|
| Arkiv artikkel fra den 08-07--1996 TAIGAENS BJØRNER del 2Taigaens bjørner del 1 Taigaens bjørner del 3 Møte mellom isbjørn og brunbjørn? Om våren kommer tidlig, slik at bjørnen ikke lykkes med jakt på rein og elg og heller ikke finner kadavre etter vinteren, kan den legge ut på lange vandringer. 15. juni 1979 tøffet en fisker forbi en bjørn som lå i fjæra ved Ishavet og spiste av magesekken fra en hval som var drevet i land. I 1951 ble en isbjørn skutt på andre siden av Varangerfjorden, ca 25 kilometer fra dette stedet. I mai -86 så Gunnar Kristiansen en Isbjørn komme svømmende langs fjæra i Klubbvika langt inne i Varangerfjorden. På Kola står barskogen helt ut til ishavet og døde trær ligger veltet ut i havet. Novaja Semlja, som er isbjørnens hjemmeområdet, ligger ikke mer enn noen titalls mil vekk. Både brunbjørn og isbjørn kan legge ut på lange vandringer utenfor sine egentlige hjemmeområde om våren. Derfor forekommer det trolig møter mellom isbjørn og brunbjørn i disse områdene som danner grensen mellom Arktis og Taigaen. 7. august i 91 var en fisker med sin lille og sønn ute i Jarfjorden for å sikre seg vinterforsyningen av sei og torsk. De fikk se et stort svømmende dyr og kjørte mot det. De kom kloss opptil en svømmende bjørn som krysset en 1½ km bred fjord ytterst mot ishavet, så selv om bjørnen forbindes med de store skogene kan den opptre hvor som helst.  | Bjørnen er en dyktig slakter. Her har den nærmest flådd elgkalven. |
Hvalspisende brunbjørner Fra 1877 til 1904 ble det i Jarfjorden, en sidefjord av Varangerfjorden, brakt i land opptil 100 store hval i året. Hvalskrottene som ble liggende etter flensingen ble et utømmelig matfat for bjørnen, og på denne tiden var bjørnen langt vanligere ved kysten enn i barskogen i innlandet. Da hvalfangsten ble forbudt i 1904, forsvant matfatet og bønder som hadde husdyr i området ble gjennom flere år plaget med bjørn. Nesten 200 dager i hi I snitt går bjørnen i hi den 28. oktober og kommer ut den 20. april og er dermed i hiet 180-190 dager. Inngangen til hiet er 60-114 cm bredt, 40-70 cm høyt og 2-3 meter dypt avhenging av bjørnens størrelse. ¾ av hiene ligger i bakkeskråninger og en tredel er gravd ut under maurtuer, mens nesten halvparten av hiene er gravd ut under røtter. Felles for disse hi-typene er at de beskytter godt mot fuktighet og kulde. Det er også spesielt at samme hi praktisk talt aldri brukes til flere overvintringer og at nesten alle ligger i barskog. Noen ganger sover bjørnen rett på bakken, men som regel dekkes gulvet i hulen med ris, lyng og mose. Inngangen tetter bjørnen med ball av mose jord og ris før den legger seg til for vinteren. Hiet er gjerne gravd ut i løs gjord, uten for mye stein. Er det for mange steiner som kommer i veien under gravingen, finner bjørnen seg en ny hi-plass. Imidlertid kan steiner med vekt på opptil 75 kg lempes ut. Bjørnen bruker unntaksvis naturlige huler mellom steiner, ligger åpent i snøfonner eller under trær.  | Bjørnehunden fant elgen etter mer enn en kilometers marsj på overvær. |
Favoriserer kjøtt Bjørnen har et opertunistisk næringsvalg. Den foretrekker kjøtt om det er tilgjengelig, men klarer seg på en rekke næringsmidler. Om den ikke får tak i kjøtt blir den ufrivillig vegetarianer. Det er om våren at bjørnen har størst jaktlykke, og nesten halvparten av alt klauvviltet som bjørnen tar tas i april og mai. Elgjakt foregår ofte ved at bjørnen sniker seg på kloss hold av elgen og kaster seg over den. Noen standard jakt- og avlivingsmetode finnes ikke, men nesebitt er vanlig. Om nerven i snuten på sau ødelegges blir dyret bevisstløst, mister pustevnen og dør av oksygenmangel. Også elg blir gjerne lammet med nesebitt. Noen bjørner slår ryggen av på dyret. En bjørn knuser på et slag bogblad og ryggsøyle på en voksen ku med levende vekt på omkring ½ tonn! Om snøføret er slik at det bærer bjørnen men ikke rein og elg, kan den gjøre solide fangster. Ved Enare er det mange rapporter om bjørn som har slått 10 og 15 rein på under ett døgn. I Pasvik lykkes den som regel å felle flere elger under slike forhold.  | Om bjørnen feller mer mat enn den ønsker å spise på en gang, dekkes resten til med lyng og mose, slik at åtselfugler ikke skal komme til og «sladre» til andre store rovdyr. |
Taigaens bjørner del 1 Taigaens bjørner del 3 |
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok anmeldelse Bok&Media Google |