|
|
Arkiv artikkel fra den 20-03--1993
VILTLEVENDE HUNDER I FINNMARK
Arvo Sotkajervi har skutt adskillige ville eller viltlevende hunder.
Disse hundene har levd i naturen over lengre tid eller kan også være født
ville. Som regel er disse hundene svært Sibirske Laikaer og ser ofte ut
som "mini ulver".
-
Grensepolitiet varslet Arvo om at 2 hunder hadde krysset OVER til
Pasvik ved Hestefossloken. Påen odde hadde de hadde drept og spist en
reinskalv fullstendig. Det var bare noen skinnbuiter igjen. Arvo startet
å spore ved kadaveret. Etter ganske få kilometer fikk han se dem løpe
mot selve grensefossen. Dette var under den kalde krigen sliok at det
var vær det særs stregnt med å skyte i retning av Sovjetunionen, og
arvo kunne derfor ikke skyte. Dyrene satte fart sørover mot plassen
hvor kadavert lå og fant støkte dem ut igjen på nytt fra plassen hvor
de hadde gjemt seg. Da de løp ut fikk Arvo inn et godt skudd på den
ene som tok godt litt langt bak på rygen. Skuddet laget et stor utgansår
som rev med seg hele levren og mye innvooler. Den andre satte opp en
stor fart og før Arvo var klar med neste skudd fra sin Krag rifle var
den borte i et kratt. Hunden fortsatte nordover mot Nyrud. Over myrene
tråkket denstadig igjennom, men Arvo lyktes alikelve ikke å ta den igjen.
På Nyrud var den norske Grensekommiseren ute på ski med politi fra grensevakten.
Hunden kom rett på komisærren og politiet, de ble stående å se på hverandre
en stund. Kommisæren så ikke noe unormalt med hunden og regnet med at
det var en jakthund som var kommet løs. Hunden snudde etter en stund
og fortsatte tilbake i sine egne spor før den forsvant.
-
Arvo kjøpte en hund fra finland som han mente skulle egne seg godt
som reinhund. Tilbake i Norge dresserte ha hunden til å gjete rein,
slik at den kunne snu reinflokken og hente inn dyr som forlot flokken.
Senere byttet han bort hunden til Einar Bordi som var uten hund og hadde
et stort behov. Einar Bordi lot hunden gå løs på tunet på Skrøytnes.
En dag kom en Schaefer over Pasvikisen og vandret freidig over gårdstunet.
Reinhunden slo uten videre følge med hunden og sammen begynte de effektivt
å drepoe rein. De lyktes å drepe et betydelig antall kalver. En dag
Arvo var på gjeting med kjørerein fant han det ene dyret etter det andre.
Det var ikke spist mye på hvert dyr, så det var tydelig at disse hundene
jaktet for jaktens syld. Arvo satte fast kjørereinene og gjorde oppbål
på et høydedrag før han satte seg til med kikkerten. Etter en stund
fikk han se hundene. Den lettbygde gjeterhunden løp i kapp reinen og
stilte den. Når den tyngre og ganske sårbente scheferen kom etter bet
den seg fast. Mens den ene hunden holdt reinskalven, spiste den andre
på ryggen av kalven. I steden for å drepe dyret, spiste de av det inntil
det døde. Arvo lot kjørerinene stå og tok skiene fatt med rifla over
ryggen. Da han nærmet seg det stygge synet, ble en av hundene var ham
og kom Arvo i møte. Arvo fikk se et skjellende hundehode over en stein,
siktet mit i gapet og trakk av. Da han kom fram fikk han se sin egen
hund ligge der. Schaeferen stakk av før Arvo fikk den på hold. Senere
ble denn hunden avlivet i Munkelvområdet. Hytteieren hadde hørt om at
det skulle være en vill hund i området, og da han fikk se den store
hunden som jaget en reinflokk, hentet han rifla og felte hunden.
-
I 46/47 kom det melidng om spor etter 2 ulver som hadde krysset Hestefossmyra.
