|
|
Arkiv artikkel fra den 23-11--1991
Skogsarbeidere og næringsfiskeres syn på nasjonalparken og utvidelsen
 |
Pasvik er et godt sted å bo, og så fremt det
blir jobb å få blir jeg her, sier Arnfinn Kyrre. |
Arnfinn Kyrre, 6 ÅR I SKOGEN, KJØRING OG HUGGING.
-Parken er stor nok som den er. Noen annen hensikt med parken enn å bevare
gammel skog kan jeg ikke se, ettersom den huser lite vilt. Det kunne drives
en varsom form for skogsdrift også i det området som er vernet. Utvidelsen
av parken får neppe betydning for meg og min familie. Derimot vil andre
i Statens Skoger trolig bli berørt. Jeg tror ikke at en utvidelsen vil få
nevneverdige konsekvenser for resten av bygda, men vi må prøve å bevare
de arbeidsplassene vi har i dalen, for det blir stadig vanskeligere å skape
nye.Jeg har tro på at en større del av virket kan leveres stolpeanlegget
på Melkefoss i framtida. Pasvik er et godt sted å bo, og så fremt det blir
jobb å få blir jeg her.
|
|
Johan Tjelde mener at det står om arbeidsplasser
når enda mer av Pasvik skal båndlegges. |
Johan Tjelde, 42 ÅR SOM HOGGER I PASVIK
-Nasjonalparken er stor nok som den er. Utvidelsen fører til at det årlig
blir 3-4000 m³ mindre å hugge. Det kan sånn sett føre til at man snart blir
uten arbeid.
|
|
Morten Meslo har stiftet familie og bygd hus
i Pasvik. Fredningen tar fra oss noe av næringsgrunnlaget, men tilfører
Pasvik hverken arbeidsplasser eller nye muligheter. |
Morten Meslo, 4 ÅR I SKOGEN. KJØRING OG HOGGING.
-Utvidelse av nasjonalparken vil få konsekvenser for min familie. Jeg har
nettopp stiftet familie og bygd nytt hus i Pasvik, og det blir ikke stort
å leve av i en nasjonalpark. Jeg tror heller ikke det kommer fler folk til
Pasvik om parken utvides, så fra et nærings- og samfunnsmessig synspunkt
er videre vern til ulempe for bygda. Slik norske nasjonalparker og verneområder
er organisert er de rene utgiftsposter, og det er bygdesamfunnet Pasvik
som må betale største delen av regningen i form av redusert tilgang på skog
som kan avvirkes.
|
|
Juletrehogsten starter i oktober i Pasvik. Fra
venstre: Morten Meslo, Arnstein |
Arnstein Kalliainen, 8 ÅR I SKOGEN OG PARKOPPSYN I NASJONALPARKEN.
-Skogen i parken er eldre enn den utenfor, ellers er det liten forskjell.
Det er nesten mindre dyreliv i parken enn utenfor. Jeg ser ikke hensikten
med utvidelsen. Den vil blokkere alle utviklingsmuligheter i Pasvik både
når det gjelder malmforekomster, skogsdrift og mellomriksveg.
|
|
Kalliainen, Svend Randa, Johan Tjelde og Håkon
Mortensen. |
Håkon Mortensen, 45 ÅR MED TØMMERKJØRING MED REIN OG HEST SAMT SOM HOGGER.
-Det ble lovet 6 arbeidsplasser i forbindelse med opprettelsen Øvre-Pasvik
Nasjonalpark i 1970. Jeg ble lovt en av disse 6 arbeidsplassene. Vi fikk
arbeid i 1 mnd., så var det slutt. Vi ble lovet gull og grønne skoger i
forbindelse med opprettelse av parken, men i dag er det knapt en halv stilling
i forbindelse med oppsyn. Så langt virker myndighetene mer reale i forbindelse
med utvidelsen, ettersom vi ikke er lovet noen som helst erstatning for
ressursene som vi blir frarøvet.
Om 120 år vil det være omlag 10 ganger mer skog i Pasvik enn da skogsdrifta
startet. Da er det kanskje områdene med velpleiet skog som myndighetene
ønsker å verne. Det hevdes at skogsdrifta i Pasvik bare omfatter oss 7 hoggere,
men ringvirkningene gjør at mellom 20 og 30 i kommunen er sysselsatt med
kjøring, administrasjon og produksjon/foredling. Jeg har et håp om at vi
skal få et sagbruk til Pasvik, slik at bygda får råderetten over sine egne
naturressurser. Bare da kan verdiskapingen bli igjen i dalen. Det tror jeg
er eneste måte å skape framtidstro og en livskraftig bygd av Pasvik. Dalen
vår er stor og det er plass til både naturvernerne, skogsdrifta, reindrifta
og andre nærings- og særinteresser. De senere års utvikling holder på å
forgubbe Pasvik, men skogsdrifta har dype røtter i bygdefolket. Næringsgrunnlaget,
skogen, har vi fortsatt, så om vi ikke blir frarøvet ressursene, blir Pasvik
et godt sted å bo også i fremtiden.
|
|
Svend Randa med 36 år i skogen, skildrer hverdagen
gjennom lyrikk og diktning på fritiden. |
Svend Randa, HOGGER I 36 ÅR.
