|
| Arkiv artikkel fra den 20-03--1993 VILTLEVENDE HUNDER I FINNMARKArvo Sotkajervi har skutt adskillige ville eller viltlevende hunder. Disse hundene har levd i naturen over lengre tid eller kan også være født ville. Som regel er disse hundene svært Sibirske Laikaer og ser ofte ut som "mini ulver". Grensepolitiet varslet Arvo om at 2 hunder hadde krysset OVER til Pasvik ved Hestefossloken. Påen odde hadde de hadde drept og spist en reinskalv fullstendig. Det var bare noen skinnbuiter igjen. Arvo startet å spore ved kadaveret. Etter ganske få kilometer fikk han se dem løpe mot selve grensefossen. Dette var under den kalde krigen sliok at det var vær det særs stregnt med å skyte i retning av Sovjetunionen, og arvo kunne derfor ikke skyte. Dyrene satte fart sørover mot plassen hvor kadavert lå og fant støkte dem ut igjen på nytt fra plassen hvor de hadde gjemt seg. Da de løp ut fikk Arvo inn et godt skudd på den ene som tok godt litt langt bak på rygen. Skuddet laget et stor utgansår som rev med seg hele levren og mye innvooler. Den andre satte opp en stor fart og før Arvo var klar med neste skudd fra sin Krag rifle var den borte i et kratt. Hunden fortsatte nordover mot Nyrud. Over myrene tråkket denstadig igjennom, men Arvo lyktes alikelve ikke å ta den igjen. På Nyrud var den norske Grensekommiseren ute på ski med politi fra grensevakten. Hunden kom rett på komisærren og politiet, de ble stående å se på hverandre en stund. Kommisæren så ikke noe unormalt med hunden og regnet med at det var en jakthund som var kommet løs. Hunden snudde etter en stund og fortsatte tilbake i sine egne spor før den forsvant. Arvo kjøpte en hund fra finland som han mente skulle egne seg godt som reinhund. Tilbake i Norge dresserte ha hunden til å gjete rein, slik at den kunne snu reinflokken og hente inn dyr som forlot flokken. Senere byttet han bort hunden til Einar Bordi som var uten hund og hadde et stort behov. Einar Bordi lot hunden gå løs på tunet på Skrøytnes. En dag kom en Schaefer over Pasvikisen og vandret freidig over gårdstunet. Reinhunden slo uten videre følge med hunden og sammen begynte de effektivt å drepoe rein. De lyktes å drepe et betydelig antall kalver. En dag Arvo var på gjeting med kjørerein fant han det ene dyret etter det andre. Det var ikke spist mye på hvert dyr, så det var tydelig at disse hundene jaktet for jaktens syld. Arvo satte fast kjørereinene og gjorde oppbål på et høydedrag før han satte seg til med kikkerten. Etter en stund fikk han se hundene. Den lettbygde gjeterhunden løp i kapp reinen og stilte den. Når den tyngre og ganske sårbente scheferen kom etter bet den seg fast. Mens den ene hunden holdt reinskalven, spiste den andre på ryggen av kalven. I steden for å drepe dyret, spiste de av det inntil det døde. Arvo lot kjørerinene stå og tok skiene fatt med rifla over ryggen. Da han nærmet seg det stygge synet, ble en av hundene var ham og kom Arvo i møte. Arvo fikk se et skjellende hundehode over en stein, siktet mit i gapet og trakk av. Da han kom fram fikk han se sin egen hund ligge der. Schaeferen stakk av før Arvo fikk den på hold. Senere ble denn hunden avlivet i Munkelvområdet. Hytteieren hadde hørt om at det skulle være en vill hund i området, og da han fikk se den store hunden som jaget en reinflokk, hentet han rifla og felte hunden. I 46/47 kom det melidng om spor etter 2 ulver som hadde krysset Hestefossmyra. Arvo's far var på den tiden på i reinflokken. Han gikk til vanlig med en salonrifle med 22 Short, og dette mente han kunne være litt svakt dersom ulvene skulle begynne å forsyne seg av