Søndag 3. februar kom en hvalross
freidig svømmende til kaia på Nervei og begynte å beite fiskeslo. Ved nabokaia
ga den seg til å samle O-skjell som tok med opp i overflaten. Skiftevis
spiste den og skiftevis studerte den innbyggerne på Nervei, som etterhvert
samlet seg på kaikanten. Skjellene eller fiskehodene holdt den mellom framsveievene
mens den spiste. Hvalrossen var omlag 3 meter lang, hadde 2,5 cm tykke og
12-15 cm lange støttenner. Dyret var ungt, men trolig over 3 år. Vekten
kan ha vært i underkant av ett tonn. Da Arnulf Pettersen klatret ned i leideren
på kaikanten, svømte den raskt mot ham og strekte seg godt opp i vannet.
Arnulf fant det best med en rask retrett. Den store skjellspiseren ble betraktet
på 1 1/2 meters avstand, og den virket tillitsvekkende og godmodig, selv
om arten ellers har et heller broket rykte.
Mens Eivind og Arnulf tilbrakte kveldene
med å sløye fisk på fiskemottaket på kaia, kunne de høre hvordan hvalrossen
ufortrødent beitet 2-3 meter under dem. Av og til var den oppe og harket,
trakk frisk luft og betraktet de nysgjerrige tofotingene. For det meste
beitet den imidlertid helt uanfektet og ignorerte alt og alle. Det eneste
den ikke likte var når Arnulf lyste på den med lommelykten. Da lukket den
øynene og dykket. Når den var fornøyd med oppryddingen under kaia, bega
den seg til ankertauene til båtene på havna og trossene som forankret mærerene
i fiskeoppdrettet. Det kunne ses hvordan det rykket i fortøyningene etterhvert
som hvalrossen renset dem for skjell.
Mens hvalrossen beitet
på bunnen kunne man fra kaia se hvordan den trakk baksveivene innunder seg
og gikk omkring på 4 med fram og baksveiver. Mat som lå nede i sand og mudder
bre rotet fram med neseryggen. Hvalrossen spiser for det meste skjell som
den henter fra dybder helt ned til 80 meter. Forskerne vet svært lite om
hvalrossen. Man tror at den åpner og tar ut innholdet i skjellene med hydraulikk,
ved at skjellene puttes i munnen og suges åpne. Deretter suges innholdet
ut.
4 dager oppholdt hvalrossen seg rundt Nervei
i Langfjorden, en sidefjord til Tanafjorden i Ø.Finnmark. Nervei er en liten
fiskerboplass med omlag 40 innbyggere, de fleste av sjøsamisk opprinnelse.
Eneste kontakt med utenverdenen er telefon og lokalbåten som går 4 ganger
i uka.
Med omlag 10 års mellomrom blir det sett
hvalross i Finnmark. For omlag 10 år siden var det en som lå i fjæra
i Hammerfest i flere dager. På 1960 tallet ble en hvalross skutt i Gandvika
i Varangerfjorden og ytterligere noen år tidligere ble en hvalross skutt
på Reinøy utenfor Kirkenes. Hvalrossen er totalfredet og kan bli godt over
3.5 meter lang og veie ove 1.5 tonn. Støttennene kan bli over 30 cm. Som
regel overser den mennesker helt, men det går historier om at de kan være
olme. Det berettes historier om hvalrosser som legger støttennen over båtripa
i ren nysgjerrighet. Løsningen er da åta tak i tennene og løfte dem tilbake
til rett side av ripa. Dette går bra dersom man har votter på hendene. Dersom
man tar i hvalrosstennene med varme hender, blir hvalrossen redd og kan
velte båten, forteller historien. Spørsmålet er heller om man er kaldblodig
nok til å gjøre noe som helst med en så stor kar tett innpå.