|
|
Arkiv artikkel fra den 25-04--1997
Slusing i rom sjø
Del 2
Inn i røret
Torbjørn later som ingenting og åler seg fremover i røret til han når
inn til luka. Så er det min tur. Puster ut så langt det går for å tømme
lungene, åpner munnstykket og begynner å puste rent oksygen. Glidelåsen
i Vikingdrakten blir sjekket. Alle tetninger på oksygenapparatet kontrolleres,
videre at trykkutløsings ventilen er desarmert, at vestflasken er full og
montert riktig og til slutt at kompasskursen på navigasjonsplaten er riktig
innstilt.
En treliters pressluftflaske med Poseidon ventil legges inn i torpedorøret.
Sjefen for slusingen gir meg hammeren som jeg fester til håndleddet med
en snor. To av mannskapet tar tak i beina, og løfter meg opp slik at jeg
kan åle inn i det øverste torpedorøret. Om å gjøre å være forsiktig og ikke
rive hull i drakten eller skade apparatet som henger på magen. Åler innover
i det trange røret mens jeg skyver pressluftflasken foran meg. Går bedre
når knærne har kommet helt inn i røret. Etterhvert som jeg kommer innover
er det kun grønt lys fra Q-lighten som er tapet til munnstykket på ventilen.
Til slutt butter jeg mot svømmeføttene til Torbjørn.
Sjekker at hammeren er på plass. Skrur opp kranen på pressluft flasken og
sjekker at den virker. Venstre hånd holder om munnstykker med Q-lighten,
i tilfelle oksygenutstyret skulle slutte å virke. Da er det bare å skifte
til pressluft. Den andre hånden holder om den lille rustfrie hammeren. Har
trent på dette i en vannfylt tank på land, fra ubåten ved kai, men dette
er første gang i rom sjø — nå er det eksamen. Ble hengende litt fast i treningstanken
på land. Da var det like før klaustrofobien kom. Det går vel bedre nå.
Røret stenges
Hører grynting, stønning og prusting bak meg. Det er Pål som kommer
etter — makkeren min. Han dytter på mine svømmeføtter for å markere at han
er på plass. Hører at han sjekker pressluftflasken. Den virker hos ham også.
Så er det bare å vente på at Vilhelm skal bli klar. Fem minutter senere
senker stillheten seg i torpedorøret på tolv meters dyp i skjærgården et
stykke utenfor Haakonsvern.
Offiseren som er sjef for slusingen ber om avmelding.
— Én klar?
Torbjørn svarer med et bank med hammeren.
— To klar?
Jeg gir to gode bank med hammeren
— Tre klar?
Pål nøler litt for lenge.
— For no tull. En gang til!
Det kommer et bank fra Torbjørn, to fra meg, tre fra Pål og fire fra Vilhelm.
Bakre lem i røret lukkes. Det blir en hul stillhet i røret. Alle lydene
fra innsiden av ubåten er brått borte. Det grønnaktige skjæret fra Q-lighten
gir en uvirkelig stemning. Jeg sjekker enda en gang at hammeren fortsatt
ligger i den ene hånden, og at trykkluftventilen er på plass i den andre.
Les del 3 av artikkelen
|
Bok anmeldelse
Google Books
|