|
|
Arkiv artikkel fra den 25-04--1997
Slusing i rom sjø
Del 3
Spesiell cocktail
Lurer på hva de andre tenker. Albuene er nesten oppå svømmeføttene til
Torbjørn og bak meg ligger to mann. Alle fire er vi omgitt av en halv desimeter
herdet stål. Det verste som kan skje nå er at kalkboksen i oksygensvømmeapparatet
fylles med vann samtidig med torpedorøret. Kalk og saltvann gir førsteklasses
LUT, vi kaller det cocktail – en drink ingen av oss vil prøve.
Da er alternativet å gå over til å puste trykkluft. Skulle det skjære seg
med det også, er det kun en mulighet igjen. Febrilsk hamring med hammeren.
Ubåten vil da blåse alle tankene og gå i overflatestilling.
Det er enda en risiko. Under oksygensvømming holder vi oss alltid på seks
meter eller grunnere, for å unngå en slags epileptiske kramper som kan oppstå
når partialtrykket av oksygenet blir for stort. Jeg holder meg på 4½ meter
for så grunt er dette fenomenet aldri registrert. Under slusingen ligger
torpedorøret på tolv meter når vi forlater ubåten. Imidlertid er vi så kort
tid nede på denne dybden at sjangsen for å få disse epileptiske krampene
er minimale. I trykktank har vi tilbrakt langt tid helt nede på 20 meter
uten problemer, så det går vel bra denne gangen også.
Tenk om …..
Stillheten i rører brytes av en umiskjennelig susing av vann som renner
gjennom luftfylte rør. Et halvt minutt senere kjenner jeg hvordan vannet
renner inn i mansjetten på våthanskene. Hjertet banker raskere. Tenk om…..
Tenk om en av koblingene i oksygenapparatet har fått seg en trøkk mens jeg
ålte gjennom røret? Tenk om skinnene i bunnen av røret har skåret hull i
drakten på knærne uten at jeg har merket det gjennom den tykke vamsen? Vannet
har steget så mye at det dekker Q-lighten på toppen av pressluftventilen.
Om to, tre minutter har spørsmålene fått sine svar. Lurer på hva Torbjørn,
Vilhelm og Pål tenker på nå?
Bøyer refleksivt hodet litt bakover når vannet kommer opp til strupehodet,
men bakhodet butter mot taket i røret. Knyttet hånden om hammeren og pressluftmunnstykket
for å verifisere at de er der.
Vannet dekker hele maska nå. Pulsen roer seg litt. Alt ser ut til å virke.
Kjenner hvordan vannet gjør oss vektløse. Det er behagelig. Vamser og tykt
ullundertøy for dykking i januar blir vel varmt innendørs. Oksygenapparatet
som henger rundt halsen strammer ikke lenger. Nå er det mellom fem minutter
og 20 minutter til vi er ute av stålhvalens buk.
Les del 4 av artikkelen
|
Bok anmeldelse
Google Books
|