|
| Arkiv artikkel fra den 26-03--1993 SKJEFTESLÅTT I PASVIKMed nykvesset ljå, vadebukser og vann til midt på brystet føler Trygg Hallen seg forsiktig fram på den muddermyke elvebunnen i Pasvik. Et lite feiltrinn og det er like mye vann inni vadebuksa som utenfor.
Pasvikfenomen
Med den kvasse ljåen jobber Trygg så vannspruten står. Slåtten går unna når reinskara er samlet for å slå skjefte i Pasvikelva. Skjeftegresset slås både fra båt og til fots. Gresset samles i lenser som trekkes til strandkanten. Derfra hesjes gresset som vanlig høy for frysetørking utover høsten. I Pasvik er skjefteslåtten til reinskara et sikkert høsttegn. Dette er en gammel tradisjon som Pasvikdølene er alene om i Norge. Både på Hedemarken og i Trøndelagsfylkene drives det tileggsforing av tamrein. Neiden har i de senere år også begynt å vinterfore, men Pasvikdalen er alene om gamle ubrudte tradisjoner med skjeftegress.
Lange tradisjoner
Ved Ellenvatnet er det flere steder store hesjer som var i bruk fram til på 60 tallet. I dag slås det meste av skjeftegresset langs Pasvikelven.
God økonomi
Resultatet av tileggsforingen med skjeftegresset vises i form av klart økte slaktevekter. Pasvikreinen har sammen med Hedemark- og Trøndelagsreinen den største slaktevekten i landet. Årskalver fra Pasvik har like stor slaktevekt som voksne dyr fra dårlige områder på Finnmarksvidda.
I dårlige år blir det også høy brukt som tileggsforing, men normalt fores det mest med skjeftegress
Det går forholdsvis mange kilo pr forenhet, men gresset er skånsomt mot reinmagen og inneholder mange stoffer som reinen trenger under tøffe vinterforhold.
Tammere rein
Reinen er så glad i skjeftegress at de kommer reinskara i møte når foringa tar til om vinteren. Dyrene forbinder reingjeterne med mat, og blir derved betydelig tammere. Her ligger mye av hemmeligheten bak foring med skjeftegresset. Ofte blir reinen stresset og uroet av folk og scootere slik at næringsbehovet øker. Med skjeftegresset etableres et tillitsforhold mellom reingjetere og rein slik at dyrene ikke blir uroet av reinskaras veiledning og tilstedeværelse. Med skjeftegresset lar flokken seg lettere og roligere lede til nye beiteområder slik at vekt og kondisjonstapet under harde vinterperioder minimaliseres.
Unngår store tap
Under særlig dårlige vintre tileggsfores det foruten med skjeftegress også med høy. Lengre sør brukes også pellets. Høyet må være av god kvalitet for ikke å skade den finstemte reinmagen. I perioder hvor reinen praktisk talt ikke finner næring er skjeftegresstilskuddet særs viktig. Dersom fordøyelsessytemet går tomt over lengre tid er det ikke i stand til å ta til seg næring når forholdene blir bedre.
Skjeftegresset som ikke inneholder de helt store næringsmengdene er skånsomt mot fordøyelsessystemet, slik at reinen hele tiden er i stand til å koble tilbake til naturlig beite når dette igjen blir tilgjengelig.
Vinterforing av elg?
Elgen er om sommeren også svært glad i skjeftgress. Skjeftegress finnes i rikelige mengder i vann og vassdrag over hele Pasvikdalen. Ved utvikling av mer effektive hjelpemidler for innhøsting, kunne det vært mulig å pålegge jaktlagene ådrive slått og foring med skjeftegress gjennom vinteren i sine respektive jaktvald. Derved kunne vi unngått vinteravskyting av elg, en usmakelig høstingsform som ingen ser seg tjent med. Vinterforing av elg kan forsvare en større elgstamme og gi dyr med bedre kondisjon og fruktbarhet, noe som vil komme hele kommunen og ikke minst elgskytterne tilgode.
Framsynt
De tidene hvor man kunne høste av naturen uten å så er nå forbi og det er ikke tilfeldig at de framsynte reineierne i Pasvikdalen produserer noe av det aller fineste reinskjøttet i Finnmark. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok
anmeldelse Bok&Media Google |
