|
|
Arkiv artikkel fra den 05-09--1991
TAIGAEN I ØVRE PASVIK - ET FLERNASJONALT VERNEOMRÅDE
Taiga er Jakutisk og betyr skog. Taigaen er et barskogbelte som vesentlig
består av bjørk, gran, og furu. Dette jordens største sammenhengende barskogbelte
strekker seg fra Pasvikdalen (Norge) og Enare (Finland) i vest, gjennom
Sibir og inn i Nordamerika. Foruten skog består Taigaen av store myrstrekninger.
I vest inngår også osp, mens den østlige del har lerk. I sør går taigaen
gradvis over til steppe, mens i Nord grenser den enten til Ishavet eller
går over i tundra med permafrost. Disse øde områdene huser en lang rekke
pattedyr. Sommeren er kort og intensiv med en rikt og frodig fauna og her
finnes noen av Asias siste store livskraftige bestander av store rovdyr.
 |
Utgravde stubber, råtne trær og mauertuer
minner én jevnlig om bjørnens skyggeaktige tilstedeværelse. |
Vern med bred pensel!
Pasvik er den N.Ø begrensing av taigaen og i 1970 ble Pasvik Nasjonalpark
opprettet. Den er på 63 km² og kan vise til blokkmark, våtmark og barskog
som typisk er for Taiga. Parken planlegges nå utvidet til omlag 200km².
I tillegg er et felles Norsk-Sovjetisk verneområde på trappene i -92/-93,
som vil omfatte 176 km² hvorav 19 km² er i Norge. Dermed er det meste av
de 25 sørligste kilometrene av Pasvikdalen vernet mot naturinngrep. I tillegg
har Finland vernet et 1555km² stort område langs brorparten av den Norsk-Finske
grense i Pasvikdalen. Det store Vätsäri ødemarksområde vil nærmest omslutte
den etterhvert 200km² store Øvre-Pasvik Nasjonalpark. Langs Pasvikelva,
rett sør for Treriksrøysa planlegger Russerne et vernet område for å bevare
det rike dyrelivet. Zakaznyk verneområde vil bli på omlag 200km². Så her
vernes det med bred pensel!!
 |
Utgravde stubber, råtne trær og mauertuer minner
én jevnlig om bjørnens skyggeaktige tilstedeværelse. |
Større enn Saltfjellet
Taigaen danner, sammen med Svalbard, Europas siste store urørte naturområde.
Dette området ligger lenger syd en den Norsk-Svensk- Finske treriksrøysa,
men like langt øst som den gamle norske byen Istanbul og vårt gamle handelssentum
Leningrad/Petersburg. De foreslått vernede områdene omkring den Norsk-Sovjetisk-Finske
Treriksrøysa utgjør omlag 2131 km² med vernet Taiga. I Sammenligning er
våre største nasjonalparker Hardangervidda Nasjonalpark på 3422 km² og Saltfjellet
Nasjonalpark på 1840km².
 |
Vätsäri Nasjonalpark ligger inntil størstedelen
av den Nors-Finske grensen. Bygdefolket kan fritt krysse grensen
og vandre fritt i det store finske ødemarksområde. |
Tre nasjonal vandring?
I dag er det fri ferdsel mellom Øvre Pasvik Nasjonalpark og Vätsäri
ødemarksområde. Innenbygds boende kan fritt krysse grensen mellom Norge
og Finland, mens utenbygdsboende er henvist til å krysse gjennom den ubetjente
Pilolaporten i kanten av den nåværende nasjonalparken.
Brudd på denne bestemmelsen premierer den finske grensevakten med ublid
behandling og noen tusen i bot. Det er foreløpig ikke drøftet mulighetene
for å kunne vandre fra den Norske Nasjonalparken og inn i den Russiske,
men det er en av tankene bak samarbeidet som er i gang. Foruten det Norsk-Russiske
samarbeidet om å opprette Fjærvann Naturreservat i -92/-93, er det også
idéer om å opprette en «Treriksrøysa Nasjonalpark» som vil være en nasjonalpark
bestående av Øvre Pasvik Nasjonalpark, Zakaznyk verneområde og Vätsäri ødemarksområde.
Tanken bak er en samarbeidende forvalting og muligheter for fri ferdsel
nasjonalparkene i mellom. Det gir perspektiver om transnasjonal nasjonalparkvandring.
Perspektivene er, i likhet med naturen, romslig på Nordkalotten!
 |
Pilolaporten fotografert fra Finsk side. Det
grønne og kvite båndet på furua på Norsk side markerer grensen til
Nasjonalparken. Såfremt man ikke har med noe å fortolle kan alle
fritt krysse grensen Norge/Finland her. Nærmeste vei ligger omlag
en dagsmarsj unna. |
Delvis tilrettelagt
Disse nasjonalparkene er først og fremst opprettet med tanke på den,
i europeisk sammenheng unike naturen, men også med den forutsetning at folk
skal få oppleve særpreget i denne naturtypen. Langs stien til nasjonalparken
er det under restaurering anlegg som vil levendegjøre tidligere tiders fangst,
skogsdrift, reindrift og veidemannsliv i disse områdene. Staten Skoger har
restaurert et nett av åpne ødemarkskoier samt tømmerkoier for utleie. De
åpne koiene har ved, dekketøy,vedovn hyttebok og 2-6 sengeplasser. Utleiehyttene
har opptil 12 sengeplasser og er bedre utrustet, ofte med badstue. De to
eneste merkede og klopplagt ruten går fra Sortbrystjern og inn til den åpne
Ellenvannskoia i Nasjonalparken, samt fra Grensefoss og til Treriksrøysa.
