|
|
Arkiv artikkel fra den 08-07--1996
TAIGAENS BJØRNER del 2
Taigaens
bjørner del 1
Taigaens bjørner del 3
Møte mellom isbjørn og brunbjørn?
Om våren kommer tidlig, slik at bjørnen ikke lykkes med jakt på rein
og elg og heller ikke finner kadavre etter vinteren, kan den legge ut på
lange vandringer. 15. juni 1979 tøffet en fisker forbi en bjørn som lå i
fjæra ved Ishavet og spiste av magesekken fra en hval som var drevet i land.
I 1951 ble en isbjørn skutt på andre siden av Varangerfjorden, ca 25 kilometer
fra dette stedet. I mai -86 så Gunnar Kristiansen en Isbjørn komme svømmende
langs fjæra i Klubbvika langt inne i Varangerfjorden. På Kola står barskogen
helt ut til ishavet og døde trær ligger veltet ut i havet. Novaja Semlja,
som er isbjørnens hjemmeområdet, ligger ikke mer enn noen titalls mil vekk.
Både brunbjørn og isbjørn kan legge ut på lange vandringer utenfor sine
egentlige hjemmeområde om våren. Derfor forekommer det trolig møter mellom
isbjørn og brunbjørn i disse områdene som danner grensen mellom Arktis og
Taigaen. 7. august i 91 var en fisker med sin lille og sønn ute i Jarfjorden
for å sikre seg vinterforsyningen av sei og torsk. De fikk se et stort svømmende
dyr og kjørte mot det. De kom kloss opptil en svømmende bjørn som krysset
en 1½ km bred fjord ytterst mot ishavet, så selv om bjørnen forbindes med
de store skogene kan den opptre hvor som helst.
 |
Bjørnen er en dyktig slakter. Her har den nærmest flådd elgkalven. |
Hvalspisende brunbjørner
Fra 1877 til 1904 ble det i Jarfjorden, en sidefjord av Varangerfjorden,
brakt i land opptil 100 store hval i året. Hvalskrottene som ble liggende
etter flensingen ble et utømmelig matfat for bjørnen, og på denne tiden
var bjørnen langt vanligere ved kysten enn i barskogen i innlandet. Da hvalfangsten
ble forbudt i 1904, forsvant matfatet og bønder som hadde husdyr i området
ble gjennom flere år plaget med bjørn.
Nesten 200 dager i hi
I snitt går bjørnen i hi den 28. oktober og kommer ut den 20. april
og er dermed i hiet 180-190 dager. Inngangen til hiet er 60-114 cm bredt,
40-70 cm høyt og 2-3 meter dypt avhenging av bjørnens størrelse. ¾ av hiene
ligger i bakkeskråninger og en tredel er gravd ut under maurtuer, mens nesten
halvparten av hiene er gravd ut under røtter. Felles for disse hi-typene
er at de beskytter godt mot fuktighet og kulde. Det er også spesielt at
samme hi praktisk talt aldri brukes til flere overvintringer og at nesten
alle ligger i barskog. Noen ganger sover bjørnen rett på bakken, men som
regel dekkes gulvet i hulen med ris, lyng og mose. Inngangen tetter bjørnen
med ball av mose jord og ris før den legger seg til for vinteren. Hiet er
gjerne gravd ut i løs gjord, uten for mye stein. Er det for mange steiner
som kommer i veien under gravingen, finner bjørnen seg en ny hi-plass.
Imidlertid kan steiner med vekt på opptil 75 kg lempes ut. Bjørnen bruker
unntaksvis naturlige huler mellom steiner, ligger åpent i snøfonner eller
under trær.
 |
Bjørnehunden fant elgen etter mer enn en kilometers
marsj på overvær. |
Favoriserer kjøtt
Bjørnen har et opertunistisk næringsvalg. Den foretrekker kjøtt om det
er tilgjengelig, men klarer seg på en rekke næringsmidler. Om den ikke får
tak i kjøtt blir den ufrivillig vegetarianer.
Det er om våren at bjørnen har størst jaktlykke, og nesten halvparten av
alt klauvviltet som bjørnen tar tas i april og mai. Elgjakt foregår ofte
ved at bjørnen sniker seg på kloss hold av elgen og kaster seg over den.
Noen standard jakt- og avlivingsmetode finnes ikke, men nesebitt er vanlig.
Om nerven i snuten på sau ødelegges blir dyret bevisstløst, mister pustevnen
og dør av oksygenmangel. Også elg blir gjerne lammet med nesebitt. Noen
bjørner slår ryggen av på dyret. En bjørn knuser på et slag bogblad og ryggsøyle
på en voksen ku med levende vekt på omkring ½ tonn! Om snøføret er slik
at det bærer bjørnen men ikke rein og elg, kan den gjøre solide fangster.
Ved Enare er det mange rapporter om bjørn som har slått 10 og 15 rein på
under ett døgn. I Pasvik lykkes den som regel å felle flere elger under
slike forhold.
 |
Om bjørnen feller mer mat enn den ønsker å spise
på en gang, dekkes resten til med lyng og mose, slik at åtselfugler
ikke skal komme til og «sladre» til andre store rovdyr. |
Taigaens
bjørner del 1
Taigaens bjørner del 3
|
Bok anmeldelse
Google Books
|