og fangstnett, men det
gå r det og.
Dybdemåleren viser 20 meter. Er innerst
i Jarfjorden omlag 300 meter fra land og 4 km fra Sovjet. Sikten var bra
ved land men her nede er det rikelig med plankton. Ikke annet å vente
etter en uke med flott vær. Med sikt på 3-4 meter fø les det nesten
som å svømme i tynn spinatsuppe. Av dagslyset er det bare grønn- og
grå toner igjen.
Her skulle det i følge de innfødte være
rødlig "korallbunn" med gode forekomster haneskjell, men dengang ei. Her
er slambunn med forskjellige arter sjø anemoner. Flere arter sjø anemoner
er spiselige men jeg fristes ikke til å prøve. Uten kompass, på
flat bunn og dårlig sikt svømmer jeg sikkert bare i ring. Finner en svak
helning og konsentrerer på å følge den til land.
Da åpenbarer han seg i øyekroken. Oi for
en enorm krabbe (under vann ser alt en fjerdedel større ut)! Går automatisk
en meter høyere over bunnen, men krabben blir liggende urørlig. Kanskje
han ikke er sulten?
Svømmer ned og tar tak i den bakerste foten.
Krabben vrir på seg å prøver å få tak i meg med
en klo større en den som nå har tatt tak i hans bakerste ben. Heldigvis
er han ikke mer bevegelig enn krabber flest og jeg slipper å dra krokfinger
med ham. Sakte gå r vi til overflaten.
Har for vane å stoppe på noen
meters dyp og lytte etter båter. På varme dager som i dag er det stor
lystbåttrafikk selv i Finnmark. Hø rer en ilter på henger. Klarer aldri
å bedømme avstand eller retning, men gå r for sikkerhets skyld ned
til 5 meter for å vente litt. Etter få sekunder ser jeg båten
over hodet mitt. Den ville passert bare 2 meter ved siden av meg om jeg
hadde gått rett opp. Uforsvarlig å dykke uten båt på slike dager.
De færreste lystbåteiere kjenner til dykkerflagg og plassert i ei bjørk
på land 300 meter unna er det få som tar notis.
På land blir gigantkrabben behørig
målt, veid og fotografert. Lokalt kalles denne krabben for Russerkrabbe.
Kjøttet skal være av samme kvalitet som hummer. "Vingspenn på 119
cm, skjell på 21x23 cm og vekt på 5.1 kg gjø r dette til en
voksen kar. Kloen er utvilsomt i stand til å skape betydelig ubehag
for en finger eller en dykkerdrakt, så det er best å passe seg.
Årlig er det noen titalls eksemplar som
gå r seg fast i garn eller annen redskap i Varangerområdet. Det er få
dykkere i Norge som har sett Russerkrabben i sitt rette element. Fiskerne
hevder at bestanden øker fordi Russerkrabben trekker fra Sovjet og vestover
for å finne varmere vann.
(Opplysninger hentet fra boken Hummer og Krabbe - fra havbunnen til festbordet)
|