I deler av Nasjonalparken er myndigheten noe betenkt pga av slitasje som
følge av den kanaliserte ferdselen. Derfor foregår en opprustning og tilrettelegging
av området, slik at det skal gi et bedre tilbud og bedre tåle bruken.
Fra Øvre-Pasvik nasjonalpark er letteste vei inn i Vätsäri forbi Ellenvannskoia
og til Pilolaporten. Vel inne i Finland er det fri ferdsel bortsett fra
det 2-3 km brede sperreområdet mot den Finsk - Sovjetiske grense. Dette
sperreområdet er merket med gule bånd på trærne. Ferdsel i sperreområdet
medfører sviende bøter og et ublidt møte med den Finske grensevakten. Fra
Pilolaporten er det omlag en dagsmarsj til nærmeste vei i Finland. Det finnes
blinkede stier, men disse krysses ofte av reinstråkk, blinkingen er tidvis
utydelig og stiene kan være vanskelige å se. Som på den norske delen av
Taigaen har det finske skogvesenet ødemarkskoier. Noen av koiene drives
i samarbeid med grensevakten. Hyttene har ved og dekketøy foruten hyttebok
og 2-4 sengeplasser. Hyttenettet er sammenhengende og det er ingen ting
i veien for å gjennomføre1-2 ukers hytte - til hytte tur gjennom dette spennende
og nesten upåvirkede området. Hyttenes funksjon i tillegg til å være for
vandrende folk, er også som sikringshytter for skogforvaltningens oppsyn,
reindriftsutøvere, grensevakta og andre som har næring i ødemarksområdene.
 |
Fra Vätsäri i Finland. et ødemarksområde på 1555
km² som grenser opp til størstedelen av den Norsk-Finske grense
i Pasvik |
Bjørn - Ulv -Jerv
På taigaen er det fortsatt sunne og livskraftige stammer av de store
rovdyra . I Pasvik antas det å være mellom 5 og 10 bjørner og i Vätsäri
området regner man med en absolutt minimumsbestand på 1,7 bjørner pr 1000
km². I vinter holdt en ulveflokk på 6 individer til sør i området i mer
enn en måned, og i tillegg ble det sett en enslig ulv. En reineier opplyste
at jerven tok mellom 20 og 30 reiner fra flokken hans i vår. Utgravde stubber,
råtne trær og mauertuer minner én jevnlig om bjørnens skyggeaktige tilstedeværelse.
Det er også mulig å besøke den Sovjetiske delen av Taigaen. I Sør-Varanger
er det flere reisebyråer og reiseselskaper som har spesialisert seg på turer
til Sovjet. Visum tar omlag 3 uker og grensepasseringen på Storskog ved
Kirkenes. Priretsnjy er nærmeste område som gir mulighet for fri ferdsel
med lokal guide. Her er det åpne koier og koier som Statens Skoger på Kola
leier ut.
 |
Fra Vätsäri i Finland. et ødemarksområde på 1555
km² som grenser opp til størstedelen av den Norsk-Finske grense
i Pasvik |
Ikke uten konflikter
Skogdrifta utgjør omlag 20 årsverk og ringvirkninger i en bygd med bare
800 innbyggere er betydelige. Med en gjenvekstperiode / omløpstid på omlag
150 år kombinert med konsekvensene etter drift uten økologiske hensyn i
mellomkrigstiden og under krigen, samt flatehogst til fram på -70 tallet,
består mye av den produktive skogen av foryngelsesfelt.
 |
Fra Vätsäri i Finland. et ødemarksområde på 1555
km² som grenser opp til størstedelen av den Norsk-Finske grense
i Pasvik |
Akropolis
Steile påstander fra miljøvernhold om «.... å drive hogst i de sub-arktiske
barskogene er som å male opp Akropolis til kalksteinmel» står mot dagens
ønske om å drive en bærekraftig utmarksforvaltning etter moderne flerbruksprinsipper.
Vernehensyn må forenes med behovet for en livskraftige bygd i en av Norges
"aller ytterste utkanter". En hogstflate i disse områdene trenger 4-500
år på seg før artsrikdommen og faunaen på nytt er gjenopprettet. Mer eller
mindre nødvendige forbud mot ferdsel i hekketiden, jaktforbud og restriksjoner
på næringsfiske i verneområdene skaper også konflikter med bygdefolket.
De ferreste er uenige i at områdene bør vernes for ettertiden. Det er først
når konsekvensene for næring og rekreasjon kommer, at det veies for og i
mot. Som regel er det bygdefolket som er den tapende part enten det er forurensing,
unødige naturinngrep eller vern av store områder.
 |
Fra den Sibirske Taiga i Pasvik. Taigaen er verdens
største sammenhengende skogbelte. Det strekker seg fra Pasvik i
vest , gjennom hel Sibir og langt inn i Amerika. Taiga er blanding
av glissen stor barskog og Våtmarksområder. |
|
Bok anmeldelse
Google Books
|