|
|
Arkiv artikkel fra den 26-03--1993
SKJEFTESLÅTT I PASVIK
Med nykvesset ljå, vadebukser og vann til midt på brystet føler Trygg
Hallen seg forsiktig fram på den muddermyke elvebunnen i Pasvik. Et lite
feiltrinn og det er like mye vann inni vadebuksa som utenfor.
Pasvikfenomen
Med den kvasse ljåen jobber Trygg så vannspruten står. Slåtten går unna
når reinskara er samlet for å slå skjefte i Pasvikelva. Skjeftegresset slås
både fra båt og til fots. Gresset samles i lenser som trekkes til strandkanten.
Derfra hesjes gresset som vanlig høy for frysetørking utover høsten. I Pasvik
er skjefteslåtten til reinskara et sikkert høsttegn. Dette er en gammel
tradisjon som Pasvikdølene er alene om i Norge. Både på Hedemarken og i
Trøndelagsfylkene drives det tileggsforing av tamrein. Neiden har i de senere
år også begynt å vinterfore, men Pasvikdalen er alene om gamle ubrudte tradisjoner
med skjeftegress.
Lange tradisjoner
Ved Ellenvatnet er det flere steder store hesjer som var i bruk fram til
på 60 tallet. I dag slås det meste av skjeftegresset langs Pasvikelven.
God økonomi
Resultatet av tileggsforingen med skjeftegresset vises i form av klart økte
slaktevekter. Pasvikreinen har sammen med Hedemark- og Trøndelagsreinen
den største slaktevekten i landet. Årskalver fra Pasvik har like stor slaktevekt
som voksne dyr fra dårlige områder på Finnmarksvidda.
I dårlige år blir det også høy brukt som tileggsforing, men normalt fores
det mest med skjeftegress
Det går forholdsvis mange kilo pr forenhet, men gresset er skånsomt mot
reinmagen og inneholder mange stoffer som reinen trenger under tøffe vinterforhold.
Tammere rein
Reinen er så glad i skjeftegress at de kommer reinskara i møte når foringa
tar til om vinteren. Dyrene forbinder reingjeterne med mat, og blir derved
betydelig tammere. Her ligger mye av hemmeligheten bak foring med skjeftegresset.
Ofte blir reinen stresset og uroet av folk og scootere slik at næringsbehovet
øker. Med skjeftegresset etableres et tillitsforhold mellom reingjetere
og rein slik at dyrene ikke blir uroet av reinskaras veiledning og tilstedeværelse.
Med skjeftegresset lar flokken seg lettere og roligere lede til nye beiteområder
slik at vekt og kondisjonstapet under harde vinterperioder minimaliseres.
Unngår store tap
Under særlig dårlige vintre tileggsfores det foruten med skjeftegress også
med høy. Lengre sør brukes også pellets. Høyet må være av god kvalitet for
ikke å skade den finstemte reinmagen. I perioder hvor reinen praktisk talt
ikke finner næring er skjeftegresstilskuddet særs viktig. Dersom fordøyelsessytemet
går tomt over lengre tid er det ikke i stand til å ta til seg næring når
forholdene blir bedre.
Skjeftegresset som ikke inneholder de helt store næringsmengdene er skånsomt
mot fordøyelsessystemet, slik at reinen hele tiden er i stand til å koble
tilbake til naturlig beite når dette igjen blir tilgjengelig.
Vinterforing av elg?
Elgen er om sommeren også svært glad i skjeftgress. Skjeftegress finnes
i rikelige mengder i vann og vassdrag over hele Pasvikdalen. Ved utvikling
av mer effektive hjelpemidler for innhøsting, kunne det vært mulig å pålegge
jaktlagene ådrive slått og foring med skjeftegress gjennom vinteren i sine
respektive jaktvald. Derved kunne vi unngått vinteravskyting av elg, en
usmakelig høstingsform som ingen ser seg tjent med. Vinterforing av elg
kan forsvare en større elgstamme og gi dyr med bedre kondisjon og fruktbarhet,
noe som vil komme hele kommunen og ikke minst elgskytterne tilgode.
Framsynt
De tidene hvor man kunne høste av naturen uten å så er nå forbi og det er
ikke tilfeldig at de framsynte reineierne i Pasvikdalen produserer noe av
det aller fineste reinskjøttet i Finnmark.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|