Arkiv artikkel fra den 28-06--1991 RUSSISK KOLONISERING AV VARANGERFJORDEN Russerkrabbe, kongekrabbe, Russian King Crab eller Chatka (Paralithodes camtschatica) hører egentlig hjemme i nordlige deler av stillehavet hvor det drives kommersiell fangst på den. Krabbekjøttet selges i middels velassortert dagligvare-forretninger i hermetisk form under navnet Russian King Crab eller bare Chatca. Allerede i -30 årene begynte russerne forskning på kongekrabbe i Moskva. Denne forskningen førte ikke fram før i begynnelsen av -60 årene. I tiden 1960 - 1969 satte russerne ut 10 000 individer på 1-3 år, 3000 voksne individer i alderen 6-16 år og 1.5 million larver på Kola. Krabbelarvene ligner overhode ikke på krabber, men driver fritt omkring i havet som dyreplankton. Først senere i utviklingen blir den et bunndyr. En del av Russerkrabbene i Varangerfjorden kan være ført hit av havstrømmer fra Kola. I januar 1977 ble den første kongekrabben tatt i Norge. Den hadde gått seg fast i et kveitegarn i Klubbvika i Varangerfjorden. Eksemplaret veide 6.3 kg. Kongekrabben ligner mye på vår vanlige Trollkrabbe. Kongekrabben har langt kortere og buttere pigger og benene er kortere og tykkere i forhold til kroppen enn hos trollkrabben. Kongekrabben kan bli over 1.5 meter i diameter og veie 12 kg. Den vokser langsomt og blir først kjønnsmoden i en alder på 10-12 år men kan til gjengjeld bli opp til 30 år gammel. Kongekrabben trives på dybder fra 5 til 300 meter og i vanntemperaturer på 2 til 7 grader. Allerede i 1977 gjorde Russerne en henvendelse overfor havrettsminister Jens Evensen om at Kongekrabben burde bli beskyttet mot kommersielt fiske, noe den også er blitt. Etter det vi vet er kongekrabben / russerkrabben ikke sett andre steder i Norge enn i Varangerfjordområdet. Meget spesielt at grønlandselen kaster i området. RUSSERKRABBE 30 grader i skyggen flere dager på rad. Folk i Pasvik og Kirkenes tilbringer tiden i solveggen og lar seg steke i temperaturer som normalt er unevnelige i Finnmark. Det sibirske innlandsklimaet har slått til for fullt. Det er en utrivelig varm opplevelse å iføre seg tørrdrakt, 4 lag varmt tø y, flaskesett og fangstnett, men det gå r det og. Dybdemåleren viser 20 meter. Er innerst i Jarfjorden omlag 300 meter fra land og 4 km fra Sovjet. Sikten var bra ved land men her nede er det rikelig med plankton. Ikke annet å vente etter en uke med flott vær. Med sikt på 3-4 meter fø les det nesten som å svømme i tynn spinatsuppe. Av dagslyset er det bare grønn- og grå toner igjen. Her skulle det i følge de innfødte være rødlig "korallbunn" med gode forekomster haneskjell, men dengang ei. Her er slambunn med forskjellige arter sjø anemoner. Flere arter sjø anemoner er spiselige men jeg fristes ikke til å prøve. Uten kompass, på flat bunn og dårlig sikt svømmer jeg sikkert bare i ring. Finner en svak helning og konsentrerer på å følge den til land. Da åpenbarer han seg i øyekroken. Oi for en enorm krabbe (under vann ser alt en fjerdedel større ut)! Går automatisk en meter høyere over bunnen, men krabben blir liggende urørlig. Kanskje han ikke er sulten? Svømmer ned og tar tak i den bakerste foten. Krabben vrir på seg å prøver å få tak i meg med en klo større en den som nå har tatt tak i hans bakerste ben. Heldigvis er han ikke mer bevegelig enn krabber flest og jeg slipper å dra krokfinger med ham. Sakte gå r vi til overflaten. Har for vane å stoppe på noen meters dyp og lytte etter båter. På varme dager som i dag er det stor lystbåttrafikk selv i Finnmark. Hø rer en ilter på henger. Klarer aldri å bedømme avstand eller retning, men gå r for sikkerhets skyld ned til 5 meter for å vente litt. Etter få sekunder ser jeg båten over hodet mitt. Den ville passert bare 2 meter ved siden av meg om jeg hadde gått rett opp. Uforsvarlig å dykke uten båt på slike dager. De færreste lystbåteiere kjenner til dykkerflagg og plassert i ei bjørk på land 300 meter unna er det få som tar notis. På land blir gigantkrabben behørig målt, veid og fotografert. Lokalt kalles denne krabben for Russerkrabbe. Kjøttet skal være av samme kvalitet som hummer. "Vingspenn på 119 cm, skjell på 21x23 cm og vekt på 5.1 kg gjø r dette til en voksen kar. Kloen er utvilsomt i stand til å skape betydelig ubehag for en finger eller en dykkerdrakt, så det er best å passe seg. Årlig er det noen titalls eksemplar som gå r seg fast i garn eller annen redskap i Varangerområdet. Det er få dykkere i Norge som har sett Russerkrabben i sitt rette element. Fiskerne hevder at bestanden øker fordi Russerkrabben trekker fra Sovjet og vestover for å finne varmere vann. (Opplysninger hentet fra boken Hummer og Krabbe - fra havbunnen til festbordet) | 