reinsflokken. Derfor tilbød grensepolitiet ham noen av de sterker 22LR. Da han kom til grensestasjonen fikk han en pakke med 50 patroner. Arvo's far innvente at dette var alt for mye, men grensepolitiet mente at det kunne trenges noen patroner. Det var jo bare 2 ulver og det får holde med 2 patroner mente allikevel Arvo's far. Ulvene kom ikke til reinsflokken og Arvo's far fikk aldri bruk for patronene. I stedet begynte arvo å spore. Etter ganske få timer fant han hundene som hadde tatt en kalv og holdt på spise av den. Da Arvo smøg seg på dem, ble de rolig stående åse på ham. Da han skjøt den ene, florsvant den andre, men kom etter kort tid tilbake for se etter sin følgesvenn. Da felte Arvo også den. Ved hauge ved spurvebekken var det 2 hunder som hadde kommet over den tidlige oktober/noveber isen. Det var lite snø og Arvo var tilkallt for å felle dyrene. Arvo gikk en runde mot Hallen og ned mot Spurvbekken for å ringe dyrene. Det var en gnistrende klar og kald høstdag. Helt uventet fikk Arvo se frostrøyk fra ånden på dyrene mot sola. Da han smøg nermere oppdaget han også nakkehårene til det ene av dyrene bak en tue. Arvo siktet i tuen litt under nakkehårene. Hunden bak tuen reiste seg aldri mer. Den andre hunden for imidlertid opp og løp i stor fart ut på Pasvikisen for å komme tilbake til Sovjet. Arvo fikk et vanskelig skudd på den flyktende hunden men traff den i foten. Dermed skiftet den kurs og la på vei mot stranden igjen. Hunden krøp under i en stor stein, og der lå den å freste og flekket tenner mot Arvo da han avlivet den. Begge hundene så ut som laikaer. Den ene var brun mens den andre var mer gråaktig og var av den typen som ble kalt gråschaefer eller russexhefer. Begge hundene var ulveaktige, og kunne vært ulvehybrider. Det ble sett spor etter store hunder ved Rovanjama og Leif Bedari fant ei hule med 2 hvalper. Leif beholdt den ene hvalpoen og dresserte dn som reinhund. Hunden fikk navnet Ruski, et navn som hendledet på hva slags opprinnelse hunden hadde. Ettersom hunden hadde brun pels heneldet navnet også på hundens farge. På finsk heter nemlig brunt Ruski. På syttitallet kom det igjen meldinger om 2 hundedyr som det var sett spor etter ved Gjøkåsen. Hermann Sotkajervi og Arvo fulgte sporene med Scooter til grensefossmyrene. Der lå dyrene og vilte midt på myra. Da de oppdaget jegerne satte de opp farten for å komme tilbake til sikkerheten i Sovjet, men Arvo lyktes å avskjære dem. Arvo kunne ikke skyte fordi han hadde fått fokksnø i sikte og løp på våpnet, mens Hermann som hadde sitt futteral fikk våpnet raskt skuddklart og felte begge dyrenen med 2 raske og velrettede skudd. den ene hunden var kvit og så ut som en samojed, mens den andre var brun med en kvit stripe over pannen.
Arvo mener det finnes en god stamme av ville hunder i Kola/Murmansk området. Villhundene utnytter den ledige nisjen i områder med lite ulv. I områder hvor ulv og hundr konkurrerer forekommer det at ulvene både dreper og spiser de langt unerlegne ville hundene. En hund kom over isen og hodt seg ved Børklund går i en måneds tid. Oppdaget den i midten av mai ved Bjørklund går. Prøvde å sette den i bånd, men kom aldri nermere enn 10 meter. Ronny Mathisen prøve å lokke den med sin egen hund, men den luktet lunta. Tuslet rundt husene og romesterte i en måndes tid. Ble venn med Ronnys Hund Tror det var en hvalp eller unghund. Ronny var engstelig den skulle jage kuene hans og bar om at den skulle skytes. Tor Wikan skjøt den, Den står nå utstoppen på Blindern
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok
anmeldelse Bok&Media Google |