-Det utvidede barskogvernet i Pasvik vil berøre meg som alle andre.Når mer
enn 200km² i Pasvik vernes vil skogsdrifta avvikle seg selv i løpet av få
år, om vi fortsetter å ta ut samme kvantum som i dag. Selv med dagens virketilgang
tror jeg hogstkvantumet/avvirkinga i løpet av få år må reduseres. Om vi
hadde fått et sagbruk til dalen, slik at vi kunne få mer ut av ressursene,tror
jeg vi er langt hjulpen og godt berget. Det vil skape framtidstro og optimisme,
slik at vi kan få en større del av ungdommen til å bosette seg i dalen.
Sagbruket på Kirkenes er nok noe overdimensjonert etter min mening. Pasvik
alene klarer ikke å levere råstoff nok. Om vi får et riktig dimensjonert
sagbruk til dalen kan vi gå betydelig ned i hogstkvantum og samtidig øke
sysselsettingen og lønnsomheten. Med eget sagbruk kan vi hogge mindre men
sitte igjen med mer.
Naturvernerne har mye å lære av oss, og vi har mye å lære av dem, men jeg
synes miljøverninteressene har mistet evnen til å se helheten. De har låst
seg på sine særinteresser og tar for lite hensyn til at folk også skal arbeide
og bo i utkantsnorge. Miljøvern er blitt en mote, og moter går som kjent
over, i motsetning til skogsdrift som er en kontinuerlig prosess. Pasvik
har allerede i dag svært begrensede areal med tilstrekkelig storvokst skog,
men etter den foreslåtte utvidelsen av parken blir det små områder igjen
med stor nok skog for de nærmeste titalls år. Allerede dagens knappe ressurstilgang
fører til at vi noen ganger ser oss nødt til å ta ut mer enn vi egentlig
ønsker for å få endene til å møtes.
Ser vi 15 år bakover i bygdas historie og trekker denne utviklingen 15 år
framover, så vil det ikke være mange igjen her. I Pasviks sørligste grend
er jeg og min kone Edith de yngste og jeg er 52, så i Vaggetem er det lenge
siden ungdomslaget ble avviklet! Slik utviklingen har fortonet seg de senere
år, er jeg ikke lenger optimist på vegne av bygda vår.
Gunnar Kalliainen, DRIVER PASVIK FISKEMOTTAK OG HAR HOLDT PÅ SOM NÆRINGSFISKER
SIDEN 1982.
PASVIK FISKEMOTTAK ER NORGES STØRSTE EKSPORTBEDRIFT PÅ KVITFISK. DE
SISTE 3 ÅR HAR BEDRIFTEN ÅRLIG EKSPORTERT CA 10 TONN FILE AV KVITFISK. MÅLET
ER Å KOMME OPP I ÅRLIG PRODUKSJON PÅ 20 TONN FILE ELLER 48 TONN SLØYD FISK.
-I dag er Øvre-Pasvik Nasjonalpark sperret for motorisert ferdsel om vinteren.
Dermed er vi utestengt fra to store vassdrag hvor vi har næringsfisketradisjoner
som strekker seg mange hundre år bakover. Ved en utvidelse av nasjonalparken
vil enda flere vassdrag innlemmes og dermed opplever vi på ny at næringsgrunnlaget
for 3-5 fiskere, samt 2-3 vinterarbeidsplasser på fiskemottaket blir feid
vekk. Er muntlig blitt forsikret om at opprettelsen av Fjærvann naturreservat
i Pasvikelva ikke vil få konsekvenser for næringsfiske. Jeg tviler allikevel
på at det vil bli anledning til ferdsel, fiske og særlig motorisert ferdsel
i et naturreservat under vårtrekket og i hekketiden. I Vaggetem er yngste
yrkesaktive 52 år og i løpet av få år tror jeg bygda dør ut av seg selv,
i takt med at næringsgrunnlaget og råderetten over naturressursene tas fra
oss.
Park eller ikke?
I flere år har planene stått, vi er blitt
lei det går for smått.
Nå må det komme noe nytt på tapetet,
ellers så må vi begynne å lete.
Det tærer på krefter og arbeidshumør, dette
må vi få fram til disse i sør.
Saken skal behandles kanskje i år, skogsdriften
lider det kjennes sårt.
Store areal er nå lagt i bånd, så driften
må legges utenom.
Det skapes uro hos leder og arbeider, når
de nå etter driftene speider.
Vi som til daglig jobber i skauen, har
nok en gang fått et skudd foran baugen.
Budsjett og regnskap må gå i balanse, nok
en fare, driften kan stanse.
Det er trist karer det må jeg si, det
begynner å haste, vi har dårlig tid.
Hadde det gått an å snu litt på flisa, så de
der i sør, forsto denne krisa.
Da tror jeg de hadde tatt standpunkt på
flekken, og vi hadde sluppet med bare
skrekken.
For fugler og dyr har og forlatt stedet, de
forlot både egg og rede.
De dro til skoger og tjern lenger nede,
inntil ungskog, hvor de nå har sitt rede.
Det skapte uro hos fugler og dyr, men
dyra kan vandre og fugler fly.
For oss som har både hus og hjem, vi har
ikke mulighet til å følge dem.
Vi har bopel, så vi må bli, adresseforandring
ønsker ikke vi
Var det Vårherres mening det, da han
skapte skogen og disse tre, at skogen
skal stå der og råtne ned, ingen får
hogge en stamme til ved.
Stammer av tre kaster lange skygger,
mens stortinget sitter med saken og tygger.
Hva denne saken til sist fører med,
må Pasviks tømmerdrift trappes ned.
Svend Randa
Skogsarbeider i Pasvik
|
|
Pasvik ligger så langt øst at den huser en rekke
dyre- og plantearter som ikke er vanlig andre steder i Europa.
|
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