Arvo's far var på den tiden på i reinflokken. Han gikk til vanlig med
en salonrifle med 22 Short, og dette mente han kunne være litt svakt
dersom ulvene skulle begynne å forsyne seg av reinsflokken. Derfor tilbød
grensepolitiet ham noen av de sterker 22LR. Da han kom til grensestasjonen
fikk han en pakke med 50 patroner. Arvo's far innvente at dette var
alt for mye, men grensepolitiet mente at det kunne trenges noen patroner.
Det var jo bare 2 ulver og det får holde med 2 patroner mente allikevel
Arvo's far. Ulvene kom ikke til reinsflokken og Arvo's far fikk aldri
bruk for patronene. I stedet begynte arvo å spore. Etter ganske få timer
fant han hundene som hadde tatt en kalv og holdt på spise av den. Da
Arvo smøg seg på dem, ble de rolig stående åse på ham. Da han skjøt
den ene, florsvant den andre, men kom etter kort tid tilbake for se
etter sin følgesvenn. Da felte Arvo også den.
-
Ved hauge ved spurvebekken var det 2 hunder som hadde kommet over
den tidlige oktober/noveber isen. Det var lite snø og Arvo var tilkallt
for å felle dyrene. Arvo gikk en runde mot Hallen og ned mot Spurvbekken
for å ringe dyrene. Det var en gnistrende klar og kald høstdag. Helt
uventet fikk Arvo se frostrøyk fra ånden på dyrene mot sola. Da han
smøg nermere oppdaget han også nakkehårene til det ene av dyrene bak
en tue. Arvo siktet i tuen litt under nakkehårene. Hunden bak tuen reiste
seg aldri mer. Den andre hunden for imidlertid opp og løp i stor fart
ut på Pasvikisen for å komme tilbake til Sovjet. Arvo fikk et vanskelig
skudd på den flyktende hunden men traff den i foten. Dermed skiftet
den kurs og la på vei mot stranden igjen. Hunden krøp under i en stor
stein, og der lå den å freste og flekket tenner mot Arvo da han avlivet
den. Begge hundene så ut som laikaer. Den ene var brun mens den andre
var mer gråaktig og var av den typen som ble kalt gråschaefer eller
russexhefer. Begge hundene var ulveaktige, og kunne vært ulvehybrider.
-
Det ble sett spor etter store hunder ved Rovanjama og Leif Bedari
fant ei hule med 2 hvalper. Leif beholdt den ene hvalpoen og dresserte
dn som reinhund. Hunden fikk navnet Ruski, et navn som hendledet på
hva slags opprinnelse hunden hadde. Ettersom hunden hadde brun pels
heneldet navnet også på hundens farge. På finsk heter nemlig brunt Ruski.
-
På syttitallet kom det igjen meldinger om 2 hundedyr som det var
sett spor etter ved Gjøkåsen. Hermann Sotkajervi og Arvo fulgte sporene
med Scooter til grensefossmyrene. Der lå dyrene og vilte midt på myra.
Da de oppdaget jegerne satte de opp farten for å komme tilbake til sikkerheten
i Sovjet, men Arvo lyktes å avskjære dem. Arvo kunne ikke skyte fordi
han hadde fått fokksnø i sikte og løp på våpnet, mens Hermann som hadde
sitt futteral fikk våpnet raskt skuddklart og felte begge dyrenen med
2 raske og velrettede skudd. den ene hunden var kvit og så ut som en
samojed, mens den andre var brun med en kvit stripe over pannen.
Arvo mener det finnes en god stamme av ville hunder i Kola/Murmansk
området. Villhundene utnytter den ledige nisjen i områder med lite ulv.
I områder hvor ulv og hundr konkurrerer forekommer det at ulvene både
dreper og spiser de langt unerlegne ville hundene.
-
En hund kom over isen og hodt seg ved Børklund går i en måneds tid.
Oppdaget den i midten av mai ved Bjørklund går. Prøvde å sette den i
bånd, men kom aldri nermere enn 10 meter. Ronny Mathisen prøve å lokke
den med sin egen hund, men den luktet lunta. Tuslet rundt husene og
romesterte i en måndes tid. Ble venn med Ronnys Hund Tror det var en
hvalp eller unghund. Ronny var engstelig den skulle jage kuene hans
og bar om at den skulle skytes. Tor Wikan skjøt den, Den står nå utstoppen
på Blindern
|
Bok anmeldelse
Google Books
|